Det er mandag. Det er ny uke, og det er lenge til helg igjen. Det er lett å få litt følelse av blåmandag. Jeg må vel snart sette meg i bilen for å kjøre på jobb. Da kan må la tankene løpe fritt en liten stund, og kanskje kan man drømme seg bort til flotte kjøreturer med bobilen Bob, da man hadde ferie, og om det var mandag, så var det ikke blåmandag, men en ny dag for å samle flotte ferie-opplevelser.
Ja, det har vært mange fine turer med bobilen Bob. En av de absolutt mest spektakulære er så utvilsomt Tindevegen. Vi var her sommeren 2020. Tindevegen er fjellvegen mellom Øvre Årdal og Turtagrø (32 km) som fører en fra Sognefjorden til Jotunheimen. Vi hadde ikke så mye kjennskap til tindevegen da vi ankom Øvre Årdal, og kunne vagt erindre å ha hørt at denne veien også kunne ta oss videre til Lom, som delmålet vårt var denne dagen, så vi svingte inn, på Tindevegen. Gps’en som har tatt Bobs lengde og bredde med i betraktningen før den anbefaler kjøreruter, ropte høyere og høyere “snu, ta en u-sving” og lignende, og var vel egentlig i ferd med å løpe helt løpsk. Hadde gps’en vært kjøpt på yttersida av Senja, så hadde den nok bedt oss om å snu ved bruk av gloser og vokabular som hadde gjort at vi antakelig hadde snudd, eller om så prøvd. Men egentlig, da vi hadde svingt inn på Tindevegen, var det for sent å angre. Ingen snuplasser oppover knappenålsvingene fra Øvre Årdal. Det var smalt og det var bratt og Bob har aldri kjørt så lenge i førstegir, hverken før eller etter. Vi må rette en stor takk til høyere makter for at vi ikke møtte noen på vei oppover i de knappeste og bratteste svingene. Jeg tenkte at møter vi noen her, så er det slutt – i tilfelle kunne vi ringe helikopter som kunne komme og heist oss ut fra disse fjellmassivene. Etterhvert kom vi nå opp på fjellet og for en fantastisk kjøretur, oppover bakker og berg, rundt tinder og så ned til Turtagrø, før vi fortsatte over Sognefjellet til Lom. En spektakulær kjøretur i vill og vakker norsk natur, og for en sjåfør med lett høydeskrekk, et virkelig adrenalinkick! Det skalv i pedalfoten til tider, oppover fjellet fra Øvre Årdal, uvissheten om det kanskje kunne være et 500 meter høyt stup bak den tinden der vi ikke så mer av veien, og når vi manøvrerte Bob uti grøfta, og vel så det, i møte med andre Bob’er eller Bodil’er som også hadde forvillet seg opp i den norske fjellheimen. Bob har kjørt på tindevegen, og han kom seg helberget ned fra fjellet. For en opplevelse!!!
Kjøreturen til jobb er mindre spektatulær, men den må gjennomføres. Det er ingen bønn. Hverdagen kaller. Ny dag på jobb! Ha en fin uke alle sammen! Høres i morgen;)
https://www.facebook.com/bobilbobben
https://www.instagram.com/bobilbobben/
