Happy Halloween!

Klar for halloween i dag!  Jeg liker halloween.  Det er en ekstra festdag.  Jeg liker festdager, om så bare fest for den saks skyld.  Det blir en hverdag mindre, og de som er mest glad i hverdagene klarer seg godt for det om det blir en dag mindre, for det er så mange hverdager gjennom året uansett.  Helt topp med en dag utenomdetvanlige i høstmørket.  Jeg ser for meg blodpudding til middag i dag, eller blodpannekaker.  Skyller ned med en Bloody Mary!

Yngste datter har forresten bakt heksefingre til halloween.  Hun er en liten hobbybaker og deler gjerne oppskrifta med de som kan tenke seg å lage en heksefinger eller to.

Så skal vel ungene ut å gå halloween sammen med vennene sine i dag. Det er en fin ting.  De får med seg hjem en masse godteri, og de klarer sjelden å spise alt sammen, så det pleier å bli litt godtegilde for far og mor i ettertid.  Jeg sender dem selvsagt ut for å gå julebukk også når den tid kommer.  Rent taktisk kan det være lurt å ikke sende ungene ut i for skummelt antrekk når godteriet skal samles inn.  Gamle damer og sarte sjeler kan jo lett komme til å låse døra og gjemme seg i kjelleren hvis de plutselig ser djevelen selv, i full mundur, stå der ute på trappa og ønske seg en åpen dør.  Man kan vel kle seg ut som man selv vil:)

Ja, det blir altså gjerne litt godteri til overs for far og mor, og da må man jo ha noe å drikke til, så ut på kvelden er det vel på tide at far i huset finner frem karaffelen og tar seg en tur ut får å gå hallo! vin? han også.  Det er selvsagt lurt å ha med seg den største karaffelen, og halloween-hunden.  Ikke dumt å ha med seg en hund på veien som kan passe på husfar akkurat på denne skumle dagen! Happy Halloween! 

 

 

 

 

 

 

Er alle minner verneverdige? Nei, så visst ikke!!!!! En lørdag hjemme i Liveien!

Gamle “minner” dukker gjerne opp igjen, for eksempel på facebook, også når man hadde trodd at man hadde fortrengt de.  Jeg vil tenke at ikke alle minner er verneverdige, noe kan man godt la gå over i glemmeboken:  https://www.facebook.com/700795900/videos/10157338038840901/

I kveld skal vi forresten kose oss hjemme og se på skal vi danse.  Det er bare flinke dansere igjen i konkurransen, og det gjør jo programmet mye mindre underholdende, men skal nå følge med og se hvordan det går.  Jeg har tenkt å forholde meg rolig, sitte i sofaen og bare se på.

Ellers er planen å spise sushi i kveld, levert fra Vinbanken (www.facebook.com/vinbanken/).  De har jo besøk av Lovundkokken i helga, og de lager nydelig sushi.  Det blir et virkelig gastronomisk høydepunkt.   Før sushien skal inntas blir det kakebaking i ettermiddag er planen.  Forrige lørdag lagde min eldste datter kaken på bildet, en pinnsvin-kake.  Vi som bor her oppe i Troms møter sjelden på pinnsvin i skogen, men når jeg kikker på den pinnsvin-kaka, blir jeg mer og mer trygg på at jeg ikke har noe spesielt sterkt ønske om å møte på et pinnsvin i skogen i virkeligheten.  Jeg har forresten tenkt meg ut på joggetur i dag, den joggeturen blir langs veien, ikke opp i skogen, har jeg funnet ut.  Angående kakebakinga, siden det jo er Halloween-helg må vi vel se om vi kan lage noe enda skumlere enn en pinnsvin-kake, men det er jo ikke sikkert at det blir så lett.

Skulle det forresten ringe på døra i disse halloween-tidene, og om den som står der ute er en varulv, ei heks, mannen med ljåen, et troll, noen smådjevler, eller flere av disse i kombinasjon, så er det alltid betryggende å vite at vakthunden vår, trolig verdens minste i så måte, vil gjøre sitt ytterste for å fortelle oss at noen har ringt på døra, slik at vi bare ikke slipper inn hvem og hva som helst i disse dager.  Miniatyrvakthunden bjeffer høyt, skjærende og uten pause, så det går gjennom marg og bein, og det vil nok være lett å overbevise mannen med ljåen om å la oss beholde godteriet vårt, gå til neste hus og få godteri der, og heller komme tilbake til sommeren når vi mer kunne trenge hans hjelp til å stelle i hagen med litt sånn forskjellig.  Hurra for superhunden Picasso Kristensen!!!  Og vi gjør oss klar for lørdagskveld i Liveien;)

 

Endelig freddan!!!

Alltid deilig med helg etter jobb-uke.  Og nå blir det jo Halloween-helg også.  Er nok av hverdager, så ønsker selvsagt velkommen en ekstra festdag.  Og så er det jo alltid gøy å kle seg ut litt – jeg har akkurat kjørt eldste datter ut på halloween-fest på skolen.  Ble ikke stoppet av politiet i noe politikontroll, men om så skulle ha skjedd akkurat i kveld, og om de skulle ha begynt å mase om å se førerkort eller blåse i noen ballong, kan jeg love dem at jeg skulle ha gitt dem sparken!  Hele gjengen!!  Ha en fin fredagskveld;)

Betraktninger fra en ny blogger!

Gøy å være her inne på miniblogg.  Og når man har fått seg en blogg, må man jo kunne kalle seg en blogger.  «Pappa, det har vært bloggere med på skal vi danse, kanskje du blir med til neste år», fabulerte min yngste datter da jeg overbrakte det gledens budskap at hennes far hadde blitt en blogger.  Tja, så jo faktisk at jeg hadde kommet på 17. plass på topplisten etter første dag på miniblogg, så det er vel et stykke frem til deltakelse i «skal vi danse», og takk og lov for det, for det hadde vel neppe vært et vakkert syn.  Min eldste datter, nord-norsk mester i hiphop-dans, har jo lært sin gamle far noen «moves» eller hva det nå heter, men jeg må innrømme at jeg ville sett svært mørkt på å trippe over et eventuelt dansegulv til en engelsk vals eller en rumba.  Så jeg tror jeg holder meg nede på 17. plass på topplista fremover, og kanskje enda litt lenger ned, for sikkerhets skyld.  Jeg ser at det er forresten en utfordring for en ny blogger med et vanlig hverdagsliv å finne på noe å blogge om.  Det er egentlig ikke så mye spennende som skjer liksom, opp om morgenen, ta ut av oppvaskmaskinen, frokost, jobb, hjem og spise middag, gå tur med hunden, kvalitetstid med familien, kvalitetstid med katten, kanskje en joggetur, dusjing, vaske klær og så begynner det vel å bli kveld og det er på tide og legge seg og slik går nå dagene, og hva i alle verden skal man blogge om?  Jo, forresten, har vært på butikken og kjøpt et gigantisk gresskar, ni og et halvt kilo.  Tror det er det største vi har hatt noen gang.  Så da blir det vel uthuling av gresskar i løpet av helga, halloween-feiring, og gresskarsuppe eller gresskarpai på lørdagskvelden til skal vi danse.  Og jeg forholder meg rolig og sitter i sofaen og ser på og spiser gresskarsuppe (ingen dansing på Allan altså:)

Hvem er så du Allan?

Gjør meg klar for mitt første blogg-innlegg noen gang.  Spennende!  Hvem er så du Allan?  Kommunalt ansatt lærer og nettlærer for NKI og Campus NooA. Utdannet allmennlærer og har ved siden av hovedfag i historie fra universitetet.  Det betyr at jeg kan smykke med med universitetsgraden eller tittelen cand.philol., men nå satser jeg på å få meg ny fin tittel, blogger og influencer.  Det høres jo fint ut, og er jo litt mer in i tiden enn cand.philol. Jeg har ellers feiret 29-årsdagen mange ganger, er gift og er pappa til to jenter som stadig blir større, og så er jeg jo “husfar” til katten Felix Askeladden og hunden Picasso Kristensen. Mye av fritida mi går nok til familien:) Forøvrig liker jeg å trene og prøve å holde meg i form, og reiser gjerne med familien på bobiltur eller på ski-hytta i Målselv Fjellandsby. Jeg liker også å lage mat og eksperimentere på kjøkkenet, sysle ute i hagen, og så prøver jeg å få tid til å lese litt bøker innimellom.  Ja, og så skal jeg altså begynne å blogge, hvis jeg får tid da, og hvis jeg da egentlig har noe å blogge om, og det vet jeg jo ikke.  Det må kanskje bli litt om livet, veivalg, hverdager og fest, bobil-og hytteturer, hva vi skal ha til middag og denslags.  Spennende, ikke sant? Jeg får legge opp til at veien blir til mens man går (for å tjuvlåne ordene til kunstneren Ferdinand Finne), og så får vi se hvilken vei og retning bloggingen tar:)