Gamle “minner” dukker gjerne opp igjen, for eksempel på facebook, også når man hadde trodd at man hadde fortrengt de. Jeg vil tenke at ikke alle minner er verneverdige, noe kan man godt la gå over i glemmeboken: https://www.facebook.com/700795900/videos/10157338038840901/
I kveld skal vi forresten kose oss hjemme og se på skal vi danse. Det er bare flinke dansere igjen i konkurransen, og det gjør jo programmet mye mindre underholdende, men skal nå følge med og se hvordan det går. Jeg har tenkt å forholde meg rolig, sitte i sofaen og bare se på.
Ellers er planen å spise sushi i kveld, levert fra Vinbanken (www.facebook.com/vinbanken/). De har jo besøk av Lovundkokken i helga, og de lager nydelig sushi. Det blir et virkelig gastronomisk høydepunkt. Før sushien skal inntas blir det kakebaking i ettermiddag er planen. Forrige lørdag lagde min eldste datter kaken på bildet, en pinnsvin-kake. Vi som bor her oppe i Troms møter sjelden på pinnsvin i skogen, men når jeg kikker på den pinnsvin-kaka, blir jeg mer og mer trygg på at jeg ikke har noe spesielt sterkt ønske om å møte på et pinnsvin i skogen i virkeligheten. Jeg har forresten tenkt meg ut på joggetur i dag, den joggeturen blir langs veien, ikke opp i skogen, har jeg funnet ut. Angående kakebakinga, siden det jo er Halloween-helg må vi vel se om vi kan lage noe enda skumlere enn en pinnsvin-kake, men det er jo ikke sikkert at det blir så lett.
Skulle det forresten ringe på døra i disse halloween-tidene, og om den som står der ute er en varulv, ei heks, mannen med ljåen, et troll, noen smådjevler, eller flere av disse i kombinasjon, så er det alltid betryggende å vite at vakthunden vår, trolig verdens minste i så måte, vil gjøre sitt ytterste for å fortelle oss at noen har ringt på døra, slik at vi bare ikke slipper inn hvem og hva som helst i disse dager. Miniatyrvakthunden bjeffer høyt, skjærende og uten pause, så det går gjennom marg og bein, og det vil nok være lett å overbevise mannen med ljåen om å la oss beholde godteriet vårt, gå til neste hus og få godteri der, og heller komme tilbake til sommeren når vi mer kunne trenge hans hjelp til å stelle i hagen med litt sånn forskjellig. Hurra for superhunden Picasso Kristensen!!! Og vi gjør oss klar for lørdagskveld i Liveien;)
