Felix Askeladden er vår egen lille kosekatt og lystmorder.  Vi var veldig lenge plaget med at mus og gnagere spiste opp busker i hagen, men etter at Felix inntok Liveien er det ikke så mye som en grein som har vært bøyd på prydbuskene om våren.  Ingen mus er heller å se, bortsett fra de som Felix tar med seg inn for vise frem og leke litt med.  Felix er 3 år, har bursdag 9. juli, og vi feirer selvsagt bursdag hvert år med kokt fisk og pakke.  Ettersom vi praktiserer fri katteoppdragelse gjør Felix akkurat det han vil i huset. Tar seg gjerne et glass melk i lag med husfar om morgenen, eller tar seg et parti sjakk i lag med Picasso Kristensen.

Jeg tror Askeladden vår har et veldig godt liv.  Han vil gjerne ta seg en tur ut om kvelden, er ute på rangel hele natt til morgenen etter, og da sitter han alltid og venter ved ytterdøra og vil inn. Camilla er alltid så glad når han da kommer inn.  «Der var jo du jo, mor sin kosekatt, kom inn lille venn, så skal mor ordne litt deilig mat til deg».  Så venter frokost og melk, omsorg og kos, før han breier seg ut på sofaen eller et annet sted og tar seg en god blund, mens vi andre pent må ordne oss og komme oss på jobb eller skole.  Det er ikke så verst å være katt.  Hva skulle vel skjedd om jeg la meg til den vane og ta meg en tur ut hver kveld, for så være ute på rangel til morgenen neste dag?  Jeg kan ikke se for meg at Camilla hadde vist meg samme omsorg og oppvartning når jeg hadde stått ved ytterdøra neste dag for å komme inn.  Har for så vidt ikke prøvd slik rangling, men kunne jo vært interessant å teste det ut en gang, om det er forskjell på mennesker og dyr?  Men nå er det vel på tide å komme seg på jobb. Noen må jobbe mens andre sover i sin seng eller hvor det nå enn måtte være:)