Så er det blitt mandag igjen, og det er 13. desember.  Rampenissen vår har laget snø-engler i natt, vil han ha meg til å tro, men jeg er jo ikke dum.  Snø ville jo ha tint inne på kjøkkenet, så må være noe annet hvitt pulvergreie han driver og bader i, og det må da vel være hvetemel.  Det ble nå i alle fall fine snø eller mel-engler;)

I dag skal jeg fortelle dere litt om hva jeg har spist. Nei, jeg begynner ikke å gå tom for emner å blogge om, hvis noen tenkte at her synger Allan på siste verset når han ikke har annet å skrive om enn hva han har spist, men ingen fare, flere vers følger!  Jeg har jo nemlig hatt bra plasseringer på topp-lista på blogg.no i det siste, ligget der i sjiktet bak topp 20 i det siste, og da begynner jeg å føle meg som en infuenser igjen, kjenner påvirkningskraften begynner å komme tilbake, og da tenkte jeg at kunne fortelle litt om mine matvaner i adventstida, for hvis det er noen som føler de har dårlig samvittighet der ute fordi de tenker at de spiser for mye og for usunn mat i adventstida, så skal de vite at årets mannlige nykommer på blogg.no, og således en betydningsfull influenser med kraft til å påvirke (tror han selv), sier at det er helt greit å kose seg litt ekstra i denne søte adventstiden.  Så da vet dere at det er helt ok å hive innpå litt ekstra nå, sikkert betryggende og greit for dere alle å vite.  Helt ok det!  Følg ellers bare med allansverden så kan vi kose oss i lag:)  Hvis du scroller nedover, så kan du se hva jeg putter i meg en søndag i desember.

Det ble advents-ribbe til middag.  Det er egentlig ingenting som dufter mer jul enn ribbe, synes jeg.  Det er min favorittjulelukt.  Vi pleier å ha ribbe til middag en av juledagene, men vi tjuvstartet med en liten ribbemiddag allerede i går.  Når man har slikt kokke-outfit som på bildet, er det nesten garantert at svoren på ribba må bli sprø:)

Og svoren ble sprø den! Juleribbe er jo julemat med lange tradisjoner.  I gamle dager var fett et symbol på velstand, og det var viktig at grisen måtte våre så feit som mulig for å gi folk det fettet de måtte ha for å klare seg gjennom vinteren.  Fettet fra grisen var altså viktig, og i vikingtida var den store drømmen å komme seg til Valhall for å spise av grisen Særimme.  De hadde da litt sære drømmer og lyster de gamle vikingene tenker jeg.  I dag er vi vel mer opptatt av å ikke å få i oss for mye fett, så tidene forandrer seg, men ribbe i jula må det jo være.  Duften av ribbe er jul:)

Det er fint å kose seg i adventstida med god mat og denslags.  Etter juleribba ble det donuts til dessert, og med forskjellige smaker, kinder-sjokolade, dumle, kjeks og lakris.  Nam! Nam!!  Jeg spiste forresten ikke alle.  Vi er fire mennesker i familien, pluss to dyr, men var beregnet en donuts til hvert menneske, til Picasso Kristensens store skuffelse, og det ble lakris-donuts til meg – terningkast 6.

Senere på kvelden ble det magisk kakaobombe med salt karamell.

Enkelt å lage.  Bare å varme melk og putte kakaobomba opp.

Etterhvert sprenges bomba, og det hele oppløses og blir deilig kakao med marshmallows.

Kakao kan godt nytes mens man ser på “The Julekalender”.  Blir julestemning av slikt.

Ja, det var mye godt å spise en søndag i desember, og jeg synes nå det er greit å kose seg litt ekstra nå i denne fine adventstida.  Åj, klokka går – jobben kaller, må vel straks avslutte dagens blogg-innlegg og gjøre meg klar til å komme meg på jobb – It’s hard to be a nissemann!  Ha en fin mandag 13. desember!  Å, ja, det er jo Lucia-dagen i dag også.  Da blir det vel en lussekatt i ettermiddag:)