Så er det fredag og helg! Deilig!! Og på en fredag kveld er det ikke dumt med filmkveld. Helga ligger foran en, og det kan være fint å slappe av en med en god film etter en lang uke. I dag skal dere få tips en bra film dere kan sette på. Og det er egentlig ikke en “bra” film, for filmen dere skal få høre nærmere om er en fantastisk film, kort og godt et rent mesterverk.
Filmen jeg tenker på et virkelig filmatisk mesterverk og en av filmhistoriens aller beste filmer. Det er italiensk. Det er romantikk, komedie, drama, humor. Alt dette og mere til, i dette mesterverket, skrevet og regissert av Guiseppe Tornatore. Alt er så menneskelig, vakkert og morsomt fortalt. Den har vunnet det som kan vinnes av priser, inkludert Oscar for beste utenlandske film i 1989. Det handler selvsagt om “Cinema Paradiso”. Filmen fester sitt grep på en, og slipper aldri taket, før det hele er over, etter godt over to timer. Vi tas med til en liten landsby på Sicilia, Italia, tidlig på 1950-tallet. “Cinema Paradiso” er navnet på den lokale kinoen, selve samlingsstedet for den lille landsbyen. Tilværelsen her er nok noe fattigslig og ikke så fremtidsrettet; dette er jo tiden før fjernsyn, internett, mobiltelefoner og denslags, men landsbybeboerne har sine drømmer, og drømmene, ja, de finner de på “Cinema Paradiso”. I filmen presenteres livet i alle sin bredde, både på lerretet og i salen inne på “Cinema Paradiso”. En liten baby ammes en eldre mann dør, livet går sin gang med forelskelse, røyking, drikking, krangling, roping og ekte italiensk engasjement! Herlige scener, det er ekte, troverdig, flott skuespill og musikk, og så vakkert laget til alt sammen:)
Alfredo er den eldre kinomaskinisten som styrer det hele. Han tar den foreldreløse lille gutten Salvatore under vingene sine og blir farsfigur og læremester for lille “”Toto”. Da Alfredo blir blind, overtar Salvatore oppgavene hans og et dypt vennskap oppstår mellom de to, så vakkert skildret i filmen. Vi følger Salvatores oppvekst i den lille landsbyen på Sicilia. Tiden går. “Cinema Paradiso” blir nedlagt, ting skjer, og Salvatore forlater hjembyen og sverger på aldri å komme tilbake!
Selve historien blir fortalt som tilbakeblikk. Filmen starter med at vi treffer den voksne Salvatore, som 30 år etter at han har forlatt hjembyen er blitt en berømt filmregissør. Da han en dag får vite at gamle Alfredo er død, reiser han tilbake til hjembyen. Og slik blir vi tatt med tilbake til landsbyen, “Cinema Paradiso” og Salvatores barndom og ungdom i den lille landsbyen. Den voksne Salvatore har minner han helst vil fortrenge, men disse vekkes til live igjen, og Alfredo har etterlatt han en overraskelse som gir filmen en ny vending!
“Cinema Pardiso” bør du se. Det er kort og godt vakkert og du blir revet med, inn i en “ekte” verden der livet med alle dets fasetter brettes ut i all sin prakt:) Flott fredagsfilm! En litt annen film enn de vanlige, tradisjonelle greiene fra Hollywood og denslags. Det er bare så bra laget til alt sammen. Det er bare vakkert, vakkert, vakkert! God filmfornøyelse til deg som skal se “Cinema Paradiso”!
Håper dere alle får en fin dag. Hyggelig at du er innom bloggen min. Velkommen tilbake:)
Her kan du melde deg inn i facebook-gruppa til allansverden: https://www.facebook.com/groups/1036027650336772
Blogginnlegg om bøker og film: https://allansverden.no/page-17/?pagelayer-live=1
Oversikt over alle mine blogginnlegg, inndelt etter emne: https://allansverden.no/page-6/
Min hjemmeside: https://allansverden.no/
Så morsomt å se andre som har masse film i hyllene, som oss 😀 Vi elsker fysiske filmer, hente fram 😀
Enig! Det er stas med fysiske filmer og ikke bare på diverse strømmetjenester;)