Herregud!  Det er blåmandag igjen!  Det er umåtelig tungt og trist at helga er over og at ny arbeidsuke venter.  Det er nesten så jeg får lyst til å si et nordnorsk bannskapsord, kanskje opptil et par i kombinasjon med hverandre, men det er ingen vei tilbake.  Det er bare å stålsette seg for ei ny arbeidsuke, enn så leit og tungt det er og så trøtt man måtte være etter helgens forlystelser:)

Dette er faktisk en litt spesiell blåmandag. Da tenker jeg ikke i retning av å karakterisere den som spesielt jævlig eller noe sånt, men denne blåmandagen er spesiell fordi det er blåmandag i fastelavn, og da er det faktisk blåmandag uansett om man vil eller ikke.  Det var jo fastelavnssøndag i går, og blåmandag er nemlig betegnelsen på mandagen i fastelavn, og det er faktisk i dag.  Så da er det blåmandag!  Herved basta!  Hvorfor mandagen i fastelavn akkurat ble blå henger vel sammen med at dette var den liturgiske fargen til nettopp denne dagen i den katolske kirke, og så er den blitt blå, blåmandagen, og den er sånn til de grader blå.  Det skal det ikke være tvil om, i alle fall i dag, som de fleste andre blåmandager.  Likevel er nok akkurat denne blåmandagen ekstra blå, ekstra trist.  Fastelavn handler nemlig ikke bare om fastelavnsboller og slike bjørkekvister med fjær og krepp-papir i fine farger.  Nei, fastelavn innleder fasten da det ikke skal nytes mye god mat og andre godsaker i nevneverdig grad.  Så det er altså ikke ille nok med at lang jobbuke venter, egentlig burde man faste også, for det er det blåmandagen i dag forteller oss, at det er ekstra trist og leit, lang arbeidsuke og lite mat.  Det er nesten så jeg likevel får veldig lyst til å si noen fæle nordnorske gloser, opptil flere, i kombinasjon, men det passer seg ikke akkurat i dag, absolutt ikke i dag siden det jo er en litt sånn kirkelig blåmandag, så da er det bare å skjerpe seg og komme seg på jobb.  Huffameg!!!

Shopping

50 julegaver under 500 kroner

Men det er lys i den mørke tunnelen.  Blåmandag er en fastelavnsdag, men tirsdag i fastelavn er “fetetirsdag” og da skulle man tradisjon tro kjøre i seg det man maktet av kjøtt og flesk og godsaker, for etter “fetetirsdag” da skulle det fastes, skikkelig, og det til gangs.  Så da er det bare å komme seg gjennom denne blåmandagen, for i morgen kan man kose seg, og jeg tror ikke vi skal tenke lenger enn til i morgen.  Det som kommer etter i morgen skal vi ta når den tid kommer.  Men først blåmandagen da.  Den er i gang.  Men den varer ikke evig.  Det er bare å komme i gang og få den overstått!

Håper dere alle kommer dere gjennom dagens blåmandag.  Hyggelig at du er innom bloggen min på besøk.  Velkommen tilbake:)