Reklame | Tropehagen, Hund i Norge
Hvordan er det egentlig å være hund? Det er ikke så ille gærnt tror jeg. I alle fall ikke hvis du heter Picasso Kristensen og bor i Liveien 5 på Setermoen. Jeg har tidligere fortalt litt om prinsen vår. Klikk her for å lese historien om den store vakthunden Picasso Kristensen.
Jeg har tidligere blogget om hvordan dagen til en katt kan arte seg, og klikker du her så kan du jammen lese det innlegget også, og da datter leste innlegget om katten vår Felix Askeladden, så bemerket hun raskt, “men pappa, du må skrive om Picasso også, ellers så blir han lei seg”, og jeg kan jo selvsagt ikke gjøre slik at prinsen vår blir lei seg, så da må jeg vel skrive et innlegg om hvordan det er å være hund, og se nærmere på hvordan dagen til Picasso Kristensen kan arte seg:)
Og dagen til Picasso er nok noe annerledes enn dagen til katten vår Felix Askeladden. Askeladden er den introverte typen som søker alenetid, er egen og sta og vil gjøre som han selv vil, og bare kose med oss når han selv har lyst. Picasso er derimot den hyper-ekstroverte typen som hater å være alene, bruker all sin tid på å sjekke ut hvor menneskene til enhver tid er, og som går av fullstendig av hengslene av glede når vi kommer hjem etter jobb, eller om jeg har vært ute i garasjen i fem minutter for å hente en dings. Han er like lykkelig uansett, bare vi kommer hjem, uansett om vi har vært borte i to minutter eller 5 timer. Det gjør at de prioriterer å gjøre litt forskjellige ting gjennom dagen, de to dyrene i Liveien:)
Men la oss nå se på dagen til Picasso? Er du klar Picasso? Slik ser dagen din ut:)
Kl. 0700: Jeg liker egentlig godt å sove lenge om morgenen. Jeg sover selvsagt i menneske-seng. Det har jeg alltid gjort. Da jeg var liten prøvde husfar og husmor å få meg til å sove i bur. Det fikk de ikke til. Jeg foretrekker å sove i en slik stor deilig seng:)
Kl. 0730: Jeg er våken. Det er på tide å komme seg ut å gå gå tur. På med jakken. Jeg har ikke så mye pels. Det er kaldt ute.
Kl. 0800: Tid for frokost. Jeg er glad i brødskive med leverpostei. Jeg går selvsagt ikke av veien for en hel leverpostei-boks hvis muligheten byr seg. Prøv å ta fra meg den boksen – det kommer til å bli et helv%&&
Kl. 0900-1500: Menneskene i huset drar på jobb eller på skolen. Jeg pleier å sitte oppå sofaputa mi og kikke ut av vinduet og se etter menneskene mine. De kommer alltid hjem igjen, og jeg blir alltid like lykkelig når de kommer hjem igjen. Jeg løper og hopper og spretter og lager lyder! Husfar peker noen ganger på sofaputa mi, bemerker at den er litt nedsunket, antyder at jeg er begynt å bli litt rund i kantene og truer meg med at jeg må begynne å spise mindre leverpostei og menneskemat, og mer av de der fæle, sunne hundemat-kulene. Når datter hører hva husfar sier, blir hun sint på husfar og sier at nå blir Picasso lei seg når du sier sånt til han, og jeg følger opp med å vise frem et litt trist ansikt. Da får jeg slippe unna hundemat-kulene.
Kl. 1200: Det hender jeg slapper av i lag med Felix Askeladden. Han er veldig rar, men han er en god venn:)
Kl. 1400: Jeg tar meg en øl!
Kl. 1600: Menneskene mine er kommet hjem. Jeg har vært i lykkerus en stund, men det er kaldt og jeg legger meg og varmer meg litt. Deilig! Her kan man ligge helt til man får heteslag!
Kl. 1700: Mat er det beste jeg vet. Når menneskene mine ikke følger med, smaker jeg på det jeg har tilgang til:)
Kl. 1800: Ut å gå tur. Det er det beste jeg vet, ved siden av å spise da:)
Kl. 2030: Jeg tar meg et bad av og til. Det er deilig!
Kl. 2100: Greit å pynte seg en gang iblant:)
Kl. 2200: Ny tur ut! Fint med en kveldstur før man legger seg:)
Kl. 2300: Det lakker og lir mot kveld. Jeg skal snart gå og legge meg for kvelden der jeg pleier å sove om natta. Foreløpig ligger jeg på sofaen. Jeg liker godt å ligge mykt, og det er fint å ligge på puter. Det bør nesten være tre stykker, intet mindre!
Et hundeliv er vel heller ikke så ille gærnt det. Prinsen i Liveien har det vel helt ok han tror jeg. Egentlig så har vel både Picasso og Felix Askeladden en finere og roligere dag enn den stakkars bloggeren her som nå straks må skyndte seg av gårde på jobb, nok en dag, mens de der dyrene lever i sus og dus hjemme. Men det er fint å være Allan også, å bli møtt med en overlykkelig hund hver gang han kommer hjem. Konemor er faktisk ikke i like stor grad overlykkelig hver gang jeg kommer hjem fra jobb, eller har vært i postkassen og hentet avisa. Hun kommer ikke settende i full fart, jublende og hoppende når jeg kommer hjem. Hunden er nok menneskets beste venn!
Ha en fin dag alle sammen:) Hyggelig at du besøker bloggen min. Velkommen tilbake en annen gang:)
Her kan du melde deg inn i facebook-gruppa til allansverden: https://www.facebook.com/groups/1036027650336772
Blogginnlegg om dyr og sånt: https://allansverden.no/page-13/?pagelayer-live=1
Oversikt over alle mine blogginnlegg, inndelt etter emne: https://allansverden.no/page-6/
Min hjemmeside: https://allansverden.no/
Allansverden på Zezam: https://zez.am/allansverden
Er du kommersiell aktør og nysgjerrig på et samarbeid med allansverden der jeg kan promotere ditt produkt? Les mer her: https://allansverden.no/page-41/
Den o store prominente toppbloggeren som har vært nr. 1 på topplista til blogg.no kan treffes både her og der: https://allansverden.no/page-38/
Ser ut som han har et bra hundeliv ja 😀
Han lider ingen nød!