Reklame | Gymgrossisten og Lyko
ICANIWILL//ICANIWILL//ICANIWILL//Gorilla Wear
I dag er det onsdag, vanlig arbeidsdag, og jeg skal feire!!! I dag er det nemlig 118 år siden unionsoppløsningen fra Sverige i 1905. Det tenkte jeg at jeg skulle markere og feire i allansverden i dag. Jeg må jo ha noe å blogge om, og siden jeg også formelt sett kan kalle meg historiker, med tittelen cand.philol. fra universitet (kremt, kremt), passer det jo perfekt å være litt akademisk i dag og skrive litt om unionsoppløsningen i 1905 og den historiske bakgrunnen for denne, før jeg glemmer helt av denne flotte akademiske tittelen min. Den ligger jo et godt stykke tilbake i tid, og det har vært mye fjas siden den gang, og det er vel ikke hver dag det passer seg for en blogger å strø om seg med faghistoriske og akademiske formuleringer og betraktninger, men det er en dag for alt. Og det er dagen for det i dag, altså å briljere og ha en ren oppvisning i faghistoriske og akademiske formuleringer og betraktninger. Jeg skal likevel prøve å forenkle og forklare litt underveis slik at dere vanlige, ordinære mennesker og blogglesere klarer å følge med. Hvis dere likevel detter ut og ikke gidder å lese alt og bare lukker ned bloggen, husk nå for guds skyld på å klikke på reklamen fra Gymgrossisten rett her oppe først, slik at det blir reklamepenger i bloggerkassa. Det er fire bilder, to av t-skjorter og to med shortser:)
Da blir det noe i allansverden i dag også – det blir i alle fall ikke ingenting. Om det blir like spennende som om jeg skulle ha blogget om ingenting, er vel dog ikke så sikkert:) Vi får se! Det var altså i 1905 at det ble slutt på denne unionen med Sverige som hadde eksistert siden 1814, og det var på datoen 7. juni 1905 at Stortinget vedtok oppløsningen av unionen. Unionen med Sverige var en litt sånn løs personalunion der vi hadde felles konge med Sverige, og der Sverige bestemte det meste av utenrikspolitikken vår, men der vi kunne bestemme det meste selv når det gjaldt innenrikspolitiske forhold. Men så i 1905 var det slutt. Unionen brast. Og det var nettopp utenrikspolitikken som skapte konflikten som førte til unionens sammenbrudd. Konflikten grunnet seg i konsulatsaken. I begynnelsen av 1890-årene krevde partiet Venstre at Norge måtte få egne konsuler og en egen utenriksminister for bedre å kunne ivareta blant annet særnorske handelsinteresser. Selve unionen ble en politisk sak. Flere regjeringsskifter fulgte, og det norske stortinget vedtok flere ganger å opprette et norsk konsulatvesen, med påfølgende veto fra den svenske kongen. Da dette skjedde for tredje gang i 1905, brøt forhandlingene som hadde funnet sted mellom Norge og Sverige sammen. De norske statsrådene i Stockholm nektet å godta vetoet fra kongen, søkte avskjed og reiste hjem. Og så 7. juni 1905 støttet stortinget regjeringen Michelsens erklæring om at unionen var oppløst. Historikerne har vært litt uenige om hvor nært Norge og Sverige var krig etter denne hendelsen. Krigsforberedelser ble imidlertid gjort på begge sider av grensen, men etter forhandlinger godtok til slutt Sverige unionsoppløsningen.
Unionsoppløsningen i 1905 må nok også ses i sammenheng med den nasjonale vekkelsen i Norge. En gryende nasjonalisme gjorde også sitt inntog i mange land i Europa i andre halvdel av 1800-tallet. Når det gjelder nasjonalisme, kan vi tale om to ulike typer av nasjonalisme, en fransk nasjonalisme og en tysk nasjonalisme. Den franske nasjonalismen var altså knyttet til idegrunnlaget for staten, og alle som sluttet seg til nasjonens prinsipper, kunne bli medlemmer uavhengig av språk, kultur eller hudfarge. Denne oppstod i forbindelse med den franske revolusjon fra 1789 og utover, men revolusjonen endte med at Napoleon forsøkte å legge hele Europa under seg på begynnelsen av 1800-tallet, og den tyske nasjonalismen oppstod som et reaksjon mot den franske dominans der nye nasjoner kunne bli innlemmet i den franske bare de sluttet seg til den franske nasjonens prinsipper. Og den tyske nasjonalismen vektla at folk med samme språk og kulturbakgrunn hadde rett til å danne nasjonalstat, og for tyskerne som manglet nasjonalstat i første halvdel av 1800-tallet ble denne formen for nasjonalisme viktig. Den hadde appell til alle lag i folket, den var en etnisk form for nasjonalisme, og kom til uttrykk i romantikkens jakt på nasjonal egenart og folkesjel og i jakten på en storhetstid i den tidligere historie. I Norge som jo var en ung nasjonalstat etter 1814, ble det viktig å skape nasjonal bevissthet rundt historie, språk og kulturarv. Asbjørnsen og Moe samlet inn sagn og folkeeventyr, for det var ikke noe særlig med blogginnlegg å samle inn på denne tiden, stort sett eventyr og sang, og kanskje en folkevise i nye og ned. Og dette med eventyr og sagn og slikt var den ”norske” litteratur som var viktig å få frem. Da Norge gikk ut av unionen med Danmark og fikk sin grunnlov i 1814, skrev da historikerne veldig lite om unionstida, altså dansketida da de skrev ”Norgeshistorie”. Det var tiden før de nordiske unionene på slutten av 1300-tallet som var viktig å belyse, for det var denne som gav næring til den nasjonale prestisjen.
Et resultat av nasjonalismen var forøvrig at Italia og Tyskland ble nasjonalstater i andre halvdel av 1800-tallet, og også i Latin-Amerika virket nasjonalismen nasjonsbyggende. I europeiske kolonier fikk en dessuten opprør mot moderlandet med krav om selvstyre, og sionismen, den jødiske nasjonalismen, oppstod på slutten av 1800-tallet med krav om et jødisk hjemland. Nasjonalismen kunne altså virke nasjonsbyggende, altså samlende, men det er også eksempler på at nasjonalismen virket splittende, slik som for eksempel i det multietniske osmanske riket på slutten av 1800-tallet (dagens Tyrkia). Dette riket gikk i oppløsning mye på grunn av indre spenninger som følge av ulike etniske gruppers ønsker og krav om egne nasjonalstater. Og kravet om en egen nasjonalstat kom også fra Norge på slutten av 1800-tallet. Nasjonalismen ble en viktig drivkraft bak mange historiske begivenheter på denne tiden, og unionsoppløsningen må nok også ses i sammenheng med nasjonalismens framvekst. Så ble altså Norge selvstendig i 1905. Etter folkeavstemning ble det bestemt at Norge fortsatt skulle være et monarki, og i november samme år kom den danske prinsen Carl til Norge for å bli norsk konge. Han hadde med seg sin kone, den engelske prinsessen Maud, og deres lille sønn Alexander. Carl ble kronet til Norges Konge, Kong Haakon VII, og prins Alexander ble kronprins Olav. Her ble mye kongeprat. Det kan nevnes at den fremtidige bloggkongen var ennå ikke født på denne tiden.
Vi er heldige som får leve og blogge i dette flotte landet vårt! Man kan saktens spørre seg om hvordan ting ville vært hvis vi fortsatt hadde vært i union med Sverige! Her er vi vel inne på litt sånn kontrafaktisk historiefabulering som handler om hvordan ting kunne ha vært hvis så og så ikke hadde skjedd, eller hadde skjedd. Hadde vi blitt i union med Sverige, tror jeg faktisk vi hadde hatt mye bedre maiskaker på butikkene. I svenske butikker har jeg sett maiskaker med masse gode smaker, taco, ost, pizza, parmesan, ost og løk for å nevne noe, men i butikkene våre går det i parmesan og popcorn og naturell, altså ingen smak. Jo, før jul kom maiskaker med karamell, en skikkelig jævlig stygg og direkte kvalmende smak, i alle fall etter at man har spiste mer enn en eller og to maiskaker. Når man nå skulle lage en ny smak på maiskakene, fant man altså på å lage maiskaker med karamell. Huff og huff! Her har vi litt å lære av svenskene! De har så gode maiskaker at jeg nesten kunne vært villig til å bli i unionen deres. Fantes vel ikke maiskaker i 1905, men man kan bare spekulere om vi hadde blitt i unionen hvis vi svenskene hadde fristet oss med de herlige gode smakene på maiskakene sine den gang?
Men alt kan vel ikke bare handle om maiskaker. Det er vel ikke såååå viktig, og jeg kan uansett kjøre over grensen og kjøpe svenske maiskaker der hos våre gode naboer. Og det er greit å ha gode naboer ja. Jeg heiser flagget i dag og tar meg en maiskake med parmesan. Det er tross alt den beste når alternativet er popcorn, som ikke smaker så mye egentlig, eller maiskaker naturell, altså med ingen smak.
Ha en fin dag alle sammen:) Hyggelig at du besøker bloggen min. Velkommen tilbake:)
Her kan du melde deg inn i facebook-gruppa til allansverden.blogg.no: https://www.facebook.com/groups/1036027650336772
Se oversikt over intellektuelt oppbyggende blogginnlegg: https://allansverden.no/page-14/?pagelayer-live=1
Oversikt over alle mine blogginnlegg, inndelt etter emne: https://allansverden.no/page-6/
Min hjemmeside: https://allansverden.no/
NYX PROFESSIONAL MAKEUP//Skin79//Aveda//Yves Saint Laurent//System Professional
