Reklame | Gymgrossisten og Lyko
Under Armour//ICANIWILL//ICANIWILL//ICANIWILL
Skal…skal ikke…..skal….skal ikke. Jeg lider valgets kvaler! På lørdag går Reistadløpet av stabelen, og jeg må snart bestemme meg for om jeg skal stille til start. Jeg har i et tidligere innlegg annonsert at jeg stiller til start. Klikk her for å lese hvor lyst jeg så på tilværelsen og hele denne greia med Reistadløpet den gangen. Jeg har imidlertid begynt å få litt kalde føtter og er ikke helt sikker på om jeg likevel kommer til å stille til start…
Reistadløpet er jo dette tradisjonsrike skiløpet som går over fjellet fra Setermoen til Bardufoss, og som nå er en del av Visma Ski Classics. En rekke kjente løpere er påmeldt, Therese Johaug og Marit Bjørgen på kvinneside, og på herresiden Anders Aukland, Tord Asle Gjerdalen, Martin Johnsrud Sundby og Didrik Tønseth, for å nevne noen. Og så er spørsmålet om bloggeren Allan Kristensen, en gang nr. 8 på topplista til blogg.no, kommer til å stille på start.
Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å stille til start. Reistadløpet er et flott skirenn, og det er kjempegøy å delta. Man får bananer og drikke underveis, men bare vann og sportsdrikk mener jeg å huske, ikke så mye annet:(. Har deltatt to ganger før, og det frister selvsagt til gjentakelse. Er jo gøy at skirennet også blir vist på tv, og at en kan delta i lag med masse andre kjente skiløpere.
Men samtidig så er Reistadløpet på 34 kilomenter og en kraftanstrangelse av de sjeldne for oss som ikke uanstrengt skøyter oppover fjell uten festesmurning. De første kilometerne av Reistadløpet går helt greit, har vært min erfaring, kroppen kjennes fin og jeg føler meg så lett og fin til sinns, men når en så kommer til enden av Storlømyra og skal begynne på stigningene oppover mot Orta, og kikker oppover mot det fjellet en skal over, så begynner alvoret å gå opp for en stakkar hva det er han egentlig har begitt seg ut på, og jeg har raskt merket at legemet har begynt å skrante i stigningene oppover mot Orta. Og da er en langt fra å være i mål for å si det sånn, det er fortsatt langt igjen. Jeg er nok dessverre i langt dårligere form nå enn jeg var for et par år siden da jeg sist gikk Reistadløpet, har ikke klart å trene like mye i den virkelige verden som i allansverden etter jul, og jeg vurderer litt om jeg skal stå over i år for heller å komme sterkere tilbake neste år. Da har jeg litt mer tid på å komme meg i bedre form, og det kommer til å bli mer givende å gå da kontra nå hvor det kommer til å gå sakte og det kommer til å bli tungt:( Det kunne forsåvidt også friste å sitte oppe på altanen på penthouse månetoppen 38d med noe godt i glasset og se i kikkerten ned mot fjellene over Bardufoss der løperne kommer gående, og så også gå inn i stua og se det hele på tv’en.
Ja, jeg lider valgets kvaler. Ingenting er hugget i stein, enn så lenge. Men en avgjørelse må snart tas, og den blir annonsert her på allansverden så snart den endelige avgjørelsen er tatt. Tenker og funderer litt til jeg….ha en fin onsdag:)
Shiseido//Remington//Remington//WoodWick//Babor