Det er ikke alle dager som er like bra dager. Og søndag 10. mai var en slik dag. Dette ble en svært trist dag for oss alle sammen i bloggervillaen, store som små. Søndag kveld mistet vi vår alles kjære pusekatt, Felix Askeladden.
Askeladden vår skulle blitt åtte år senere i sommer. Ting skjedde veldig sånn ute av det blå. Jeg var ute en tur i bobilen for å ordne et par småting da jeg hører høy mjauing fra et eller annet sted. Det høres ut som Felix og jeg føler egentlig på meg at noe er galt når jeg hører mjauingen, for det mjaues høyt og mye. Jeg går etter lyden av mjauingen som blir sterkere og på plenen til naboen på andre siden av veien ser jeg Askeladden ligge i gresset, tilsynelatende i fin form. Men skal det vise seg at så ikke er tilfelle. I det jeg nærmer meg Felix prøver han å komme bort til meg, men bakbeina svikter og han bare drar de etter seg. Jeg kjenner jeg blir iskald og skjønner at her er noe alvorlig galt. Løfter pusekatten opp og bærer han forsiktig med meg inn og vi ringer dyrlegens vakttelefon og kort tid etter er vi hos dyrlegen som kan fortelle at Feliix Askeladden har fått en alvorlig blodpropp. Dette har ført til lammelser, Felix har store smerter og hjertet hans jobber svært raskt. Dette er det ikke noe dyrlegen kan gjøre noe med, hun kan ikke gjøre Felix frisk, og vi er egentlig bare nødt til å la han få slippe å ha det slik han har det nå, og søndag kveld sovner Felix Askeladden stille inn.
Felix hadde gått ut bare en halv time eller time før jeg fant han. Ting har skjedd veldig plutselig, og jeg er glad for at han ikke hadde gått så langt og at jeg hørte han og fikk han meg meg inn slik at vi kunne være i lag med han da han døde og at han ikke ble liggende alene ute og ha sterke smerter. Det er jeg glad for oppi alt det triste som skjedde. Når han ble plutselig syk, var det fint at han ikke ble alene. Det som er greia med disse dyrene man har er at man blir jo veldig glad i dem. De blir som familiemedlemmer, og det er veldig leit når de blir syk og dør. Det som er fint å vite er at Felix Askeladden har hatt et kjempebra liv. Vi har bodd på et sted hvor han har kunnet gå ute fritt, lite biler, nærhet til skog og mus og ting å jakte på, og han har gått ut når han har villet og jeg er ganske sikker på at han har vært en svært lykkelig katt. God mat har han fått! Ja, i det hele tatt har han fått god oppvartning fra staben skråstrek tjenerskapet og har fått gjøre alt han har lystet inne og ute, herunder også spise frokost og drikke melk i lag med husfar og hente seg kyllingfilet og andre godsaker på kjøkkenbenken. Ja, ja, så har vi drevet fri katteoppdragelse i bloggervillaen, og sikkert vel så det, men det har nå likevel ikke bæret så galt av sted. Felix ble nå en snill og god katt, og vi har klart oss bra vi andre også:)
Vi har begravet askeladden vår på et fint sted i hagen. Skal plante noe fint der. Da jeg gravla han søndag kveld, var det flott lys oppe på himmelen i det sola hadde gått ned. Flott oransje lys. Det var nok et tegn på at askeladden vår er tatt imot der oppe i kattehimmelen der han skal fortsette jakten på mus og gnagere og fugler og andre ting som man kan jakte på når man er katt. Og så serverer de sikkert god whiskas-mat og kyllingfilet også, og et glass melk eller en skål fløte. Såpass må det vel være der oppe:)
Det verste med å ha katt er at man en dag kommer til å miste dem, for de lever jo ikke like lenge som vi mennesker uansett om de holder seg friske eller blir syke. Men det er fint å vite at pusen vår har hatt et flott liv, så fint som man bare kan ha det når man er katt. Takk for nesten åtte år i lag med oss Felix Askeladden. Vi skal ikke glemme fine pusen vår;)
Ha en fin dag! Hyggelig at du besøker bloggen min. Velkommen tilbake en annen gang:)
Her kan du melde deg inn i facebook-gruppa til allansverden: https://www.facebook.com/groups/1036027650336772
Les om dyrene i bloggervillaen: https://allansverden.no/page-13/?pagelayer-live=1
Oversikt over alle mine blogginnlegg, inndelt etter emne: https://allansverden.no/page-6/
Min hjemmeside: https://allansverden.no/
Føler med dere. Man blir jo så glad i fisse pelskledde familiemedlemmene.
Takk! Ja, det er sant. Det er det verste med å ha dyr at man blir jo så glad i dem og så har de jo ikke så langt livsløp uansett om de holder seg friske eller blir syke