Reklame | CURLI, Flyforsinkelser.no og Neatsvor
Stort sommersalg hos CURLI – 30% rabatt på diverse kvalitetsprodukter!!! Og de som ikke måtte være på salg får du uansett 10% ratt på med rabattkoden “Allan10”. Sikre deg hårføneren CURLI AeroFlow, best i test hos hos Dinguide.no, Bestetester.no, Nettavisen og anbefaler.com.
Så har det skjedd ting, og det allerede i går, mandag 29. juni, for det var dagen i forveien, søndag 28. juni jeg kom til å annonsere på bloggen min at denne uka skal det skje ting, og det skjedde altså ganske sånn med en gang. For på søndag annonserte jeg at jeg denne uke skulle prøve meg på en skikkelig lang løpetur, og ettersom jeg har meldt meg på Oslo Maraton i desember, så ville jeg holde muligheten åpen for å prøve meg på en maraton denne uka, for å lære mer om hva som venter meg 12. september i Oslo når Oslo Maraton skal gå av stabelen, og der jeg som aldri har drevet med så lange løp før altså skal stille på startstreken, på selve maratondistansen. Og da må man jo trene opp legeme og muskulatur og utholdenhet for hva som måtte komme, og da er det greit å venne legemet og hodet til lange løpeturer, og også greit å vite litt om hva som venter en når man har tatt såpass store mengder med Møllers tran, eller var det noe annet, slik at en er blitt gal nok til å melde seg på noe sånt som et maratonløp. 42,2 kilometer er så visst ikke noen spøk.
Og det var såvisst ingen spøk jeg bega meg ut på da jeg allerede mandag morgen fant ut at jeg skulle smelle til med å prøve meg på et langløp, opp mot selve maratondistansen hjemme på Setermoen hvis kroppen kjentes ok. Jeg hadde bestemt meg for at om jeg kjente antydning til strek eller andre belasningsrelaterte skader så ville jeg stoppe, for det er absolutt ikke ønskelig med skader og sånt nå som det nærmer seg Oslo Maraton, men samtidig hvis alt gikk sånn noenlunde ok, så var jeg innstilt på å prøve meg på selve maratondistansen. Så jeg la i vei mandag morgen, med to treningsfrie dager i kroppen, og det kjentes fint ut fra start. Jeg løp 7 kilometer på asfalt rundt om på Setermoen før jeg ankom løpebanen på artillerisletta, der en runde er en kilometer, og her var jeg innstilt på å løpe rundt og rundt til jeg ble svimmel eller til krampe aller strekk eller noe annet satte en stopper for videre løping, eventuelt at jeg løp 35 runder, og dermed fullførte maratondistansen. La meg på et rolig tempo, seks minutter på kilometeren, og det er et tempo jeg er veldig komfortabel med å holde over lang tid i forhold til puls og kondisjon og slikt. Første mila gikk fint, andre også. Men begynner å merke kjøret fra to mil og så videre, det vil si belastningen på beina. Det går saktere. Jeg må ta små stopp for å tøye og strekke og sånt, og det rolige tempoet på 6 minutter på kilometeren blir verre å holde oppe, ikke på grunn av kondis, men rett og slett fordi beina begynner å bli så slitne og stive at ting går bare saktere. Smerter her og der, men ikke noe som minner om strekk eller ren belastningsskade føler jeg, så jeg fortsetter og fortsetter. Passerer 30 kilometer, og nå merker jeg for alvor at jeg sliter med å klare å holde noe tempe oppe. Nedre del av legemet begynner å skrante mer og mer, lår, knær. baksiden av både det ene og det andre. Det kjennes ikke bra ut, men etter små, korte pauser med litt strekk og massering, så fortsetter jeg. Beina er tunge og stive og er vanskelig å få fart på. Vurderer egentlig å gi meg etter 33-34 kilometer, en muskel ved kneet kjennes ikke bra og smerten kommer stadig tilbake, men blir borte igjen etter litt strekking og lett massering, og jeg innser samtidig at jeg er ganske nær å løpe en hel maratondistanse, så jeg bestemmer meg for at dette skal jeg fullføre i dag, maratondistanse altså, så jeg fortsetter om ikke ufortrødent videre, så i alle fall videre, og jeg tar samtidig den avgjørelsen å forlate artillerisletta der jeg løper rundt og rundt, riktignok på¨grus som er mindre belastende enn asfalt, men går for å ta de siste 7 kilometerne i en sløyfe gjennom Setermoen sentrum der jeg ender opp hjemme til slutt. Og sjelden har jeg vel vært så glad for å kunne skimte bloggervillaen som denne mandagen. Det går seint på slutten. Vet ikke om de siste par kilometerne i det hele tatt kan kalles løping, gikk neppe mye raskere enn rask gange vil jeg tro, men jeg klarer i alle fall å fulløre 42,2 kilometer. Stabbet meg i dusjen, inntok så sofaen med den uvissheten om jeg noen gang ville klare å komme meg opp i stående stilling igjen, men det er ikke måte på hva vi mennesker kan klare når vi må, eller når vi får lyst på en iskald brus:)
Hvilke erfaringer har jeg så gjort meg etter å ha fullført min første maratondistanse? En ting er jeg ganske så sikker på. Målet mitt om å løpe maraton på under fire timer er ganske så urealistisk. Jeg har nemlig ikke bare satt meg det mål å gjennomføre et maraton, men jeg har også satt meg det mål å gjennomføre det under fire timer, i henhold til treningsprosjektet mitt “Allan løper maraton 2026”:. Og det er ikke realistisk innser jeg. For å klare dette må jeg løpe på rundt 5,41 på kilometeren i snitt sier han chatgpt. Det kan jeg nok klare de første par milene, men det er overhode ikke realistisk å holde en slik fart de to siste milene. Jeg er sjanseløs. Fullstendig sjanseløs!! Mandagens maratondistanse klokket jeg i mål med på tiden 4 timer og 36 minutter. Det er en lang vei ned til under fire timer. Og det kommer jeg aldri til å klare i september. Men jeg kommer til å prøve!! Og i hodet mitt så er jeg innstilt på å klare det. Så jeg kommer til å legge meg på den farten som er nødvendig å klare å løpe under fire timer. Det skal jeg klare i to mil. Er ganske trygg på det. Men hva som skjer deretter vet ingen. Jeg er ganske så sikker på at jeg må regne med å måtte stoppe og tøye og bøye og massere skal jeg klare å gjennomføre et maraton etter at jeg passerer to mil. Eller kanskje jeg ikke må det likevel? Oslo Maraton går på asfalt hele veien, er antakelig mer belastende enn når jeg kun løp 14 kilometer på asfalt i går, og 28 kilometer på grus på artillerisletta, men you never know. Og det er enda godt over to måneder til Oslo Maraton går av stabelen. Viktig å få i seg næring underveis. Var litt dårlig til det da jeg løp i går, men regner med det er en del drikkestasjoner underveis der i Oslo, så det går seg nok til. Satser på det. Nå vet jeg i alle fall hva det er jeg går til når jeg stiller til start på Oslo Maraton i september…..et blodslit!!! Men jeg tror jeg skal klare å fullføre! Kommer garantert ikke til å løpe under fire timer. Men jeg kommer til å prøve.
Ha en fin dag! Hyggelig at du leser bloggen min. Velkommen tilbake en annen dag!
Les mer om prosjekt “Allan løper maraton 2026”: https://allansverden.no/page-114/?pagelayer-live=1
Her kan du melde deg inn i facebook-gruppa til allansverden.blogg.no: https://www.facebook.com/groups/1036027650336772
Er du på utkikk etter å leie bolig for kort eller lang periode her eller der eller hvor det måtte være? Sjekk ut Allansverden – utleie: https://allansverden.no/page-5/
Stort sommersalg hos Neatsvor!!! Få opptil 35% rabatt på robotstøvsugerne til Neatsvor, testvinnere praktisk talt overalt. Og de som ikke måtte være nedsatt på vårsalget får du uansett 15% rabatt på med rabattkoden AK15. Neatsvor X600 Pro er best i test hos Tekguide, Hjem og hage, Forbrukerliv, Beste.no og Side 2, og Neatsvor X650 Pro er best i test hos Moderneliv.no, Forbrukervalg.no, Testekspert og Nettavisen. Disse robotstøvsugerne gjør alt. De støvsuger, vasker, beveger seg oppå gulvtepper, under sofaen, over dørstokken, fjerner alt, hundehår og kattehår og alskens rare saker, og gjør gulvet skinnende rent. Løp og kjøp, eller enda enklere, klikk og kjøp her.























































































































