Greit å bli kvitt svenskene!!!

Reklame | Iviskin, CURLI og Neatsvor

Rabattkode allan10 – CURLI AeroFlow

Hurra for svenskene, utbasunerte jeg på bloggen min i går, og det kan du lese mer om her.  Det må ha vært i et øyeblikk av villfarelse at jeg fant på å utbasunere noe slik, og det var i alle fall bra at jeg fikk utbasunert noe slikt i går, for i dag vil det vel sømme seg dårlige å hylle disse svenskene, for i dag skal jeg heller markere og juble over at vi fikk kvittet oss med disse blågule skapningene, svenskene altså.  Det er jo nemlig 7. juni i dag, ikke noen hvilken som helst dato, flaggdag og hele pakken, i Norge vel og merke, og grunnen til at det er flaggdag er selvsagt at det i dag er nøyaktig 119 år siden unionsoppløsningen fra Sverige i 1905.  Det var altså på denne dag i 1905 at det ble slutt på denne unionen med Sverige som hadde eksistert siden 1814.  Unionen med Sverige var en litt sånn løs personalunion der vi hadde felles konge med Sverige, og der Sverige bestemte det meste av utenrikspolitikken vår, men der vi kunne bestemme det meste selv når det gjaldt innenrikspolitiske forhold.  Men så i 1905 var det altså slutt.  Unionen brast.  Og det var vel like greit vil jeg tro, for det er vel ikke noe hyggelig å dele konge med disse svenskene.  Det er best å ha ens egen.  Når jeg blir bloggkonge, får karret meg opp på førsteplass på topplista til blogg.no, er jeg sikker på dere kjære blogglesere vil ha meg for dere selv, ikke dele meg med svenskene, selv om jeg selv godt kunne tenke meg å være bloggkonge for svenskene også.  Det hadde forsåvidt ikke vært meg i mot, men her må man nok lytte til folkets ønsker, og man ønsker nok sin egen konge, som bare er en ens egen og som ikke skal deles med andre.  Ja, da var det vel greit med denne unionsoppløsningen i 1905.

Hva var så årsakene til unionsoppløsningen i 1905?  Hvorfor brast unionen med Sverige?  Ja, man kan selvsagt spørre chatteroboten Chatgpt og få svar derfra, men nå er jo jeg sånn historiker og sånn cand.philol. ved siden av å være toppblogger og skjønnhetsblogger og fremtidig bloggkonge og influenser og hva som mere måtte være (kremt, kremt), så da tenkte jeg at jeg må nå vel bruke denne utdannelsen min til et eller annet, så da tenkte jeg at jeg skulle bruke den til å forklare dere mine kjære blogglesere hvorfor unionen med Sverige brast i 1905.

Jeg nevnte vel dette med innenrikspolitikk som vi styrte med her hjemme og utenrikspolitikken vår som svenskene styrte med, gud forby, og det var nettopp utenrikspolitikken som skapte konflikten som førte til unionens sammenbrudd.  Konflikten grunnet seg i konsulatsaken.  I begynnelsen av 1890-årene krevde partiet Venstre at Norge måtte få egne konsuler og en egen utenriksminister for bedre å kunne ivareta blant annet særnorske handelsinteresser, og at ikke svenskene skulle bestemme sånt.  For det var neppe noen særlig bra løsning å ha en svenske til å styre med så viktige ting.  Vi som har lest svenskevitser vet jo at de er ikke særlig smarte disse svenskene, så det var nok helt på sin plass at vi burde få ivareta særnorske handelsinteresser selv.  Selve unionen ble så etterhvert en politisk sak.  Flere regjeringsskifter fulgte, og det norske stortinget vedtok flere ganger å opprette et norsk konsulatvesen, med påfølgende veto fra den svenske kongen.  Da dette skjedde for tredje gang i 1905, brøt forhandlingene som hadde funnet sted mellom Norge og Sverige sammen.  De norske statsrådene i Stockholm nektet å godta vetoet fra kongen, søkte avskjed og reiste hjem.  Og så 7. juni 1905 støttet stortinget regjeringen Michelsens erklæring om at unionen var oppløst. Historikerne har vært litt uenige om hvor nært Norge og Sverige var krig etter denne hendelsen.  Krigsforberedelser ble imidlertid gjort på begge sider av grensen, men etter forhandlinger godtok til slutt Sverige unionsoppløsningen. 

Unionsoppløsningen i 1905 må nok også ses i sammenheng med den nasjonale vekkelsen i Norge.  En gryende nasjonalisme gjorde også sitt inntog i mange land i Europa i andre halvdel av 1800-tallet.  Når det gjelder nasjonalisme, kan vi tale om to ulike typer av nasjonalisme, en fransk nasjonalisme og en tysk nasjonalisme.  Den franske nasjonalismen var altså knyttet til idegrunnlaget for staten, og alle som sluttet seg til nasjonens prinsipper, kunne bli medlemmer uavhengig av språk, kultur eller hudfarge.  Denne oppstod i forbindelse med den franske revolusjon fra 1789 og utover, men revolusjonen endte med at Napoleon forsøkte å legge hele Europa under seg på begynnelsen av 1800-tallet, og den tyske nasjonalismen oppstod som et reaksjon mot den franske dominans der nye nasjoner kunne bli innlemmet i den franske bare de sluttet seg til den franske nasjonens prinsipper.  Og den tyske nasjonalismen vektla at folk med samme språk og kulturbakgrunn hadde rett til å danne nasjonalstat, og for tyskerne som manglet nasjonalstat i første halvdel av 1800-tallet ble denne formen for nasjonalisme viktig.  Den hadde appell til alle lag i folket, den var en etnisk form for nasjonalisme, og kom til uttrykk i romantikkens jakt på nasjonal egenart og folkesjel og i jakten på en storhetstid i den tidligere historie.  I Norge som jo var en ung nasjonalstat etter 1814, ble det viktig å skape nasjonal bevissthet rundt historie, språk og kulturarv.  Asbjørnsen og Moe samlet inn sagn og folkeeventyr, for det var ikke noe særlig med blogginnlegg å samle inn på denne tiden, stort sett eventyr og sagn, og kanskje en folkevise i ny og ned.  Og dette med eventyr og sagn og slikt var den ”norske” litteratur som var viktig å få frem.  Da Norge gikk ut av unionen med Danmark og fikk sin grunnlov i 1814, skrev da historikerne veldig lite om unionstida, altså dansketida da de skrev ”Norgeshistorie”.  Det var tiden før de nordiske unionene på slutten av 1300-tallet som var viktig å belyse, for det var denne som gav næring til den nasjonale prestisjen.

Et resultat av nasjonalismen var forøvrig at Italia og Tyskland ble nasjonalstater i andre halvdel av 1800-tallet, og også i Latin-Amerika virket nasjonalismen nasjonsbyggende.  I europeiske kolonier fikk en dessuten opprør mot moderlandet med krav om selvstyre, og sionismen, den jødiske nasjonalismen, oppstod på slutten av 1800-tallet med krav om et jødisk hjemland.  Nasjonalismen kunne altså virke nasjonsbyggende, altså samlende, men det er også eksempler på at nasjonalismen virket splittende, slik som for eksempel i det multietniske osmanske riket på slutten av 1800-tallet (dagens Tyrkia).  Dette riket gikk i oppløsning mye på grunn av indre spenninger som følge av ulike etniske gruppers ønsker og krav om egne nasjonalstater.  Og kravet om en egen nasjonalstat kom også fra Norge på slutten av 1800-tallet.  Nasjonalismen ble en viktig drivkraft bak mange historiske begivenheter på denne tiden, og unionsoppløsningen må nok også ses i sammenheng med nasjonalismens framvekst.  Så ble altså Norge selvstendig i 1905.  Etter folkeavstemning ble det bestemt at Norge fortsatt skulle være et monarki, og i november samme år kom den danske prinsen Carl til Norge for å bli norsk konge.  Han hadde med seg sin kone, den engelske prinsessen Maud, og deres lille sønn Alexander.  Carl ble kronet til Norges Konge, Kong Haakon VII, og prins Alexander ble kronprins Olav.  Her ble mye kongeprat.  Det kan nevnes at den mye omtalte fremtidige bloggkongen var ennå ikke født på denne tiden.  Han kom senere.

11182748_10153182317010901_6864303651975575215_o

Vi er heldige som får leve og blogge i dette flotte landet vårt!  Man kan saktens spørre seg om hvordan ting ville vært hvis vi fortsatt hadde vært i union med Sverige!  Her er vi vel inne på litt sånn kontrafaktisk historiefabulering som handler om hvordan ting kunne ha vært hvis så og så ikke hadde skjedd, eller hadde skjedd.  Hadde vi blitt i union med Sverige kunne mye gått veldig galt vil jeg tro, så det er enda godt at så ikke skjedde.  Svenskene gjør nå mye rart. Men, og det er et men!  Hadde vi blitt i unionen med Sverige er det svært sannsynlig at vi hadde hatt bedre maiskaker på butikkene.  I svenske butikker har jeg sett maiskaker med masse gode smaker, taco, ost, pizza, parmesan, ost og løk for å nevne noe, men i butikkene våre går det i parmesan og popcorn og naturell, altså ingen smak.  Jo, før jul kom maiskaker med karamell, en skikkelig jævlig stygg og direkte kvalmende smak, i alle fall etter at man har spist mer enn en eller og to maiskaker.  Når man nå skulle lage en ny smak på maiskakene, fant man altså på å lage maiskaker med karamell.  Huff og huff Ola dunk!  Her har vi litt å lære av svenskene!  De har så gode maiskaker at jeg nesten kunne vært villig til å bli i unionen deres.  Når jeg blir bloggkonge, kan jeg gjerne ha kongefellesskap med svenskene slik at jeg også blir deres konge.  Fantes vel ikke maiskaker i 1905, men man kan bare spekulere i om vi hadde blitt i unionen hvis vi svenskene hadde fristet oss med de herlige gode smakene på maiskakene sine den gang?

Men alt kan vel ikke bare handle om maiskaker.  Det er vel ikke såååå viktig, og jeg kan uansett kjøre over grensen og kjøpe svenske maiskaker der hos våre gode naboer.  Og det er greit å ha gode naboer ja.  Jeg heiser flagget i dag og tar meg en maiskake med parmesan.  Det er tross alt den beste når alternativet er popcorn, som ikke smaker så mye egentlig, eller maiskaker naturell, altså med ingen smak.

Ha en skikkelig fin 7. juni!!  Hyggelig at du er innom bloggen min på besøk.  Velkommen tilbake en annen gang:)

Her kan du melde deg inn i facebook-gruppa til allansverden:  https://www.facebook.com/groups/1036027650336772

Her kan du lese flere intellektuelt oppbyggende blogginnlegg:  https://allansverden.no/page-14/?pagelayer-live=1

Oversikt over alle mine blogginnlegg, inndelt etter emne:  https://allansverden.no/page-6/

Min hjemmeside:  https://allansverden.no/

Allansverden på Zezam:  https://zez.am/allansverden

Den o store prominente toppbloggeren kan treffes både her og der:  https://allansverden.no/page-38/

Er du kommersiell aktør og nysgjerrig på et samarbeid med allansverden der jeg kan promotere ditt produkt?  Les mer her:  https://allansverden.no/page-41/

Trenger du (ny) hårføner?  Da bør du sikre deg den beste og kraftigste hårføneren på markedet, nemlig CURLI AeroFLOW.  Denne vidunderlige dingsen gir resultater du tidligere bare har fått hos frisøren, og den kan brukes for modelling, diffusing og smoothing hva nå alt dette måtte være.  Men det er noe bra, det er sikkert!  3 meter lang ledning har den visst også, QuickDry™ Ionisk teknologi, bråker nesten ikke, kun 54 dB lydnivå, hva nå det måtte innebære i praksis, men bra er det, og vekta er også svært fordelaktig, den til hårføneren altså, veier kun 340 gram og det er jammen ikke mye.  CURLI AeroFLow har 12 ulike innstillinger så du kan velge blant et bredt spekter av temperaturer-og hastighetsinnstillinger, skreddersydd for nettopp ditt hår.  Denne vidunderdingsen får du nå 10% rabatt på hvis du besøker CURLI AeroFlow-butikken og bruker rabattkoden Allan10.  CURLI AeroFlow er best i test 2024 hos dinguide.no og bestetester.no og hvis du ble litt nysgjerrig og vil lese en artikkel for å vite mer om CURLI AeroFlow kan du klikke her.

Robotstøvsugeren Neatsvor X600 Pro beveger seg oppå matter, over dørstokker og under sofaen.  Og det blir skinnende rent.  Bruk rabattkoden AK15 og få 15% rabatt på robotsvøvsugeren Neatsvor X600 Pro.  Løp og kjøp, eller enda enklere, klikk og kjøp her.  Hvis du vil, kan du lese mer om Neatsvor X600 Pro her eller der.

Hårfjerneren Iviskin IPL G3 fjerner uønsket hårvekst skånsomt og smertefritt ved hjelp av lys.  Bruk rabattkoden AK15 og få 15% rabatt på hårfjerneren Iviskin IPL G3.  Løp og kjøp, eller enda enklere, klikk og kjøp her.   Du kan lese mer om Iviskin IPL G3 her eller der.

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg