God morgen! Det er torsdag, og min blogge-karriere har nå pågått i to uker, og jeg føler det er tid for evaluering av hvordan det går med bloggingen. Det kan være greit å stoppe opp innimellom og se på hvordan ting går og eventuelt gjøre justeringer. Når jeg skal evaluere bloggen så langt, tenker jeg at det må gjøres ordentlig, systematisk og målrettet, så jeg legger til grunn en definisjon av “evaluering” hentet fra departementsnivå når jeg skal gjøre opp status. Her tenker en evaluering som en «systematisk datainnsamling, analyse og vurdering av en planlagt, pågående eller avsluttet aktivitet, en virksomhet, et virkemiddel eller en sektor. Evalueringer kan gjennomføres før et tiltak iverksettes (ex ante), underveis i gjennomføringen, eller etter at tiltaket er avsluttet (ex post). Evalueringen kan utføres av interne eller eksterne fagmiljøer.» (https://no.wikipedia.org/wiki/Evaluering).
Jeg har etter nøye overveielse bestemt meg for å ikke knytte til meg hverken interne eller eksterne fagmiljøer, det vil bli for mye styr, ta for lang tid, for jeg skal jo snart kjøre på jobb, og før det smøre matpakke, gå tur med Picasso, ta ut av oppvaskmaskinen, snakke litt med resten av familien og få postet dette innlegget, så fagmiljøene må bare vente i denne omgang. Men ellers skal jeg foreta evalueringen så systematisk og målrettet jeg bare kan:)
Tenke seg til at den lille gutten på bildet skulle bli blogger når han ble stor, og foreta evalueringen av bloggen helt alene uten hjelp av fagmiljøer! Det var det vel ikke mange som hadde trodd da han var liten:)
Har erfart at blogging er jo bare gøy, og det har gått fint å finne på noe å skrive om. Det kommer stadig nye ideer til ting og tang jeg føler jeg kunne tenke meg å blogge om. I verste tilfelle, skulle jeg gå helt tom for ideer, kan jeg om så blogge om at jeg egentlig ikke har noenting som helst å blogge om, eller så kan jeg komme med tullete useriøse middags-tips eller begynne å filosofere over hvordan det går med bloggingen. Jeg finner nok alltid noe å blogge om.
Jeg må si meg fornøyd plasseringene på topplista. Har fra og med dag to vært blant de ti beste på topplista, og med to tredjeplasser som beste plasseringer. The only way is up!!!
Blogging tar selvsagt litt tid det også, men takk og lov for at jeg er en svært strukturert person som ikke går på do uten at jeg har en plan, så jeg finner selvsagt tid til litt blogging også, ved siden av andre ting. Jeg kunne selvsagt være litt misunnelig på skrivestua til Ernest Hemingway der forfatteren fikk sitte i ro og fred og skrive og drikke whiskey og soda, mer sammenhengende, men jeg får klare meg med litt blogging i ledige stunder mellom tømming av oppvaskmaskin, tur med hunden, trening osv. Jeg har i det minste pc. Hemingway brukte vel gammeldags skrivemaskin (kanskje ikke med rettetast en gang?). Absolutt en fordel med pc, så lett å gå inn og redigere og forandre. Man kan la seg imponere over Hemingway som skrev rett inn på skrivemaskin. Han var flink, men så hadde han egen skrivestue da, der han fikk sitte uten så mye forstyrrelser og sysle med sitt. Det hadde vært noe det for en blogger det, skrivestue, og med moderne pc og whiskey og soda. Men jeg tror vel forresten ikke at jeg hadde vunnet nobelprisen i litteratur med bloggen min selv om jeg hadde egen skrivestue, så funker fint med litt morgenblogging før man drar på jobb:)
Jeg har også erfart at det kan lett bli mange tanker i hodet for en blogger, og i distre øyeblikk kan man lett gjøre små tabber i hverdagen, som å starte kaffemaskinen uten å sette kaffekopp under. Fort gjort når det pågår mye tankevirksomhet i hodet rundt innholdet i neste dags blogg-innlegg og i tillegg til alle de andre rare tankene som svirrer rundt der oppe. Ble litt opptørkings-arbeid etter uhellet med kaffemaskinen og manglende kopp. Slike problemer hadde vel ikke Hemingway. Jeg tror ikke det fantes så mange kaffemaskiner på hans tid, jeg vet heller ikke om han drakk så mye kaffe forresten. Det er vel i alle fall ikke det han er mest kjent for.
Er det noe jeg har skrevet som jeg har angret på i ettertid? Kanskje? Jeg har vel nevnt at jeg liker å kjenne på at jeg lever, ved å være med på poolrace og gå litt ut av komfortsonen. Jeg vet ikke om det er så lurt å skrive det, og i alle fall ikke så kort tid før jul. Det kunne jo fort være at man plutselig får et fallskjermhopp i julegave. Men bare for å presisere, så er jeg ikke så glad i å gå såååå langt ut av komfortsonen. Det holder med poolrace, akkurat passe det. Ingenting i verden skulle ha fått meg til å kaste meg ut av et fly i flere tusen meters høyde eller hvor høyt det nå er, kommer aldri til å skje, end of story!!! Glem fallskjermhoppet! Kjøp meg noe annet i julegave:)
Hva er så konklusjon etter evalueringen? Allansverden fortsetter med uforminsket styrke. Jeg gir meg ikke. Satser fortsatt på å nærme meg blogge-toppen, knytte til meg sponsorer, med påfølgende millioner inn på konto og penthouse-leilighet på Aker Brygge eller Bjørvika (har ikke helt bestemt meg for hvor). Hyggelig om du fortsetter å følge Allansverden. Vi bloggere er alltid glad når det er stor besøkstrafikk inne på bloggen. Vi høres i morgen:)
