Reklame | Gymgrossisten, Gina Tricot, Sephora, Nelly, Nordic Nest og Babyshop

Under Armour//Under Armour//ICANIWILL//ICANIWILL//ICANIWILL//ICANIWILL

Da var det mandag igjen.  Helga er ubønnhørlig slutt.  Det er ny uke!  For noen er det nye muligheter til å tjene seg enda mer søkke rik og da kan man som Petter Stordalen juble og utbasunere “endelig mandag” med stor begeistring, men for oss andre er mandag blåmandag, starten på nok en lang og tung arbeidsuke, og uansett hva vi gjør så blir vi ikke søkke rik.  Det er trist at jeg tilhører den siste kategori av mennesker, arbeidsmaurene, og enda tristere er at jeg tilhører denne gruppa med tanke på at jeg jo er fremtidig bloggkonge.  Når kommer egentlig fremtiden der jeg er bloggkongen og sponsorene kaster sponsormillionene etter meg uansett hvilke røde løpere jeg vandrer på med et glass champagne i handa?  Forhåpentligvis snart, slik at jeg også kan rope ut “ENDELIG MANDAG”, slik som bare Petter Stordalen kan, med skikkelig store bokstaver.

Men enn så lenge er mandag fortsatt blåmandag selv om en altså er fremtidig bloggkonge og o stor prominent toppblogger med en 2. plass på topplista til blogg.no på samvittigheten.  Trøtt er man gjerne også på en mandag morgen, spesielt hvis man har vært ute på rangel i helga, og det er det jo gjerne noen som er, og da er det fort gjort å våkne opp både her og der!

Jeg har tidligere gitt gode tips til hva som sømmer seg å høre på av musikk på en blåmandag, og det innlegget kan du lese her.  I dag skal det handle litt om litteratur, altså hva slags litteratur som passer på en blåmandag?  Hva sømmer det seg egentlig å lese på en slik dag som denne?  Det er selvsagt ikke Donald Duck eller sånne morsomme tegneserier.  Tegneserier er egentlig bannlyst på en blåmandag.  Det skal være lesning som er tungt og trist og leit og med ulykkelig slutt, og det gjør ikke noe at det er dårlig heller, men det kan gjerne være “stor” og klassisk litteratur, bare det er trist, dystert og preget av alvor, fortvilelse eller død, eller fortrinnvis alt sammen på en gang.

Her er noen tips til god litteratur på en blåmandag:

•  “Sult” av Knut Hamsun

Ikke noen lystig bok!  “Det var i den tid jeg gikk omkring og sultet i Kristiania”, forteller Hamsun, og det høres ikke ut som om han hadde det noe særlig bra i tigerstaden.  Slikt passer å lese på en blåmandag.

•  Dostojevskij

En usedvanlig alvorstynget forfatter.  Dette er ikke noe sånn lystig Are Kalvø-litteratur. Dostojevskij utviklet den realistiske roman til også å undersøke menneskets psykologi, og da spesielt mennesker som går gjennom store sinnslidelser.  Anbefaler “Idioten” og “Forbrytelse og straff”. Vi møter ille plagede mennesker, som om de skulle levd hele livet på en blåmandag.  Litteraturen til Dostojevskij kan gjerne leses i lunsjpausen på jobb i dag og andre blåmandager fremover.

•  Mine 10 dårligste blogginnlegg, det verste mølet.  Allan kårer sine 10 dårligste blogginnlegg.

Skal man lese blogg på en blåmandag, passer det seg godt å lese skikkelig dårlige blogginnlegg slik at man forblir trist og lei seg.  Faren er selvsagt at innleggene kan være så dårlige at det hele blir komisk, og da bør man raskt finne noe annet å lese.  Og det er nok en viss fare for at man ikke kan lese gjennom så mange av mine 10 dårligste blogginnlegg før man bør stoppe opp og heller finne noe annet å lese!!

•  “Hellemyrsfolket” av Amalie Skram.

Usedvanlig lite lystig romanverk i fire deler beskriver en slekts utvikling gjennom fire generasjoner, men slektas skjebne er på en måte forutbestemt av arv, miljø og geografi, og da går det ikke så bra.  Triste greier.  Naturalismens hovedverk!  Amalie Skrem skildrer fremragende ulykkelige og tragiske menneskeskjebner, sosial nød og urettferdighet.  Slikt kan man godt lese om i dag.

•  “Kong Lear” av Shakespeare.

Dette er en tragedie og denslags dramaer passer fint å lese i dag.  Dette er forfordelige greier.  Det er fæl maktkamp mellom kongen og hans døtre, og alle blir dratt ned i den ytterste ødeleggelse og desillusjon.  Heldigvis er mine egne bloggerdøtre veldig snille med sin bloggerkongefar, så med meg går det bare fint med.  Det går adskillig verre med Kong Lear.  Les litt av denne for frokost:)

•  “Trist som faen” av Ari Behn.

Fin tittel.  Denne boka kan gjerne ligge fremme på bordet i dag med forsida opp.   Flere små historier i boka, men gjennomgangstema er unge mennesker som prøver å finne sin plass i en komplisert tilværelse.  Og det skal ikke være lett.  Det er tross alt blåmandag!

•  “Krig og fred” av Leo Tolstoj

De kan det med å lage blåmandagslitteratur de store russiske forfatterne.  Tolstojs mesterverk “Krig og fred” skildrer Napoleon med sin hær og deres felttog mot Moskva i 1812.  Napoleon med sin hær nådde Moskva, men da forsyningstjenesten sviktet, kunne ikke Napoleon bli i Moskva og en måtte ta retrett.  Og det ble et lite lystig tilbaketog preget av kulde og snø, matmangel, angrep fra fienden og død og fordervelse.  Og hvem kan skildre slike forferdelige forhold bedre enn en alvorstynget russisk forfatter?  Ingen over – ingen ved siden!  Fin bok på en trist blåmandag.

•  “Karius og Baktus” av Thorbjørn Egner

Barneboka om “Karius og Baktus” kom ut i 1949, og her møter vi jo de to søte små sjarmerende tanntrollene som vi jo kjenner så godt.  Og vi et jo alle hvordan det gikk med Karius og Baktus.  Ikke bra!  “Alt som var av søtt og godt, det er borte stort og smått.”  Ja, alt smågodtet fra lørdag er spist opp.  Nå er det blåmandag dere!

•  “Faderen” av August Strindberg

Gudfaderihimmelen for noe triste, trøstesløse greier.  En skikkelig tragedie!!  “Faderen” handler om en kvinne som driver sin ektemann inn i en usikkerhet, og det leder til grubling, forvirring og slaganfall.  Skikkelig blåmandag-litteratur dette!  Heldigvis er bloggerfruen enklere å ha med å gjøre enn det fruentimmeret i “Faderen”, takk og pris:)

•  “Ti små negerbarn” av Agatha Christie

Krimbok med en tittel som klart peker mot at det er noen år siden den ble skrevet.  Ti mennesker samles på en øde øy og blir myrdet en etter en.  Ingen vet hvem morderen er eller hvor han skjuler seg.  Det ender ikke godt for noen.  Og det skal det vel strengt tatt ikke gjøre heller på en blåmandag!

Mye tung og trist litteratur her.  Mye å velge mellom hvis man skal lese litt på blåmandagen.  Min personlige favoritt er nok Dostojevskij.  Det er få om ingen som kan skildre plagede mennesker bedre enn Dostojevskij.  Skal man utpeke en blåmandag-forfatter blir det Dostojevskij, Fjodor Dostojevskij.  Flott klingende navn forresten.  Anbefaler dere å starte med “Idioten”.  Det er tungt og trist!!!

Håper dere alle kommer dere gjennom denne blåmandagen også.  Hyggelig at du er innom bloggen min på besøk.  Velkommen tilbake:)