Legenden om den store vakthunden Picasso Kristensen

Jeg fikk litt dårlig samvittighet.  Fortalte jo litt om katten vår, Felix Askeladden, i et tidligere innlegg denne uken.  Men vi har jo to dyr, og da er det vel bare på sin plass at Picasso Kristensen blir viet litt oppmerksomhet også.  Han blir lett sjalu, så på tide jeg forteller litt om kassoen også slik at han også får sin rettmessige plass i bloggen.  

Picasso er husfar sin prins, turkamerat og livvakt.  Han er forresten en hund, en griffon petit brabancon fra Belgia, og han er dermed en minatyrhund.  Dette siste vet han ikke selv, at han er en miniatyrhund altså, for Picasso regner seg selv som en stor vakthund, som skal holde vakt i huset og bjeffe høyt, intenst, skjærende og uten pause hvis det ringer på døra.  Men selv store vakthunder kan bli skremt, og Picasso er livredd for julenissen.  Nissen har kommet seg inn i huset rundt juletider, men skal ikke sette den store vakthunden vår i dårlig lys, så tenker vi hopper over dette ømme kapitlet og bare lar det ligge.  Det kan dog nevnes at nissefrykten har faktisk ført til at Picasso generelt sett er skeptisk til mannfolk med skjegg.  Men husfar barberer seg hver morgen, og det er Picasso takknemlig for. Forøvrig er Picasso glad i å feire jul, og han er spesielt opptatt av julematen.  Picasso er altetende.  Han liker hundemat, kattemat, biff, nachos, vannmelon, leverpostei, fisk, potetgull, pinnekjøtt, ribbe med surkål, kalkun, kokt skinke, pizza, kalkunkorv, grillpølse, kyllingpølse, kalkunpølse, rødvinspølse, elgpølse, baconpølse og egentlig alt som kan spises, unntatt noen grønnsaker, herunder gultøtter og hodekål.  Han drikker vann, melk, dog beer og pawsecco.  

Picasso er 8 år, har bursdag 23. april, og vi har alltid stor bursdagsfest for bursdagshunden.  Nylig lærte Picasso seg å gi labb.  Det tok 8 år, men vi fikk det til omsider. https://www.facebook.com/allan.kristensen.984/videos/563460864963499

Picasso er forresten storebror til Felix Askeladden.  De er kjempegode venner og sitter gjerne i lag på sofaen ved vinduet og kikker ut på livet utenfor.  Felix følger med på fuglene, Picasso følger med på om det kommer noen gående på veien.  Jeg nevnte vel at Picasso er altetende og forsåvidt glad i mat.  Han er således bittelitt tyngre enn sin mer atletiske lillebror.  Vi kan i etterkant se hvem som det er som har sittet på sofaputene i stua;)

Picasso er en bereist hund. Han liker å være med på bobiltur. Har vært med på både korte og lange turer.  Picasso har vært med meg helt øverst opp i Lindesnes fyr, han har har vært på Nordkapp, og han har vært iferd med å lage diplomatisk krise mellom Norge og Russland ved å forsøke å svømme over Grense Jakobselv til russisk side, fort gjort når man er så glad i å bade.  

Picasso liker ikke å sove i hundegård eller bur eller kurv  Jeg har antydet overfor han at det kanskje snart er på tide at vi begynner burtreningen, nå som han er 8 år, men han trives veldig godt i menneske-seng, enten det er hjemme eller på bobiltur eller borte eller hvor det nå måtte være.  

Men det aller beste Picasso vet, det er å gå tur, korte eller lange turer, hjemme eller borte.  Vi er heldige som har kassoen vår.  Snart klar for ny dag på jobb, men jeg må vel ta med meg prinsen på en liten luktetur først. Vi høres i morgen:)  

Carpe diem og litt kunst – men først en kopp kaffe:)

God morgen!  Det er blitt onsdag!  Ny dag – nye muligheter!  Men først en kopp kaffe.  En berømt franskmann skal vel en gang ha sagt noe sånt som at kaffen skal være varm som helvete, svart som djevelen, ren som en engel og søt som kjærligheten.  Vel, jeg er ikke så kresen, så for min del går det helt fint med en kopp dolce gusto-kaffe fra kaffemaskinen.

Det er fint å bruke litt kvalitetstid med barna, uten mobiltelefon, og bare være til stede med dem.  Min yngste datter holdt på med noe skolearbeid i går kveld.  «Pappa, hvordan var det nå man tegnet en nese igjen»?  Hun skal pynte på en illustrasjon. Hun er ganske kunstnerisk av seg, liker å tegne og male, og hun er veldig flink. Hun er nøye når hun tegner og skal ha med neseskaft, nesebor og nesehår, og i riktig avstand og proporsjoner i forhold til øyne, munn, hårfeste, hake og ører. Og da er det ikke alltid så lett med denne nesa.  Da er det vel godt å ha en lærerpappa som kan tre støttende til og hjelpe med skolearbeidet. Jeg hjelper selvsagt, lager like godt en tegning for å vise hvordan en nese ser ut (se under). Tar også med øyne og munn på bildet for å få frem de riktige proporsjoner;) 

Nei, nå må jeg visst gjøre med klar for ny dag på jobb.  Jeg trives med å være lærer og jobbe med barn og ungdom, men jeg underviser ikke i kunst og håndverk.  Nå skal jeg gripe dagen og gjøre den så bra som mulig;)  Vi høres i morgen!

 

 

 

 

It’s not just a club, it’s a way of life!

Du kan skifte skjorte, bukse, jakke. Du kan bytte bil.  Du kan skille deg, bytte livsledsager, bytte religion, men du kan aldri bytte ut din engelske favoritt-fotballklubb!  Det ville i så tilfelle være den største dødssynden av dem alle! Jeg har hørt om de få som har gjort det – jeg håper det går bra med dem. Fotball er så visst ingen kamp på liv og død, det er langt mer alvorlig enn som så, sa vel den legendariske fotballmanageren Bill Shankly i sin tid.  Det er sterke følelser og lidenskap knyttet til de engelske fotballklubbene!  Vi som bor her vi bor, og som er interessert i fotball, burde jo ha holdt med TIL eller Bodø Glimt, de mer lokale klubbene. Og ja, jeg gleder meg jo når disse gjør det bra, men den virkelige lidenskapen og de store følelsene er knyttet til en annen fotballklubb langt borte. Det er egentlig litt rart.  Jeg kan ikke forklare det.  Men sånn er det!  Det var stas med tippekamper fra England på NRK en gang for lenge siden. Man måtte jo ha sitt favorittlag, og det måtte selvsagt bli Manchester United.  There’s only one United.  Det var noe magisk med denne klubben, historien, de legendariske spillerne, triumfene, tragediene, mytene.  Hele pakken! Jeg ble en Red Devil;)

Det går opp og ned i fotball. Aldri glemmes 26. mai 1999 da Manchester United møtte Bayern Munchen til Europacupfinale på Nou Camp i Barcelona. Bayern Munchen ledet 1-0 da kampen egentlig var slutt, men United snudde det hele etter to mål i løpet av noen få vanvittige overtidsminutter og vant 2-1. Det kokte på Paletten i Tromsø der jeg så kampen den gang. Det fløt av champagne. Vi danset på bordene, i lag med servitørene. Det var en magisk kveld, en kveld for historiebøkene!!!

Vi prøver å glemme 24. oktober 2021.  Vi tapte 0-5 for Liverpool på hjemmebane.  Vi snakker ikke mer om det.

Fotball er sterke følelser.  Min eldste datter hadde det allerede som svært liten veldig vanskelig når United tapte.  Hun holder med United i dag. Jeg tror jeg har vært en god far:)

Det går opp og ned i fotball som i livet ellers. Sir Alex Ferguson hadde fantastisk suksess som manager for United i mer enn to tiår, og vant det som vinnes kan av trofeer om og om igjen.  Men Sir Alex kunne ikke holde på for evig, og han gav seg som manager i 2013 etter å ha vunnet premier league med United for 13. gang det året, noen få måneder før han fylte 72 år.  Tiden etter Sir Alex har vært vanskelig.  Det er Ole Gunnar Solskjær som nå er manager for Manchester United. Han spilte for United under Ferguson og scoret seiersmålet i Europacupfinalen mot Bayern Munchen i 1999, og er for alltid en legende på Old Trafford.  Jeg håper Solskjær lykkes med å bringe United tilbake til fordums storhet. Jeg liker manageren Solskjær, og forsåvidt mennesket Solskjær også. Ikke bare fordi han er tidligere spiller eller norsk, men mest fordi han fremstår som en utrolig sympatisk og fin fyr med integritet og en fin lederstil. Han er ydmyk og opptrer ordentlig på alle måter, tar på seg skylden når laget taper og fremhever spillerne når laget vinner. 

I kveld er det kamp i Europacupen mot italienske Atalanta.  Jeg har vært to ganger over til Old Trafford og sett United – en opplevelse for livet.  Jeg har sett «gud» spille fotball live på Old Trafford, og ja, vi som tilhører menigheten vet hvem han er. Jeg skal gjøre tv’en klar i kjellerstua i kveld, Europacupkamp mot Atalanta altså.  Det er alltid spesielt med Europacupkveld.  Seier eller tap – We love United we do, oh United we love you!!!  Men vi går for seier i kveld. Blir det seier, er jeg nok munter og glad når jeg skriver på bloggen i morgen tidlig. Glory Glory Man United:)

                                 https://no.pinterest.com/kirathepeter/ggmu/

 

 

Det er forskjell på mennesker og dyr!

Felix Askeladden er vår egen lille kosekatt og lystmorder.  Vi var veldig lenge plaget med at mus og gnagere spiste opp busker i hagen, men etter at Felix inntok Liveien er det ikke så mye som en grein som har vært bøyd på prydbuskene om våren.  Ingen mus er heller å se, bortsett fra de som Felix tar med seg inn for vise frem og leke litt med.  Felix er 3 år, har bursdag 9. juli, og vi feirer selvsagt bursdag hvert år med kokt fisk og pakke.  Ettersom vi praktiserer fri katteoppdragelse gjør Felix akkurat det han vil i huset. Tar seg gjerne et glass melk i lag med husfar om morgenen, eller tar seg et parti sjakk i lag med Picasso Kristensen.

Jeg tror Askeladden vår har et veldig godt liv.  Han vil gjerne ta seg en tur ut om kvelden, er ute på rangel hele natt til morgenen etter, og da sitter han alltid og venter ved ytterdøra og vil inn. Camilla er alltid så glad når han da kommer inn.  «Der var jo du jo, mor sin kosekatt, kom inn lille venn, så skal mor ordne litt deilig mat til deg».  Så venter frokost og melk, omsorg og kos, før han breier seg ut på sofaen eller et annet sted og tar seg en god blund, mens vi andre pent må ordne oss og komme oss på jobb eller skole.  Det er ikke så verst å være katt.  Hva skulle vel skjedd om jeg la meg til den vane og ta meg en tur ut hver kveld, for så være ute på rangel til morgenen neste dag?  Jeg kan ikke se for meg at Camilla hadde vist meg samme omsorg og oppvartning når jeg hadde stått ved ytterdøra neste dag for å komme inn.  Har for så vidt ikke prøvd slik rangling, men kunne jo vært interessant å teste det ut en gang, om det er forskjell på mennesker og dyr?  Men nå er det vel på tide å komme seg på jobb. Noen må jobbe mens andre sover i sin seng eller hvor det nå enn måtte være:)

 

 

 

Happy Halloween!

Klar for halloween i dag!  Jeg liker halloween.  Det er en ekstra festdag.  Jeg liker festdager, om så bare fest for den saks skyld.  Det blir en hverdag mindre, og de som er mest glad i hverdagene klarer seg godt for det om det blir en dag mindre, for det er så mange hverdager gjennom året uansett.  Helt topp med en dag utenomdetvanlige i høstmørket.  Jeg ser for meg blodpudding til middag i dag, eller blodpannekaker.  Skyller ned med en Bloody Mary!

Yngste datter har forresten bakt heksefingre til halloween.  Hun er en liten hobbybaker og deler gjerne oppskrifta med de som kan tenke seg å lage en heksefinger eller to.

Så skal vel ungene ut å gå halloween sammen med vennene sine i dag. Det er en fin ting.  De får med seg hjem en masse godteri, og de klarer sjelden å spise alt sammen, så det pleier å bli litt godtegilde for far og mor i ettertid.  Jeg sender dem selvsagt ut for å gå julebukk også når den tid kommer.  Rent taktisk kan det være lurt å ikke sende ungene ut i for skummelt antrekk når godteriet skal samles inn.  Gamle damer og sarte sjeler kan jo lett komme til å låse døra og gjemme seg i kjelleren hvis de plutselig ser djevelen selv, i full mundur, stå der ute på trappa og ønske seg en åpen dør.  Man kan vel kle seg ut som man selv vil:)

Ja, det blir altså gjerne litt godteri til overs for far og mor, og da må man jo ha noe å drikke til, så ut på kvelden er det vel på tide at far i huset finner frem karaffelen og tar seg en tur ut får å gå hallo! vin? han også.  Det er selvsagt lurt å ha med seg den største karaffelen, og halloween-hunden.  Ikke dumt å ha med seg en hund på veien som kan passe på husfar akkurat på denne skumle dagen! Happy Halloween! 

 

 

 

 

 

 

Er alle minner verneverdige? Nei, så visst ikke!!!!! En lørdag hjemme i Liveien!

Gamle “minner” dukker gjerne opp igjen, for eksempel på facebook, også når man hadde trodd at man hadde fortrengt de.  Jeg vil tenke at ikke alle minner er verneverdige, noe kan man godt la gå over i glemmeboken:  https://www.facebook.com/700795900/videos/10157338038840901/

I kveld skal vi forresten kose oss hjemme og se på skal vi danse.  Det er bare flinke dansere igjen i konkurransen, og det gjør jo programmet mye mindre underholdende, men skal nå følge med og se hvordan det går.  Jeg har tenkt å forholde meg rolig, sitte i sofaen og bare se på.

Ellers er planen å spise sushi i kveld, levert fra Vinbanken (www.facebook.com/vinbanken/).  De har jo besøk av Lovundkokken i helga, og de lager nydelig sushi.  Det blir et virkelig gastronomisk høydepunkt.   Før sushien skal inntas blir det kakebaking i ettermiddag er planen.  Forrige lørdag lagde min eldste datter kaken på bildet, en pinnsvin-kake.  Vi som bor her oppe i Troms møter sjelden på pinnsvin i skogen, men når jeg kikker på den pinnsvin-kaka, blir jeg mer og mer trygg på at jeg ikke har noe spesielt sterkt ønske om å møte på et pinnsvin i skogen i virkeligheten.  Jeg har forresten tenkt meg ut på joggetur i dag, den joggeturen blir langs veien, ikke opp i skogen, har jeg funnet ut.  Angående kakebakinga, siden det jo er Halloween-helg må vi vel se om vi kan lage noe enda skumlere enn en pinnsvin-kake, men det er jo ikke sikkert at det blir så lett.

Skulle det forresten ringe på døra i disse halloween-tidene, og om den som står der ute er en varulv, ei heks, mannen med ljåen, et troll, noen smådjevler, eller flere av disse i kombinasjon, så er det alltid betryggende å vite at vakthunden vår, trolig verdens minste i så måte, vil gjøre sitt ytterste for å fortelle oss at noen har ringt på døra, slik at vi bare ikke slipper inn hvem og hva som helst i disse dager.  Miniatyrvakthunden bjeffer høyt, skjærende og uten pause, så det går gjennom marg og bein, og det vil nok være lett å overbevise mannen med ljåen om å la oss beholde godteriet vårt, gå til neste hus og få godteri der, og heller komme tilbake til sommeren når vi mer kunne trenge hans hjelp til å stelle i hagen med litt sånn forskjellig.  Hurra for superhunden Picasso Kristensen!!!  Og vi gjør oss klar for lørdagskveld i Liveien;)

 

Endelig freddan!!!

Alltid deilig med helg etter jobb-uke.  Og nå blir det jo Halloween-helg også.  Er nok av hverdager, så ønsker selvsagt velkommen en ekstra festdag.  Og så er det jo alltid gøy å kle seg ut litt – jeg har akkurat kjørt eldste datter ut på halloween-fest på skolen.  Ble ikke stoppet av politiet i noe politikontroll, men om så skulle ha skjedd akkurat i kveld, og om de skulle ha begynt å mase om å se førerkort eller blåse i noen ballong, kan jeg love dem at jeg skulle ha gitt dem sparken!  Hele gjengen!!  Ha en fin fredagskveld;)

Betraktninger fra en ny blogger!

Gøy å være her inne på miniblogg.  Og når man har fått seg en blogg, må man jo kunne kalle seg en blogger.  «Pappa, det har vært bloggere med på skal vi danse, kanskje du blir med til neste år», fabulerte min yngste datter da jeg overbrakte det gledens budskap at hennes far hadde blitt en blogger.  Tja, så jo faktisk at jeg hadde kommet på 17. plass på topplisten etter første dag på miniblogg, så det er vel et stykke frem til deltakelse i «skal vi danse», og takk og lov for det, for det hadde vel neppe vært et vakkert syn.  Min eldste datter, nord-norsk mester i hiphop-dans, har jo lært sin gamle far noen «moves» eller hva det nå heter, men jeg må innrømme at jeg ville sett svært mørkt på å trippe over et eventuelt dansegulv til en engelsk vals eller en rumba.  Så jeg tror jeg holder meg nede på 17. plass på topplista fremover, og kanskje enda litt lenger ned, for sikkerhets skyld.  Jeg ser at det er forresten en utfordring for en ny blogger med et vanlig hverdagsliv å finne på noe å blogge om.  Det er egentlig ikke så mye spennende som skjer liksom, opp om morgenen, ta ut av oppvaskmaskinen, frokost, jobb, hjem og spise middag, gå tur med hunden, kvalitetstid med familien, kvalitetstid med katten, kanskje en joggetur, dusjing, vaske klær og så begynner det vel å bli kveld og det er på tide og legge seg og slik går nå dagene, og hva i alle verden skal man blogge om?  Jo, forresten, har vært på butikken og kjøpt et gigantisk gresskar, ni og et halvt kilo.  Tror det er det største vi har hatt noen gang.  Så da blir det vel uthuling av gresskar i løpet av helga, halloween-feiring, og gresskarsuppe eller gresskarpai på lørdagskvelden til skal vi danse.  Og jeg forholder meg rolig og sitter i sofaen og ser på og spiser gresskarsuppe (ingen dansing på Allan altså:)

Hvem er så du Allan?

Gjør meg klar for mitt første blogg-innlegg noen gang.  Spennende!  Hvem er så du Allan?  Kommunalt ansatt lærer og nettlærer for NKI og Campus NooA. Utdannet allmennlærer og har ved siden av hovedfag i historie fra universitetet.  Det betyr at jeg kan smykke med med universitetsgraden eller tittelen cand.philol., men nå satser jeg på å få meg ny fin tittel, blogger og influencer.  Det høres jo fint ut, og er jo litt mer in i tiden enn cand.philol. Jeg har ellers feiret 29-årsdagen mange ganger, er gift og er pappa til to jenter som stadig blir større, og så er jeg jo “husfar” til katten Felix Askeladden og hunden Picasso Kristensen. Mye av fritida mi går nok til familien:) Forøvrig liker jeg å trene og prøve å holde meg i form, og reiser gjerne med familien på bobiltur eller på ski-hytta i Målselv Fjellandsby. Jeg liker også å lage mat og eksperimentere på kjøkkenet, sysle ute i hagen, og så prøver jeg å få tid til å lese litt bøker innimellom.  Ja, og så skal jeg altså begynne å blogge, hvis jeg får tid da, og hvis jeg da egentlig har noe å blogge om, og det vet jeg jo ikke.  Det må kanskje bli litt om livet, veivalg, hverdager og fest, bobil-og hytteturer, hva vi skal ha til middag og denslags.  Spennende, ikke sant? Jeg får legge opp til at veien blir til mens man går (for å tjuvlåne ordene til kunstneren Ferdinand Finne), og så får vi se hvilken vei og retning bloggingen tar:)