Jeg tenkte jeg skulle avsløre for dere hvem som er mine helter og forbilder i dag, for det er sikkert mange som har lyst til å vite hvem som er helt og forbilde til en blogger som har vært helt oppe på 14. plass på topplista til blogg.no. Jeg kan avsløre at det er ikke rampenissen. Det er bare tull og vas fra den karen dag ut og dag inn.
Med en helt tenker vi gjerne på en særlig beundringsverdig person som har utført en stordåd og som av den grunn har vunnet stor heder og ære. Slike mennesker er gjerne forbilder for oss andre. Det kan være store forfattere, malere, filosofer, fotballspillere og andre som har gjort store ting innenfor sitt felt. Og det er mange slike. Men ingen slike er mine helter! Mange av disse har gjort store ting, men samtidig sviktet totalt på andre områder når det gjelder å være et bra menneske. Det kan være filosofen som tenkte de store tankene, men som samtidig hadde et stort antall barn med masse forskjellige kvinner og som ikke brydde seg nevneverdig om noen av disse. Samtidig må det vel legges til at mange av disse har ført forbilledlige liv ellers også, ja, i tillegg til sine stordåder, men de har uansett fått så mye heder og ære at jeg har heller lyst til å trekke frem noen andre helter.
Mine helter er hverdagsheltene. Jeg vil slå et slag for disse. De som er snille, ærlige og redelige mennesker som står på hver dag for det de tror på men som aldri får noe særlig oppmerksomhet for det de gjør, og heller ikke er ute etter det. Disse blir ikke nevnt i “historiebøkene”, men for mange får de stor betydning og utgjør en viktig forskjell. Og det er så mange av dem. Det er min lærerkollega som har stått i et tøft yrke i mange år, nærmer seg 70 og pensjonist-tilværelse, men som fortsatt helt til det siste har et brennende engasjement for yrket og barna, og lever seg inn i leken med de små barneskole-elevene i friminuttet fordi det alltid er en bra måte å bygge relasjoner på, og det igjen er viktig for læring. Det er mine foreldre som jobbet dag ut og dag inn gjennom et langt liv, skapte et harmonisk og trygt hjem og alltid satte oss i andre i familien foran seg selv i alt de gjorde. De er mine helter og forbilder!
I dag er det ett år siden min mor gikk bort. Min far gikk bort tidligere samme år. Vi mennesker lever så lenge vi blir husket. Jeg tar heltene mine med meg, de gode, snille menneskene. De skal henge der oppe på juletreet og feire jul sammen med oss. De og alle andre hverdagshelter fortjener litt oppmerksomhet for alt de har gjort!
Jeg er dypt rystet og sjokkert. Rampenissen har spilt kort i natt, invitert med noen barbie-og monster high-dukker og gått i gang med kortspill og det kan se ut som klespoker. Jeg tenker at jeg får avviklet dette kortspillet før det går for vidt, og det har forsåvidt allerede gått for vidt, så nå er det slutt og rampenissen får heller komme ned og sette seg i rampenissehuset sitt og sove litt utover dagen.
Vi skal forresten ut å reise i dag! Opp til Finnmark! Kjører rett etter jobb i dag, først til Øksfjord i kveld, med julegave-leveranse, og så videre til Alta i morgen for å delta i bursdagsfeiring, 40-årslag – stadig flere av mine venner har tatt meg igjen og blitt eldre enn meg😊
Det blir gøy med tur opp til Finnmark. Flere prominente personer har jo tatt denne turen før meg, ikke minst Donald Duck. Han var her oppe i 2014. Turen hans er godt beskrevet i juleheftet fra dette året, “Helt på vidda”.
I dette juleheftet har onkel Skrue en fabrikk som produserer nettbrett. Ja, Skrue den kapitalisten tenker hele tiden nytt for å fylle opp pengebingen sin, og for å lage disse nettbrettene må han ha et mineral som kun finnes på Finnmarksvidda. Det betyr jo gruvedrift, og dermed konflikter med reindrifta. Underveis forsvinner mineralet på mystisk vis etter å ha blitt hentet ut fra gruva, og man finner spor etter rein som bare forsvinner, midt på vidda. Spennende saker altså – gruvekonflikter, snøskuterkjøring og nordnorsk dialekt preger storyen, og det ender heldigvis bra til slutt. Donald hamler opp med gruveaksjonistene på Finnmarksvidda, og det gjør han vinterstid, uten bukser. Intet mindre enn imponerende! Det kan være kaldt der oppe på vidda vinterstid. Jeg er usikker på om Donald var innom Kokkejævelen og handlet mat da han var her oppe – jeg skal innom på fredag, kjøpe noe snadder til jul. Så blir det altså bursdagsfeiring, og kanskje diskusjoner om reinbeite, gruvedrift og snøskuterkjøring. Det kan kanskje være litt konflikter rundt slikt oppe i Alta, men jeg har tidligere vært med på å løse de største verdensproblemer på bursdagsfester, så slike små lokale saker burde være greie å finne løsninger på i de sene nattetimer. Kanskje Donald Duck kommer på bursdagsfesten, hvem vet? Bloggeren Allan kommer i alle fall!
Det er onsdag 15. desember i dag, og det er en kjempefin dag. Allansverden har klatret opp på 21. plass på topplista til blogg.no i dag tidlig – det er på sin plass å ta litt av, bli litt høy på seg og sveve litt opp i skyene og posere med juledress, stjerneskudd og champanjeflaske. Hurra for meg selv, og for alle dere som har klikket dere inn på allansverden og bidratt til de gode tallene:)
Hva dere enn gjør i dag – ikke svelg tyggegummien. Lær av rampenissen! Ta heller ut tyggegummien når den er ferdigtygd og kast den i søppelbøtta:)
I går kveld leste jeg julehefter om “Ingeniør Knut Berg på eventyr”. Tegneserien om Knut Berg ble utgitt første gang i 1941 som tegneserie, og som julehefte fra og med to år senere, i 1943. Omtrent samtidig kom forresten andre julehefter som Tuss og Troll, Vangsgutane og Smørbukk, men mens Smørbukk og Vangsgutane henter handlingen fra landsbygda i Norge i gamle dager, så skiller juleheftet med Knut Berg seg drastisk fra disse andre juleheftene fra samme tid. Knut Berg er et fantastisk eventyr. Vi hører om reiser til fjerne steder, og det tar etterhvert fullstendig av og til slutt ender ingeniør Berg opp ute i verdensrommet. Ja, om jeg også skulle ta av etter 21. plass på topplista til blogg.no, og bli så høytflyvende at jeg kommer opp i de øvre skylag og forlater vår atmosfære, kan det jo hende at jeg ikke blir alene der oppe, men treffer på Knut Berg! Men mens allansverden hører til dagens virkelighet, så er Knut Berg skikkelig science fiction, og jeg synes det er litt artig å se på hvordan innholdet i juleheftene om Knut Berg kan ses i sammenheng med utviklingen i samfunnet. Knut Berg besøker i et julehefte landet Kalimanko, et litt snodig land der det er kvinnene som styrer. Damene i Kalimano har gjort statskupp langt tilbake i tid, og etter det har landet utviklet seg på fredelig vis og er langt foran resten av verden på de fleste områder. Det er åpenbart hvordan innholdet er tydelig inspirert av at verden på den tiden var styrt av menn, som jo hadde kastet verden ut i 2. verdenskrig. Forfatter Hallvars Sandnes hadde altså mistet troen på menn som statsledere og satt sin lit til damene. La oss nå håpe det går bra med oss i Norge nå som Jonas Gahr Støre har overtatt som statsminister etter at landet i mange år har hatt en dame ved roret. Hun hadde riktignok ikke kommet til makten ved statskupp!
På 1950-tallet var det jo stor interesse for romfart (har jeg lest, ikke erfart selv). Og det var på denne tiden at Knut Berg tok helt av i juleheftene idet han forlot jordas overflate og flyttet seg ut i verdensrommet. I hefte 9 har en ny planet, Kandella, kommet inn i solsystemet og er iferd med å krasje med jordkloden. Knut Berg setter seg i et romskip og reiser av gårde for å sprenge planeten, men så viser det seg at Kandella er bebodd av smarte menneskelignende vesener som slett ikke har tenkt å la planeten sin kollidere med jorda, så det ender godt. Og Knut Berg fortsetter sin ferd utover i verdensrommet, blant annet til gigantplaneten Uri, med kjempesvære steinaldermennesker og mystiske spor etter en tapt sivilisasjon. Du verden for en reise for ingeniøren! Knut Berg ordnet nå det meste i juleheftene. På et stadium, det var vel etter oppskytingen av Sputnik, så vendte dog Knut Berg mer tilbake mot jorden. Romalderen som mange spådde på 1950-og 60-tallet kom jo aldri, og det var vel greit da at ingeniør Berg holdt seg nærmere vår egen planet etterhvert. Hvorvidt blogger Allan fortsetter å sveve oppe i de høyere skylag er uvisst, men det vil nok avhenge av hvor mange som gidder å klikke seg inn på denne bloggen og da igjen plasseringene på topplista:)
Ja, vi ser jo at innholdet i en tegneserie må ses i sammenheng med utviklingen på andre områder i samfunnet. Og det samme ser vi jo i forhold til andre kunst-og kulturformer. Tegneserier, musikk, bilder, arkitektur oppstår i en tid, i et samfunn med normer og regler, og uttrykkene blir inspirert av den tiden og det samfunnet det oppstår i.
Knoll og Tott kom ble jo utgitt første gang helt på slutten av 1800-tallet, i en tid hvor fysisk avstraffelse var vanlig i barneoppdragelsen, og i tegneserien ser vi jo hva som blir konsekvensen når de to rakkerungene utfører sine rampestreker. Det blir juling, og det er har det forsåvidt fortsatt med i tegneserien, men heldigvis ikke i barneoppdragelsen. Samfunnet har nå utviklet seg til det bedre kontra tegneserien:)
På 1800-tallet så norske kunstnere det som sin oppgave å male det som var spesielt norsk, bønder i finstasen osv. Det ser vi i bilder til J.C. Dahl, Hans Gude og Adolph Tidemand. Tenk for eksempel på Brudeferden i Hardanger! På 1800-tallet gjennomsyret jo nasjonalismen det norske samfunnet, og dette gav seg utslag i kunsten, der kunstnere blir opptatt av rotekte norske, fremstiller norsk natur som storslagen, rotekte norske bønder i all sin prakt. Nasjonalromantikken preger jo kunsten i Norge på 1800-tallet, og årsaken til dette finner vi jo selvsagt igjen i nasjonalismen som jo preget samfunnet.
Ser vi til musikken, ser vi jo også eksempler på at musikkformer har fått sine uttrykk etter den det samfunnet det har oppstått i. Nede i mancaven min henger bildet av punkergruppa Sex Pistols med Johnny Rotten som frontfigur. Denne gruppa og musikken skremmer bort både kone, barn, hund og katt. Og fremveksten av punken henger nøye sammen med samfunnsutviklingen. Ungdom protesterer mot det etablerte samfunnet, og mange ungdommer søkte til punkbevegelsen som et resultat av stor arbeidsløshet i samfunnet og følelse av utestenging fra det vestlige industrisamfunnet.
I tillegg til å være rebelsk mot samfunnet generelt, sto punken også som en sterk kontrast til det andre store ungdomsopprøret på 60 tallet, hippiebevegelsen. Hippiene hadde langt hår, fargerike og løstsittende klær, hørte på kompleks «psykedelisk» musikk, og demonstrerte mot Vietnam-krigen med slagordet: “Make love not war”. På bildet over ser vi eksempel på at noen fortsatt går med fargerike og rare klær den dag i dag. Det er litt rart og uvanlig, ikke så mange som går med slike klær nå til dags. Det er altså ikke alltid at kulturuttrykk, i dette tilfelle mote, har noen sammenheng med samfunnet rundt. Noe er bare rart og helt utypisk den tid og det samfunn der vi finner det. Slik er det bare!
Ha en fin onsdag alle sammen:) Husk nå på lillelørdagsgrøten til middag i dag:)
Ja, det ble en lussakatt i går på Lucia-dagen. Det er selvsagt ok å kose seg litt ekstra nå i disse adventstider, og adventskosen fortsetter på allansverden! Jeg sjekket også sylterullen går. Den har ligget i saltlake en stund nå. Tok den opp på søndag og smakte, litt lite salt etter min smak, og lar den ligge og bade der til i morgen tenker jeg. Da tar vi den opp og gjemmer den til jul, mesteparten i alle fall, må sikkert ha noen prøvesmaker for å være sikker på om den er passe salt. Men finner nok ut av det til slutt:)
Hvis det er noen som vil lage hjemmelaget sylterull, er det fortsatt tid å få den ferdig til jul hvis dere lager den i dag. Se oppskrift og fremgangsmåte på:
I går kveld var den store lagetingavmarsipan-dagen hjemme hos oss. Gøy å leke litt med maten:)
Og det er det flere som gjør, å leke med maten altså. I morges da jeg kommer ut på kjøkkenet sitter altså rampenissen og tar seg et kellogs smacks-bad. Ja, det kan man jo også gjøre:)
Det er mye blogging av mat på allansverden for tiden. Men når man spiser marsipan, må man også morsjonere, som Fleksnes uttrykte det i sin tid. Ja, mosjoneringen starter i januar – da bør nok allansverden gå mer over til å bli en treningsblogg. Det tror jeg at vil være lurt for min egen del, ja, og så har man jo noe å blogge om da også, jul nå, og trening fra januar av. Det tror jeg er en bra plan. Men i morgen blir det ikke mer matblogging – da skal jeg finne på noe annet. Det blir seriøse saker for en gangs skyld – stålsett dere for hva som måtte komme. Ha en fin tirsdag:)
Så er det blitt mandag igjen, og det er 13. desember. Rampenissen vår har laget snø-engler i natt, vil han ha meg til å tro, men jeg er jo ikke dum. Snø ville jo ha tint inne på kjøkkenet, så må være noe annet hvitt pulvergreie han driver og bader i, og det må da vel være hvetemel. Det ble nå i alle fall fine snø eller mel-engler;)
I dag skal jeg fortelle dere litt om hva jeg har spist. Nei, jeg begynner ikke å gå tom for emner å blogge om, hvis noen tenkte at her synger Allan på siste verset når han ikke har annet å skrive om enn hva han har spist, men ingen fare, flere vers følger! Jeg har jo nemlig hatt bra plasseringer på topp-lista på blogg.no i det siste, ligget der i sjiktet bak topp 20 i det siste, og da begynner jeg å føle meg som en infuenser igjen, kjenner påvirkningskraften begynner å komme tilbake, og da tenkte jeg at kunne fortelle litt om mine matvaner i adventstida, for hvis det er noen som føler de har dårlig samvittighet der ute fordi de tenker at de spiser for mye og for usunn mat i adventstida, så skal de vite at årets mannlige nykommer på blogg.no, og således en betydningsfull influenser med kraft til å påvirke (tror han selv), sier at det er helt greit å kose seg litt ekstra i denne søte adventstiden. Så da vet dere at det er helt ok å hive innpå litt ekstra nå, sikkert betryggende og greit for dere alle å vite. Helt ok det! Følg ellers bare med allansverden så kan vi kose oss i lag:) Hvis du scroller nedover, så kan du se hva jeg putter i meg en søndag i desember.
Det ble advents-ribbe til middag. Det er egentlig ingenting som dufter mer jul enn ribbe, synes jeg. Det er min favorittjulelukt. Vi pleier å ha ribbe til middag en av juledagene, men vi tjuvstartet med en liten ribbemiddag allerede i går. Når man har slikt kokke-outfit som på bildet, er det nesten garantert at svoren på ribba må bli sprø:)
Og svoren ble sprø den! Juleribbe er jo julemat med lange tradisjoner. I gamle dager var fett et symbol på velstand, og det var viktig at grisen måtte våre så feit som mulig for å gi folk det fettet de måtte ha for å klare seg gjennom vinteren. Fettet fra grisen var altså viktig, og i vikingtida var den store drømmen å komme seg til Valhall for å spise av grisen Særimme. De hadde da litt sære drømmer og lyster de gamle vikingene tenker jeg. I dag er vi vel mer opptatt av å ikke å få i oss for mye fett, så tidene forandrer seg, men ribbe i jula må det jo være. Duften av ribbe er jul:)
Det er fint å kose seg i adventstida med god mat og denslags. Etter juleribba ble det donuts til dessert, og med forskjellige smaker, kinder-sjokolade, dumle, kjeks og lakris. Nam! Nam!! Jeg spiste forresten ikke alle. Vi er fire mennesker i familien, pluss to dyr, men var beregnet en donuts til hvert menneske, til Picasso Kristensens store skuffelse, og det ble lakris-donuts til meg – terningkast 6.
Senere på kvelden ble det magisk kakaobombe med salt karamell.
Enkelt å lage. Bare å varme melk og putte kakaobomba opp.
Etterhvert sprenges bomba, og det hele oppløses og blir deilig kakao med marshmallows.
Kakao kan godt nytes mens man ser på “The Julekalender”. Blir julestemning av slikt.
Ja, det var mye godt å spise en søndag i desember, og jeg synes nå det er greit å kose seg litt ekstra nå i denne fine adventstida. Åj, klokka går – jobben kaller, må vel straks avslutte dagens blogg-innlegg og gjøre meg klar til å komme meg på jobb – It’s hard to be a nissemann! Ha en fin mandag 13. desember! Å, ja, det er jo Lucia-dagen i dag også. Da blir det vel en lussekatt i ettermiddag:)
Så er det blitt søndag 12. desember. Jeg er faktisk oppe på ski-leiligheta vår på Månetoppen i Målselv Fjellandsby i helga, og jeg er ikke i Oslo og var en av deltakerne på Maskorama, hvis det var noen som lurte på om jeg kunne være en drage, en bamse eller et snømonster. Var nok ingen av delen, sånn sangmessig ville jeg trodd at jeg kunne vært heldiggrisen, men det var jeg heller ikke, for det var Christian Ringnes.
Hvordan arter så dagen seg på månetoppen for en blogger, når han da likevel ikke har vært i Oslo? Det er det sikkert veldig mange som lurer på, og det skal dere få se nå. Ja, Jeg lovte jo i går at dere ville få se en bloggers dag i bilder på månetoppen i dag, og det blir dagen slik den utartet seg i går på lørdag altså. Ok, kom og bli med opp på månetoppen da vel. Jeg har heist flagget og står der oppe på balkongen og ønsker dere velkommen til oss i Penthouse Månetoppen 38D. Besøk oss gjerne også på facebook og instagram:
Kl. 0700: Allerede tidlig på morgenen er rampenissen vår oppe og spiser frokost før vi andre har stått opp. Egg til frokost!
0800: Bloggeren begynner å våkne. Opp med gardinen og ønsker en ny dag velkommen! Oppe i Toppskaret er det ikke nok snø til at bakken er åpen. Men barnebakken er åpen, og den kan en blogger bruke, selv om det da vil bli mye heiskjøring og korte nedoverfarter. Jeg gleder meg dog til jeg kan begynne å blogge om mine bravader i snowpark’en, men det er for lite snø der ennå, dessverre:)
KL. 0835: Åpning av adventskalender-pakker. De inneholdt visst noe maskara eller eyelinere eller noe slikt. Det var ikke min adventskalender-pakke!
0843: Pynting av juletre på månetoppen!
Kl. 0914: Frokost med egg og bacon
Kl. 0956: Morgenkaffe ute på balkongen!
KL. 0958: Sitter litt ute på altanen og nyter utsikten. Istindan er fjellene til venstre. Vesle-Ala til høyre. Mellom fjellene der bak ligger Setermoen der vi jo bor, og så ser vi trolig Melkefjellet/Rivtindan (Lavangen) i horisonten langt der bak.
Kl. 1032: Litt tv-kikking. Dette kan jo se ut som skummel skrekk-film, men slapp av:) Er bare en skummel scene fra dagens episode av Jul i svingen:)
Kl. 1120: Ut å sjekke temperaturen! Veggtermometeret vårt viser forresten hvilken ski-smurning man skal bruke hvis man skal gå på bortoverski. Er landslaget på ski klar over at et slikt veggtermometer kan fås kjøpt? Må da være mye enklere med et slikt enn å drasse rundt på en svær smøre-buss eller verre, en smøre-trailer. Noen bør tipse dem om dette veggtermometeret. Vi kjøpte vårt på XXL for noen få hundrelapper;)
Kl. 1146: Ut på nedoverski i barnebakken i Målselv Fjellandsby:)
Kl. 1520: Etter noen timer i ski-bakken er det på tide å komme seg inn og gjøre seg klar for afterski:)
KL. 1551: Og så fyrer vi opp badstua! Det begynner å bli hett på Månetoppen:)
Kl. 1631: Picasso slapper av oppå putene sine.
Kl. 1653: Ut å gå tur med Picasso. Vi ser noen lys der nede – det er Bardufoss ny
Kl. 1745: Burger og Milkshake på Basecamp NORD (det tidligere Blånisselandet):
Kl. 1920: Datter kom ut fra toalettet med følgende observasjon: “Pappa, trollet på do har visst samme mobiltelefon som deg pappa. Ser du pappa at mobilen til trollet har tre kameralinser der oppe på sida av mobilen, akkurat som din”? Ja, må visst bare konstatere overfor datter at det er samme mobil, men benytter samtidig anledningen og viser henne at trollet har lengre og kraftigere nese enn meg, i tilfelle hun skulle se en del likheter og tro at det er hennes far som er dotrollet;)
Kl. 2031: Maskorama på tv! Slik ser et snømonster ut! Jeg er usikker på om jeg egentlig har lyst til å treffe på et slik i skisporet(?).
Kl. 2243: Det begynner å gå mot kveld. Flott kveld på her oppe i fjellet:)
KL. 2359: En bloggers dag i bilder på månetoppen går mot slutten. Det er snart på tide å gå og legge seg:)
Slik kan altså en dag på månetoppen utarte seg! Har hatt en flott helg her oppe. I morgen er det søndag og da drar vi hjem, til tonene av John Denvers “Leaving on jet plane”, med litt omskriving. I’m leaving on a zipfy (akebrett), don’t know when I’ll be back again! Ha en fin søndag:)
God morgen! Vi skriver lørdag 11. desember! Jeg sov til jeg våknet av meg selv i dag! Det var deilig! Så stod jeg opp, gikk ut på kjøkkenet og fikk servert deilig sjokoladekake av rampenissen. Det var en kjempefin kake, og jeg gledet meg til å smake. Tok en stor bit, men det var da en merkelig konsistens på den kaka tenkte jeg da jeg smakte. Litt sånn svampaktig liksom, smakte liksom av av kjøkkensvamp/oppvasksvamp innsmurt med nutella, og det var akkurat det der var. Og så jeg da som tenkte at endelig var rampenissen blitt snill, lagd kake og allting, men nei! Han er og blir en rampenisse!
I dag er den store nissedagen på allansverden! Jeg skal ha en stor og høytidelig kåring av den fineste og flotteste og kuleste nissen som vi har i Liveien 5. Det er ikke lett å ha en slik kåring, for det befinner seg et svært høyt antall med nisser i Liveien 5, og det er veldig mange fine og spesielle, så det er mange å velge blant når en skal foreta en slik kåring Men vi gjør et forsøk – her følger lista over de flotteste Liveien-nissene!
Vi begynner nederst. Jeg har ikke telt hvor mange nisser vi har, men la oss si at vi har 861 nisser, og da er det ingen tvil om hvilken nisse som er på 861. plass. Det er dette ufyselige utyske av nisse. Han er en Liverpool-nisse. Dette er nissen til konemor. Jeg har prøvd å gi han hedersplass i garasjen oppå hemsen bak hagemøblene, men konemor flytter han inn. Står på en kommode i gangen. Dette er ikke en fin nisse. Han er nr. 861 i kåringen. Jeg kan godt selge han hvis noen vil kjøpe han😊
Så hopper vi frem til topp 10:) Her er det jammen mange flotte nisser!
10. plass:
Nissefar bor i nissehuset sammen med nissemor, nissegutt og nissejente, og han er en flott nisse. Han er egentlig akkurat slik en nisse skal være, uten et Liverpool-skilt på klærne sine.
9. plass:
Nisser kan også være blå, og de kan være fine. Denne nissen er våknet etter høstsøvnen, har tatt seg en blåtår og smiler bredt:)
8. plass:
Sparke-nissen er selvskrevet på ei toppliste. Han er en flott nissemann og har en fin familie.
7. plass:
Kan nisser synge? De prøver i alle fall. Syngenissene er ikke så store, men de stemmer i av full hals:)
6. plass:
Man kan visst komme seg langt opp på topplista hvis man føler seg som en nisse. Dette er en stor nisse, men hvis man ikke har skjegg, så vil man aldri bli en skikkelig nisse. Det hjelper dessverre ikke selv om man føler seg som en. Et pluss for langnisselua:)
5. plass:
Denne nissen har heller ikke skjegg, men han er faktisk en flott nisse. Han lever i en tid med høye strømpriser, og bor i et hus med vedfyring, og han smiler selv om man aldri vet hva fremtiden bringer:)
4. plass:
En fantastisk flott nisse. Slik skal en nisse se ut, med fjøsnisseklær og tresko:)
3. plass:
Denne “huskenissen” er et prakteksemplar av en nisse, hjemmelaget, ulastelig antrukket:) Flott uttrykk i ansiktet!
2. plass:
Denne nissen kommer fra husfliden i Tromsø, og er en nisse jeg har virkelig sans for. En dritkul nisse! Jeg setter alltid ut grøt til nissen i jula. Fjøsnisser kan bli rampete og mannevonde hvis de ikke får grøten sin, og når jeg vet at fjøsnisser kan vandre rundt med øks, er jeg påpasselig med å holde nissene fornøyde og se til at de får grøten sin, og gi dem en god plassering når jeg har kåring av kuleste nissen i Liveien 5:)
1. plass:
Dette er en virkelig flott nisse, en hjemmelaget fjøsnisse med fantastisk flotte klær. Han er slik en nisse skal være – sjarmerende, smårampete, ulastelig antrukket og selvsagt ha skjegg. Han stiller seg selvsagt ikke opp i julepysjamas, med innkjøpt putti plutti pott-nisselue og uten skjegg! Dette er den fineste og flotteste og kuleste nissen i Liveien 5. Gratulerer som vinner av nissekåringen!!!
Ja, det er altså mange fine og forskjellige nisser i Liveien 5. I helga er det forresten nissene som styrer showet i huset – vi mennesker og hund og katt tilbringer helga på månetoppen i Målselv Fjellandsby. I morgen får dere se en bloggers dag i bilder fra månetoppen, og det blir fra dagen i dag det da. Og det blir å skje mye gøy her oppe i dag – tannpuss, frokost, do-besøk, klesbytte, pynting til jul osv. Det blir spennende med finale i maskorama i kveld på tv. Hvilke kjendiser skjuler seg bak maskene da? Kan det være en blogger? Man vet aldri. Jeg er altså ikke hjemme i helga. Jeg har sagt at jeg er på månetoppen. Ja, et eller annet sted må man jo være hvis man ikke er hjemme. I kveld faller i alle fall maskene siden det jo er finale. Det blir spennende! Ha en fin lørdag alle sammen:)
God morgen alle sammen! Det er en flott fredag 10. desember. Rampenissen vår har visst vært trøtt etter alle rampestrekene de siste nettene, så i natt har han faktisk sovet, ved siden av Picasso Kristensen! Han har sikkert pønsket på å gjøre en rampestrek med miniatyrhunden vår, kanskje lage knute på halen eller noe slikt, men så har han sovnet. Ja, den som sover synder ikke😊
Det er snart helg. Og når det blir helg, er det tid for å senke skuldrene litt og nyte den fine adventstida, med mørketid, fine lys inne og ute, og å kjenne på gleden ved å ha noe å fint å se frem til, jul med familien og god mat og hygge😊
Det er fint å kunne forkorte ventetida frem til jul med å kikke i og lese julehefter. Vi har pleid å kjøpe noen hvert år i noen år nå, og vi begynner å få en liten samling. Datter og jeg pleier å lage oss en kopp julete, og så setter vi oss oppå loftstua og leser oss et juleblad av og til om kvelden. Det er kjempekoselig! Vi har litt rolig julemusikk på i bakgrunnen. Anbefales! Det burde dere prøve, og dere kan faktisk få prøve med en gang, for tenkte jeg skulle ta dere med på en liten historisk reise gjennom de juleheftene vi har i Liveien 5. Klikk på musikklenken under og lytt, senk skuldrene og scroll dere nedover allansverden og bli med på julehefte-reise. Klikk gjerne også på all den kjempefine reklamen rundt omkring på blogg.no – da blir annonsørene og vi bloggere fornøyde i denne søte juletid:)
Juleheftene har jo lange tradisjoner. Jeg nevnte vel Knoll og Tott i gårsdagens blogg-innlegg, og dette var altså første julehefte som kom ut, tidlig i andre tiår av 1900-tallet.
På 1920-og 1930-tallet økte tallet på tegneseriehefter. De aller fleste var norske, for eksempel Jens von Bustenskjold og Nils og Blåmann. Bustenskjold er jo en litt komisk bondefigur fra “Oladalen”, og her møter vi på en litt sånn røff og smågrotesk bygdehumor. I Nils og Blåmann møter vi den foreldreløse 9-åringen Nils og den kloke geitebukken Blåmann, og det er sistnevnte som er den virkelige helten idet han hjelper Nils når han møter på farer som lurer her og der. Blåmann er en kjempeflink bukk som fikser og ordner det meste – kunne godt tenkt meg en slik. Er ikke så mye som den miniatyrhunden vår ordner med og fikser, kunne neste vært bedre med en geitebukk!
Under 2. verdenskrig, eller der omkring, kom det flere nye norske julehefter, for eksempel Vangsgutane, Smørbukk og Tuss og Troll. Disse tidlige norske juleheftene hentet mye av handlingen sin fra et gammelt norsk bygdesamfunn, og det er litt artig å lese og å se illustrasjonene i disse juleheftene som jo omhandler en helt annerledes tid og et helt annerledes samfunn kontra det som er i dag, fjernt fra mobiltelefoner, ipad, chromebook’er, pc’er og alle andre (bitte)små og mellomstore elektroniske og digitale dingsebomser som vi omgir oss med. Man får litt følelse av langsom tid når en leser disse gamle norske juleheftene, tid som er styrt innenfra og fri for stress, for vi er tatt med bort fra vårt digitale internett-samfunn, og via industrisamfunnet er vi ført tilbake til det gamle jordbrukssamfunnet der tiden nok gikk langsommere, vi snakket saktere og verden så veldig annerledes ut. Men dette var dårlige tider for oss bloggere, i alle fall var det svært tungvint å drive med denslags i gamle dager, ikke minst teknologisk utfordrende, og jeg tenker det er vel greit nok når mobiltelefonen plutselig piper og varsler fra at jeg nå har fått et varsel fra et eller annet sted, eller at en eller annen nær eller fjern facebook-venn, en av mine ca. 1.000, har bursdag, og jeg får påminnelse om at det nok er på sin plass å forlate Smørbukks verden, sende en bursdagshilsen og komme tilbake til den verden vi lever i nå. Og det er faktisk en flott verden synes jeg, og i den verden kan man også av og til lese et julehefte, gjerne også uten mobilen i nærheten, og få oppleve den mer langsommere tid:)
Man må la seg fascinere av Vangsgutane. Dette er virkelig noen flotte gutter, noe helt annet en Knoll og Tott. Mens Knoll og Tott er full av fan og djevelskap, er Vangsgutane virkelige prakteksemplarer av norsk ungdom. Vangsgutane er to arbeidsomme og prektige brødre, Kåre og Steinar Vangen, som bor i ei lita bygd på vestlandet. De har overtatt gården etter sin avdøde far, og selv om de ikke er gamle karene, står de på og jobber fra morgen til kveld.
Det er en tydelig moral i juleheftet om Vangsgutane – hardt arbeid lønner seg, og det er slik en kommer seg frem kontra de late som ikke får det så bra. Det er trivelig å lese Vangsgutane, men det kan nesten bli litt sånn småkjedelig også, for de er nesten for prektige de guttene til at det skal bli underholdende, selv om det er flotte miljø-og personskildringer. Personlig foretrekker jeg nok som leser all djevelskapen til Knoll og Tott. Beklager å måtte si det, men det er mer fornøyelig. Dog jobber jeg jo som lærer i det daglige, og som lærer vil jeg ønske Vangsgutane velkommen til skolen der jeg jobber hvilken dag som helst. Knoll og Tott kan for så vidt bare være på den sydhavsøya der de holder til, så kan jeg hente dem frem hver jul og hygge meg litt – det er helt greit😊
Det var dagens lille rundreise i juleheftenes verden. Håper førjulstemningen begynner å sige inn. Ha en fin fredag og en god helg etter hvert😊
God morgen! Det er torsdag 9. desember, og det lakker og lir mot jul. Det blir gjerne en del godtespising i adventstida, og det er viktig å passe på tannhygienen og pusse tennene godt. Rampenissen er nøye med tannpussen, og han er oppe tidlig om morgenen for å ta en tannpuss😊
I går kveld fikk jeg et lite sjokk, med positivt fortegn. Var innom blogg.no og klikket meg inn på en del andre bloggere for å se hva de blogger om i disse adventstider, og det angrer jeg såvisst ikke på, for en av de aller mest spennende bloggerne, “Gryende”, har sin “Gryxen awards” der hun utroper en vinner daglig frem til 24. desember, og som “Årets mannlige nykommer” har hun så kåret følgende blogger: Allansverden!!!!! Og det er jo meg!!!!!!!!!!!!!!! Jeg ble helt overveldet. Fantastisk!!! Det var egentlig utrolig gøy for å være helt ærlig, det at en av de andre flinke bloggerne liker bloggen min. Det setter jeg veldig stor pris på! Jeg måtte skrive en liten takketale i kommentarfeltet til “Gryende”. Og igjen, tusen takk takk til deg “Gryende” for prisen, og for så mange hyggelige ord om bloggen min. Jeg legger en lenke til utnevnelsen her, så kan jeg kikke på den på dager der antallet sidevisninger ikke er så bra, og så kan jeg trøste meg med at en gang så var jeg årets nykommer 2021:) Those were the days!
Jeg måtte jo bare skrive ut selve utnevnelsen og henge opp på veggen. Ramme må jeg få tak i, det kommer. Konemor synes det ikke alltid er så bra for meg å få gode plasseringer på topplista på blogg.no, slik som den gangen jeg var nr. 14. Hun sier jeg kan bli litt høytflyvende og miste bakkekontakten. Allan er altså årets mannlige nykommer-blogger 2021 – jeg vet ikke om jeg noen gang kommer ned på jorda igjen. Det blir kanskje ut på nyåret en gang.
Dessverre har Picasso fått meg ned på jorda igjen. Picasso og jeg var ute og gikk tur sent i går kveld, og det ble en trist opplevelse. Jeg er ikke veldig fornøyd med miniatyrhunden min. Skal tro om han selv er fornøyd med seg selv der han sitter…?..RASISTEN vår!!! Møtte nemlig en hyggelig mørkhudet dame fra Somalia på vår vei, og Picasso reagerte med skepsis og voffet mange ukvemsvoff mot damen igjen og igjen og igjen og han ville ikke gi seg uansett hva jeg formante!!! Og så jeg da som alltid har sagt til mine barn og min hund at alle mennesker er like bra uavhengig av hudfarge. Det sies at kunnskap er bra for å komme fordommer til livs – i dette tilfelle hadde det kanskje vært tilstrekkelig med et speil!
Jeg håper at et speil vil kunne gjøre nytten. Jeg skal i alle fall ikke la Picasso få lese juleblad med Knoll og Tott i lag med meg, i alle fall ikke en litt eldre utgave der de innfødte, mørkhudete afrikanenerne er karikaturer og stereotyper, og fremstilles som halvnakne, ville, småhissige mennesker som springer rundt omkring i bushen. Ja, samfunnet har jo forandret seg sånn holdningsmessig de siste tiårene, og det er flott, men jeg vil nå også tenke at tegneserier som Knoll og Tott må ses i lys av det det samfunn og den tidsepoke de oppstår i, og sånn sett forstås deretter. Og jeg synes nå det er greit å synes at Knoll og Tott er festlig morsomt, og selv om for eksempel han innfødte høvdingen nok fremstilles mindre stereotypisk nå enn før, så holder jeg Picasso litt unna når jeg koser meg med alle rampestrekene til de to små djevelungene, bare sånn for sikkerhets skyld så han ikke skal bli enda mer fordomsfull enn han allerede er. Knoll og Tott er faktisk det eldste julebladet vi har som fortsatt gis ut, kom vel ut rundt 1911 eller 1914 eller der omkring, og en ting har vi i alle fall lært av dette julebladet som har vært på markedet så lenge. Det hjelper ikke å banke opp og pryle barn som ikke oppfører seg. Knoll og Tott har fått bank og pryl av Kaptein Vom i over 100 år nå, og fremdeles så har de ikke lært å oppføre seg ordentlig. Tiden er nok inne for Kaptein Vom å justere litt på barneoppdragelsen – det er slett ikke sikkert at det nytter å banke vett inn i skallen på ungene. Han prøver nok igjen i år også, men jeg tror ikke han lykkes denne gangen heller. Kanskje til neste år? Vi får se:) Ha en fin dag alle sammen!
Hei igjen! Det har vært full fart i stua i natt. Rampenissene har hatt det gøy og laget zipline og svingt seg ned fra gardinstanga i stua og ned til stuebordet. Det så egentlig ganske gøy ut. Men jeg er jo betydelig større enn rampenissene, så måtte nok ha hatt en noe større zipline skulle jeg ha testet ut denslags. Det kunne jo for eksempel vært Flåm zipline på vestlandet, med en lengde på 1381 meter, med en start på 305 meters høyde og der farten kan komme opp til 100 km/t. Når jeg tenker meg om en gang til, tenker jeg at jeg holder jeg meg hjemme i lag med rampenissene og deres zipline. Borte bra – hjemme best!
Gledelig nyhet på butikken. De sure, tørre norske eplene er på vei ut, og det betyr at de svære, røde, harde, saftige jule-eplene fra utlandet og Amerika tror jeg det er, nå begynner å komme inn i butikken. Allan gleder seg! Det er jo ellers mye godt fra Amerika. For et par kvelder siden lagde vi forresten chocolate crinkle cookies. Ja, det er noen sånne små dekadente, amerikanske julekakekjeksliknende greier med myk kjerne, lekkert utseende og sjokoladesmak. Jeg har forresten syntes det har vært gøy å bli matblogger, for nå har jeg jo tidligere fortalt hvordan man lager lillelørdagsgrøt og hjemmelaget sylterull, og da tenkte jeg likesågodt at jeg kunne fortsette i dag med en oppskrift på en godsak til😊 Og ja, det blir som dere sikkert da har skjønt denne amerikanske greia, med dette vanskelige navnet, altså chocolate crinkle cookies. Jeg prøvde å si det så fort jeg kunne ti ganger. Det gikk ikke bra. Men det gikk bra med bakingen, og smakingen etterpå. Kjempegode! Men konemor og ungene sier det ikke blir mer smaking før lillejulaften, og vi gleder oss til jul.
For å lage chocolate crinkle cookies trenger du 250 gram smør, 300 gram sukker, 100 gram brunt sukker, 4 egg, 2 teskjeer vaniljeekstrakt, 300 gram hvetemel, 100 gram kakao, 1 spiseskje bakepulver og 200 gram kokesjokolade. Til pynten må du finne frem 1 dl sukker og 5 dl melis, og da har du til ca. 50 kakestykker.
Konditor og matblogger Allan Kristensen, en gang nr. 14 på topplista til blogg.no starter med å piske mykt smør og hvitt og brunt sukker til en luftig smørkrem. Dette er så lett som bare det for en matblogger. Så tilsetter vi eggene, ett om gangen, og pisker godt mellom hvert egg. Hiv så oppi vaniljekstrakten og bland det godt inn. Deretter tilsetter vi mel, kakao og bakepulver, og vi blander dette inn i deigen som vi har fått. Til slutt skal kokesjokoladen hakkes i små biter og blandes inn. Dette gjorde vi på søndagskvelden. Vi dekte så til deigen med plastfolie og satt den i kjøleskapet over natten slik at den ble fastere og lettere å jobbe med. Konditorer er nøye med at ting skal bli ordentlig!
Kakene skal nå stekes i ovnen ved 175 °C i ca. 12 minutter. Det skjer ting med kulene under stekingen, så derfor viktig med avstand mellom kakene på stekebrettet.
Voila!…er vel fransk og betyr vel noe slik som “se her”. Nå begynner kulene å likne på chocolate crinkle cookies!
Avkjøl kakene på platen i noen minutter før de flyttes over på en rist for videre avkjøling!
Ferdig avkjølt – klar for prøvesmaking! Og resten legger vi i fryseboksen til jul:) Jeg gleder meg til å ordne til kakefatet på lillejulaften. Det blir mye snadder der. Nå skal mat-og kakebloggeren ta seg en pause. I morgen skal jeg blogge om noe helt annet. Den som venter får se! Ha en fin dag:)
(Oppskrift på chocolate crinkle cookies hentet fra www.detsoteliv.no)
