Jeg trenger å komme ned på jorda!  Det har vært store dager, med opprykk til blogg.no og fantastisk plassering på topplista.  I dag ble det 34. plass, 350 sidevisninger, og det er jo kjempebra plassering det også.  Har vært mye fabuleringer rundt influenser og blogge-livsstil med kanapeer, rampelys og berømmelse, berlinerboller og fugler de siste par dagene.  Nå skal jeg prøve å lande litt, komme ned på jorda, tilbake til hverdagen igjen.  Og for å komme ned på jorda igjen, tenkte jeg at skulle drømme meg bort til et av de mest spesielle stedene jeg har vært noensinne. Vi reiste hit med bobilen Bob sommeren 2020.  Vi kjørte nordover og østover, Bardu-Alta-Karasjok-Tana-Vadsø-Vardø……det ble mange mil for Bob, og vi stoppet ikke før vi kom helt ytterst på nordøstkysten av Varangerhalvøya der veien til slutt stopper og Barentshavet vil være den eventuelle fortsettelse.  Og da var vi kommet til Hamningberg!!!  Dette er et spesielt sted! Sting sang en gang om “An Englishman in New York».  Det vil nok kunne gå fint med en engelskmann i New York.  Jeg tror han vil tilpasse seg raskt og klare seg bra.  Men om det passer så bra med en blogger i Hamningberg er jeg mer i tvil om. Hamningberg har ikke mange butikker, kjøpesentre, sushi-restauranter og røde løpere.  Men det er klart hvis en høytflyvende blogger skal komme ned på jorda igjen, kan dette være en grei plass å lande vil jeg tenke, og finne tilbake til hverdagen.  Det er ikke så mange bloggere og influensere i Hamningberg.  Det er forresten ikke så mange mennesker der i det hele tatt.  Så hva er da så spesielt med Hamningberg?  Det finnes vel mange små plasser rundt om i verden hvor det ikke bor så mange mennesker.

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Hamningberg er et fraflyttet fiskevær, og de menneskene som er der bruker vel husene som fritidsbolig, spesielt om sommeren vil jeg anta.  Det er to ting som gjør Hamningberg til et spesielt sted.  Det ene er at mange av husene og bygningene i Hamningberg er fra før tida før 2. verdenskrig, og noen fra 1800-tallet, og slike er det ikke mange av i området ettersom at store deler av Finnmark ble brent og ødelagt under krigen.  Tyskerne lot imidlertid Hamningberg være i fred da de trakk seg ut av Finnmark på slutten av krigen.

Den andre tingen som er spesielt med Hamningberg er selvsagt det som i første rekke trakk oss og bobilen Bob til Hamningberg, og det er kjøreturen ut dit!  Et besøk i Hamningberg burde stå på bucketlista til enhver bobilist.  Veien ut til Hamningberg er noe utenomdetvanlige.  Det tar en time å kjøre til Hamningberg fra Vardø, og turen er en opplevelse.  Det er smalt og veien smyger seg opp og ned gjennom et kronglete klippelandskap.  Det er som å være på månen.  Det er bratte klipper, stein og sand, og Barentshavet kommer rett på.  Det er vakkert og det er røft!  Tyskerne tok altså ikke turen ut til Hamningberg da de brente Finnmark under krigen.  Det kan en nesten forstå når man tenker på veien ut dit.  Det er fint å kjøre ut dit hvis man er på ferie og har god tid, og det er sommer.  Hvis man derimot har den sovjetiske røde arme etter seg, og det kanskje ikke er sommer, så kan jeg forstå at tyskerne ikke besøkte Hamningberg på sin ferd.  Bobilen Bob tok imidlertid turen, og det var en flott tur.  Fantastisk å oppleve!!!  Det er virkelig et landskap man ikke ser andre steder.  Besøk gjerne bobilen Bob på instagram:  instagram.com/bobilbobben/

Jeg tenkte kanskje det kunne hjelpe å komme ned på jorda når en drømmer seg til Hamningberg, men når en tenker på at Hamningberg nesten er som månen å regne, er det kanskje ikke dit en drømmer seg bort til likevel hvis en skal komme ned på jorda.

Anbefaler dog en tur til Hamningberg, spesielt med bobil, det er en opplevelse!!!  Hvis du er blogger eller influenser, anbefaler jeg ikke Hamningberg. Det er ikke noe liv for oss bloggere i Hamningberg egentlig. Men det var det kanskje en gang?  Ja, for en gang for lenge siden var Hamningberg et av Finnmarks største fiskevær faktisk.  Det bodde flere hundre mennesker her.  Det var sikkert butikk eller krambod, spisested og skjenkested.  Det var kanskje en blogger eller to der også.  Hvem vet?

Hva er så fremtiden til Hamningberg?  Jeg så en overskrift i en lokalavis der oppe:  “Her bor ingen fastboende.  Likevel satser “Kari” på kafedrift i den fraflyttede bygda”.  Får de den der kafeen til å gå med overskudd, så skal jeg jammen kjøre en tur tilbake oppover og kjøpe en vaffel eller en berlinerbolle.  Det er flott med mennesker med pågangsmot og optimisme, og med rette innstilling kan det godt være at man kan få ting til, også kafedrift i en fraflyttet bygd.  Jeg heier på Hamningberg og den der kafeen:)

Etter besøket vårt i Hamningberg, kjørte vi tilbake til Vardø.  Det er en fantastisk kjøretur, begge veier.  Jeg tror forresten jeg er landet nå, kommet ned på jorda igjen.  Det blir ingen fuglesitater i dag.  I morgen er det lørdag.  Da blir det rap og hiphop-dans på allansverden hvis du kommer på besøk.  Det blir sterke scener.  Vær advart!!!  Ha en fin fredag og en god helg😊

Jessufaderihimmelens navn!!!!!  Allansverden har fått 553 sidevisninger og er på 25 plass etter første dag på blogg.no.  For et kjemperesultat!  Jeg er strålende fornøyd, mildt sagt.  Jeg tror det må bli champagne-frokost i dag også!  Hvor skal dette ende?   25. plass er jo fantastisk i konkurranse med denne gjengen inne på blogg.no, blant Norges fremste og mest populære bloggere.  Og blant disse kommer jeg på 25. plass, etter første dag!  Vow!!  Det lukter av nykoka kaffe, salamipølse og rista brød, synger Bjarne Brøndboe, men det gjør det såvisst ikke.  Nei, det lukter av kanape, fyldig rødvin med lukt av mørke bær, reklame, sponsorer og penger.  Jeg skimter noe der borte, det er et lys, berømmelsens lys.  Jeg ser glitter, glamour, kanapeer, fine restauranter, berlinerboller, gode viner.  Anja!  Jeg tror jeg må snart komme på besøk til vinbanken din, facebook.com/vinbanken – du har så mange fine delikatesseprodukter med god vin til.  Jeg trenger å begynne å øve meg på den nye livsstilen som blogger.  Heldigvis kommer jeg til å tåle berømmelsens lys.  Det er ikke alle som gjør det.  Men jeg tar ikke av, sindig Bardudøl som jeg jo er😊

Med 25. plass etter første dag på blogg.no må det selvsagt bli champagne-frokost, i dag som i går.  Jeg elsker livet som blogger!!!  Jeg må benytte anledningen til å takke dere som har vært innom bloggen min og bidratt til den utrolige plasseringen etter første dag.  Jeg håper dere er med meg videre.  Sammen skal vi innta Manhattan og Berlin og vi skal spise berlinerboller med de store.  Ja, blir jeg millionær med bloggen min, så skal jeg jammen spandere en berlinerbolle på dere alle som en som har fulgt allansverden😊

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Jeg var nok litt beruset av opprykket til blogg.no da jeg skrev innlegget mitt i går.  Jeg ser at jeg begynte å fabulere om at jeg måtte be dere huske på noen fugler, både tamme og ville, som lengtet hit og dit, og fløy rundt omkring.  Jeg er usikker på hvor disse fuglene kom fra og inn i hodet mitt, men de dukket nå i alle fall opp rett før jeg skulle publisere innlegget og så lage frokost.  At fuglene plutselig dukket opp kan også ha vært resultat av dårlig tid.  Tidsaspektet har selvsagt betydning for kvaliteten på resultater.  Når man driver med morgenblogging, har man begrenset med tid før man skal lage seg frokost, gå tur med Picasso, snakke med katta og resten av familien, og så kjøre på jobb.  Og man kan gjøre feil her og der.  Sånn er det jo med oss mennesker.  Vi er ikke perfekte, guddommelige vesener – vi gjør feil og vi mislykkes av og til, men vi prøver å tenke gjennom og reflektere over det vi gjør, for å gjøre bedre neste gang, bli bedre utgaver av oss selv.  Jeg er sikker på at hvis jeg hadde hatt bedre tid, skulle jeg ha fått fjernet disse fuglene fra innlegget mitt, eller i det minste fått satt dem inn i en sammenheng.  Kunstneren Michelangelo brukte fire år på å male taket i det sixtinske kapell i Vatikanet en gang på 1500-tallet.  Hadde jeg hatt fire år til rådighet, skulle jeg gjort bedre med disse fuglene.  Skal prøve å la fuglene ligge når jeg runder av dagens innlegg og ønsker dere en fin dag videre😊

En som dog ikke vil at husfar skal fjerne fugler er Felix Askeladden.  Han oppholder seg gjerne i sofaområdet i stua og kikker ut for å se etter småfuglene.  Han liker småfuglene.  Det er ikke så mange av dem i trærne rundt huset nå på vinteren.  Men han gleder seg til våren, for da er det jo slik at alle fugler små de er, kommer nå tilbake.  Han er en søt og kosen pusekatt Felix Askeladden, men han er også en kaldblodig drapsmaskin, blottet for empati, på evig jakt etter fugler og mus, vår egen Dr. Jekyll og Mr. Hyde!

Jeg nevnte Michelangelo.  Han malte altså taket i det sixtinske kapell i Vatikanet.  Taket her er 540 kvadratmeter, og det er rikt utsmykket med fantastisk flotte bilder fra bibelen – utrolig flotte og detaljerte bilder hvert og ett.  Jeg var en gang i det sixtinske kapell og så disse takmaleriene med egne øyne.  Det var et overveldende skue.  Imponerende hva vi mennesker er i stand til å få til – på bare fire år, høyt oppe i et tak, på 1500-tallet.  For i denne sammenheng er fire år kort tid!

Michelangelo var en fantastisk kunstner, maler, billedhugger, arkitekt.  Vi har imidlertid vår egen huskunstner i familien.  Hun heter datter 2 og er 12 år.  Hun er min yngste datter.  Min eldste datter heter datter 1 og er 15 år.  Hun jeg er gift med heter konemor, hun er sikkert ikke så opptatt av at jeg forteller dere hvor gammel hun er.  Jeg har altså anonymisert familien.  Jeg tenkte jeg ville beskytte dem mot berømmelsens lys og dets uheldige sider nå som allansverden er begynt klatringen opp til bloggetoppen.  Det er jo ikke sikkert at alle andre vil tåle berømmelsens lys like bra som meg selv (og Picasso og Felix Askeladden).  Men angående datter 2, kunstneren i familien altså.  Jeg fikk to bilder av henne i gave på farsdagen som hun hadde malt.  Jeg synes de er så flotte.  Det er malerier av Storala og Istindan, våre flotte fjell som omkranser stedet her vi bor.  Vi skal finne en fin plass til dem på veggen oppe på ski-leiligheta vår i Målselv Fjellandsby.

Storala (1237 moh.)

Istindan (høyeste topp 1489 moh.)

Hvor Madelen har fått sine kunstner-gener fra vites ikke.  Det er ikke sikkert det er fra meg:  https://allansverden.blogg.no/carpe-diem-men-foerst-en-kopp-kaffe.html

I går kveld så jeg forresten på «Bloggerne» på TV2 i lag med konemor.  Jeg ville jo sette meg inn i den nye livsstilen, lære om bloggelivet.  Det var et intellektuelt sett meget stimulerende og oppbyggende tv-program.  En bloggers tid er dyrebar, så det kan godt være at jeg ikke får tid å se flere episoder.  Egentlig vet jeg hvilken herlig livsstil som venter meg.  Jeg er klar til å omfavne den!

I morgen er det fredag.  Da er jeg tilbake med flere kloke ord, og ikke fullt så kloke ord.  Jeg håper du som leser dette er med videre og besøker Allans blogg daglig fremover.  På lørdag skal jeg rappe og danse hiphop for dere – det blir filmsnutt!  Dette vil du ikke gå glipp av😊  Hva gjør man ikke for en berlinerbolle?  I morgen fredag skal vi drømme oss bort til et av de mest spesielle steder på jord – det blir bilder fra en fantastisk reise!  Det er ikke sikkert det er dit du tror det er!  Gled dere!  Vi ses i morgen!  Ha en fin torsdag alle sammen😊

Ikke glem:  Ei regnvåt kråke på skigarn er bedre enn ti engler i Himmerike (Hans Børli).

Det er onsdag 17. november 2021, en merkedag for bloggeren Allan Kristensen!!!  For i dag skal han nemlig begynne å blogge på selveste blogg.no – det er en ære å få være med å blogge i lag med de «store» bloggerne i bloggernes premier league, som jeg gjerne kan opphøye blogg.no til nå som jeg har kommet inn der selv:)

Allan er hoppende fornøyd med opprykk til blogg.no.  På mandag hadde jeg forresten lagt ut innlegg om mørketid på miniblogg.  Det var mandag, mørketid, og litt trist med lang, ny uke foran en, men jammen kan det skje bra ting i mørketida også, for senere på mandag var det klart!  Allansverden skulle overføres fra miniblogg.no til blogg.no og med det var jeg ikke lenger en liten miniblogger, men en av de «store».  For på blogg.no har de vært, eller der er de, alle toppbloggerne, Sophie Elise, Kokkejævelen, Ida Wulff for å nevne noen, ja, og så nå da Allan Kristensen😊

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Allan feirer med champagne, for opprykk til blogg.no må feires.  Er jo tidlig på morgenen, så da taler vi om champagne-frokost.  Dessverre må champagne-feiringen begrenses til å kun være å være på bildet – i virkeligheten må nok Allans frokost bli to brødskiver med kokt skinke før han må kjøre på jobb.  Det er visst ikke alltid helt samsvar mellom virkeligheten og allansverden.  Allansverden ja, det er fortsatt navnet på bloggen min, og alle innleggene fra allansverden på minibloggen har kommet med på flyttelasset til blogg.no.  Nå som jeg har skiftet blogge-plattform, hadde jeg mulighet til å endre navn på bloggen min.  Jeg vurderte litt å skifte navn til «Bardujævelen» eller «lærerjævelen», men endte opp med allansverden.  Litt kjedelig kanskje, men allansverden er en rik og mangeslungen verden, og den vil passe godt til, og romme de mange varierte og fargerike innleggene som vil komme på bloggen min…om livet, veivalg, bobil-og hytteturer, hverdager, festdager og andre dager da man kan konstruere anledninger til å sprade rundt i rare dresser og rare hatter og holde et flagg i handa.

Hva er veien videre for Allansverden?  Det går bare en vei, og den går oppover!  Jeg sikter selvsagt mot toppen, altså toppen av topplista.  Så bare pass dere alle dere toppbloggere øverst høyt der oppe på toppen av topplista på blogg.no.  Allansverden begynner klatringen oppover.  First we take manhattan, then we take Berlin!  Kos dere med berlinerbollene enn så lenge.  Jeg er kommet for å spise berlinerboller med de store, eller var det kirsebær?  Jeg har forresten litt høydeskrekk, så det spørs om jeg ikke må være realistisk å innse at jeg neppe klarer å klatre helt til øverst opp til toppen.  Der er det mange flinke folk som er dyktige til å skrive og har viktige historier de vil dele.  Jeg synes nå det er gøy bare å være her da:)

Jeg har forresten fått min første hilsen fra en av de andre bloggerne her inne.  Jeg så den nå på kommentarfeltet til et av mine tidligere innlegg.  Det var kjempetrivelig.  Og det er jo litt nytt på blogg.no kontra minibloggen dette med at det går an å skrive kommentarer til innleggene våre.  Hyggelig om flere har lyst å skrive inn en liten kommentar eller en liten hilsen når dere er på blogg-besøk😊

Jeg tror jeg helt sikkert kommer til å trives med de andre bloggerne her på blogg.no.  Hun jeg er gift med følger med på «Bloggerne» på TV2.  Hun forteller at bloggerne ofte er på fine urbane kafe-og restaurantbesøk der de nyter gode viner og kanapeer.  Jeg føler jeg kunne ha fikset en slik livsstil!  Den tiltaler meg absolutt.  Bør kanskje begynne å gå ut på vår flotte lokale «Vinbanken» og øve meg litt😊  Hvem vet, kanskje konemor plutselig ser en hun kjenner veldig godt i en fremtidig episode av «Bloggerne».

Jeg må visst snart kjøre på jobb.  Det er onsdag og lillelørdag i dag, og da vet dere hva dere skal ha til middag!  Dagens middagstips finner dere ikke hos kokkejævelen, men hos allansverden.  Sjekk ut mitt middagstips for lillelørdag:

https://allansverden.blogg.no/dagens-middagstips.html

Ha en fin dag alle sammen!  Vi ses i morgen.  Jeg er en morgenfugl.  Er tidlig oppe hver morgen og skribler ned noen ord på bloggen før jeg kjører på jobb.  Og husk på:  “Bare de tamme fuglene har en lengsel. De ville flyr” (Elmer Diktonius).

Det er min dag i dag! Herregud for en herlig dag!!! Det er farsdag i dag. Farsdag er en fantastisk oppfinnelse!  Tenk å bli vekket en søndagsmorgen, ha fri, og bli servert frokost på senga av barna!  For en pangstart på dagen!!  Kan ikke bli stort bedre. Jeg har forresten hatt en fin farsdagshelg.  Vi startet jo allerede fredag, på lille fars aften, med badstu, musikk på ipad’en i badstua med forfriskninger – herlig!  Fortsatt i går lørdag på farsaften med god mat og maskorama, og så er det jo selveste fars dag i dag, med frokost på senga og pakke.  

Nå ser jeg at første dag far i morgen mandag og annen dag far på tirsdag er ennå ikke omgjort til rød-dager, selv ikke med familiepartiet krf i regjering de siste årene.  Kan vår nye regjering klare det den borgerlige regjeringen ikke klarte på 8 år, å slå et kraftig slag for far, og heve statusen for første og annen dag far….to nye rød-dager etter fars dag, slik at far får komme seg ordentlig etter farsdagshelga?

Jeg har egentlig ingen forhåpninger i så måte.  Jeg registrerer dog at farsdag feires ikke annen søndag i november over hele verden. Faktisk finnes det farsdager året rundt hvis vi bare ser oss litt rundt i verden.  I Russland feires farsdag 23. februar.  I Spania og Portugal, og en del andre land, gjøres det stas på far 19. mars, i Tyskland på Kristi Himmelfartsdag i mai, i Belgia og Østerrike annen søndag i juni osv osv.  Nå når vi har jo tatt inn halloween og gjort den til festdag i Norge, kunne vi vel ha tatt til oss noen andre lands skikker med farsdager til andre tider på året også. Det er så deilig med frokost på senga på farsdagen, og så er det så lenge til neste gang.  Tar gjerne en russisk og en spansk farsdag også:)

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Farsdag er en perfekt dag for far!  Jeg har hørt at mange søker etter perfekte dager, være perfekt og gjøre ting mest mulig perfekt hele tiden. Det gjør nok at man fort sliter seg ut og bruker for mye tid på ting som egentlig ikke er så viktige.  Jeg prøver å skille mellom å gjøre ting “godt nok/greit nok” og “perfekt”.  Noen ting kan gjøres godt/greit nok.  I forhold til andre ting kan man tilstrebe seg det perfekte.  Hva man vektlegger i så måte, vil jeg tenke avhenger av hvilke verdier en legger mest vekt på, hva som er mest viktig for en. Det er viktig for meg å prøve å være en en best mulig far til barna mine (altså tilstrebe det perfekte).  Da gjør jeg valg og prioriteringer i forhold til det.  Da jeg ble far, valgte jeg for eksempel å gå over fra en administrativ stilling i skolen, som jeg egentlig trivdes kjempegodt i, til en vanlig undervisningsstilling, fordi det gav meg mindre binding til arbeidsplassen den gang og fordeler med henting i barnehage og mer tid hjemme med barn.  Jeg gjorde altså et valg i overenstemmelse med mitt verdivalg som var og er å være en best mulig far og bruke tid på barna mine.  Jeg liker å ha det ryddig og ordentlig rundt meg, liker å ha gode systemer på ting. Det blir viktig for meg, og her vil jeg mer tilstrebe det perfekte enn godt nok. Så er det ting jeg tenker det er ok å gjøre godt nok, som jeg ikke legger like mye vekt på å gjøre perfekt. Bloggen trenger ikke være perfekt. Jeg skribler ned litt, så håper jeg at sponsorene kommer likevel hehe. Hvis vi snør ned, og jeg måker innkjørselen, så er det godt nok om vi kommer oss inn og ut på et ganske anstendig vis. Jeg trenger ikke en perfekt innkjørsel og eiendom kjemisk renset for snø.  Den jæ%&/ snøen kommer det mer av, og jeg må snart ut og måke igjen, og den kommer til å tine til våren uansett, og det gjør den jo:)  Som lærer tilstreber jeg det perfekte i møtet og samspillet med elevene. Elevene er tross alt de viktigste på en skole, mens jeg tenker “godt nok” i forhold til en del annet papirarbeid vi også holder på med. Skillet mellom “godt nok” og “perfekt” hjelper meg å ha fokus på de viktige tingene og bruke tiden på det som er viktig.  Anbefaler den tankegangen:)  

Jeg må jo ellers si at Camilla og ungene hadde tilstrebet seg det perfekte når det gjaldt farsdags-frokosten i dag.  Det var en deilig frokost, helt perfekt, kunne ikke vært bedre. Noen ganger er det ålreit med det perfekte og ikke bare godt nok.  Ungene og jeg må nok tilstrebe oss å få til en perfekt morsdag i februar da:)

Senere i dag reiser vi hjem etter super helg på månetoppen.  Det er alltid litt trist å reise herfra, for det er så fint her oppe.  Men vi kommer igjen.  Ha en fin søndag!

Deilig å våkne opp en lørdagsmorgen på månetoppen.  På med morgenkåpa, ut på kjøkkenet for å lage en kaffe og så ut på verandaen for å kjenne på været i dag.  Det er luftig her oppe med med utsikt til alle de flotte fjellene rundt oss – balsam for sjelen. 

Vi får se hva vi finner på i dag, blir vel en tur med Picasso Kristensen oppover eller nedover.  Vi får se, kanskje en tur innom skikafeen eller basecamp nord.  Mulig det blir en joggetur og badstu, kanskje litt brettspill eller karaoke.  Jeg har jo briljert med karaoke her oppe tidligere, sunget «My way» og «Bohemian Rhapsody».  Ingen glass på kjøkkenet sprakk, ingen sinte naboer kom og hamret på døra, ej heller politi, så da må man jo si seg fornøyd med egen innsats. Blir det brettspill, bør jeg nok holde meg unna “Risk”. Jeg ser jeg blir lett maktsyk, opptatt av verdensherredømme, krigslysten og lite lojal i forhold til inngåtte allianser. Det er nok helt greit for alle at jeg i virkeligheten ikke er statsleder med makt og tilgang til en atomknapp, skjønt det kunne vel dessverre være noen land der ute, som vi ikke liker å sammenlikne oss med, som kunne tenkt seg mine tjenester hvis de hadde sett min CV i “Risk”!

I kveld må vi vel se på enten finalen i «skal vi danse» eller «maskorama». Personlig synes jeg det blir mindre interessant med «skal vi danse» ettersom det bare blir flinke dansere igjen. De første programmene er de beste. Det er da underholdningsverdien er størst. 

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Det blir spennende å se om vi kan finne ut hvilke syngende kjendiser som skjuler seg bak kostymene i «maskorama». Det kan være en artist, men kan også være en annen kjendis, for eksempel en idrettsutøver, programleder eller en blogger.  Jeg er altså på månetoppen i helga, så hvis dere tenker på om det kan skjule seg en blogger bak en av maskene, så kan dere jo i alle fall utelukke meg.

Vi skal vel lage noe godt å spise til i kveld. Det blir ikke lørdagsgrøt, ej heller lillelørdagsgrøt, men derimot hjemmelaget pizza.  Så skal jeg vel sitte oppe litt i kveld med noe godt i glasset, på verandaen kanskje, eller i sofaen i lag med Felix Askeladden, og se på mørket, lysene fra Bardufoss-byen der nede, fjellene rundt.  Livet lever! 

Ha en fin lørdag:)

Så er det fredag og snart helg. Vi drar opp til «hytteleiligheta» vår i Målselv Fjellandsby etter jobb i kveld.  Det blir kjempefint.  Vi gleder oss til helg oppe i fjellandsbyen.  Vi tar en bytur først, en tur innom Bardufoss altså, som jo er blitt by i høst. 

På bildet er Picasso og jeg ute og går tur oppe i fjellandsbyen tidligere i høst, og vi prøver å se om vi kan se den nye byen der nede et sted, altså Bardufoss by eller Andselv by eller kanskje Andeby eller hva nå den nye byen skal hete.  Den er ikke så helt lett å få øye på, men den skal være der nede et sted. Jo, vi ser faktisk noen små husklynger der nede et sted Ja, politikerne i Målselv har altså vedtatt bystatus for Bardufoss. Og hvorfor ikke? Jeg synes for å være helt ærlig at det er et veldig bra vedtak, og ikke bare for oss fra den rette sida av Istindan, slik at vi kan lage vitser og ordspill rundt størrelsen på den nye metropolen (kremt..kremt…hehe), men jeg tror faktisk det er veldig lurt å vedta bystatus for Bardufoss når kriteriene for å gjøre det faktisk er tilstede. Hvis en ønsker utvikling på et sted, med økt bolyst og tilflytting, mer næringsvirksomhet og flere arbeidsplasser, så vil jeg tenke at et vedtak om bystatus kan virke positivt. Det er i seg selv ikke nok selvsagt. Det må jo være handling og plan bak ordene, men et vedtak om bystatus kan gjøre noe med hvordan en ser på seg selv, det kan få frem nye ideer, skape optimisme, og jeg vil tenke at det kan gjøre det lettere å markedsføre stedet og få det til å bli mer attraktivt for næringsaktører, som kan velge å etablere seg på nettopp Bardufoss by i konkurranse med andre steder/kommuner i området. Hvis en ser til andre steder der en i utgangspunktet ikke vil tenke og se på seg selv som en «by», men som har vedtatt bystatus, så har dette i ettertid vist seg å ha hatt positiv effekt for vekst, bolyst og næringsvirksomhet på stedet. Jeg tror at her har politikerne i Målselv gjort et strategisk klokt vedtak når de har vedtatt bystatus for Bardufoss. Jeg vil tenke at for å utvikle ting kan det være lurt å tenke litt «stort», litt optimistisk, ha mål og visjoner. Det ble vel gjort det da Målselv Fjellandsby så dagens lys for en del år siden, av mange sikkert sett på som et luftslott til å begynne med, og nå ble jo ikke alle planene for fjellandsby-konseptet realisert i praksis, og det ble ikke så stort som det var planlagt kanskje. Det har vært konkurser, men status pr. i dag er nå at det er ganske mye her oppe, det er et flott sted, og det er blitt til på grunn av at en turte å tenke stort og satse, på en fjellandsby i Målselv. Her er masse hytter og leiligheter, flere kommersielle aktører, alpinanlegg, flotte skiløyper, kafe, restaurant og skipub, blånisseland/basecamp nord, helårs tur/sykkel/ski-løyper under planlegging, for å nevne noe.  Ja, og sist men ikke minst så har de jo også fått en blogger oppe i fjellet, med familie, herunder også en fjellkatt og en fjell-hund.  Enda en attraksjon her oppe altså! 

Ja, vi gleder oss til å tilbringe helga her oppe.  Nå venter vi på snøen slik at vintersesongen kan begynne, med nedoverski, bortoverski og afterski,  Ja, er jo en av disse ski-aktivitetene en kan bedrive helt uten snø.  Det får være en trøst.  Ha en god helg:)

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

God morgen!  Det er torsdag, og min blogge-karriere har nå pågått i to uker, og jeg føler det er tid for evaluering av hvordan det går med bloggingen.  Det kan være greit å stoppe opp innimellom og se på hvordan ting går og eventuelt gjøre justeringer.  Når jeg skal evaluere bloggen så langt, tenker jeg at det må gjøres ordentlig, systematisk og målrettet, så jeg legger til grunn en definisjon av “evaluering” hentet fra departementsnivå når jeg skal gjøre opp status.  Her tenker en evaluering som en  «systematisk datainnsamling, analyse og vurdering av en planlagt, pågående eller avsluttet aktivitet, en virksomhet, et virkemiddel eller en sektor. Evalueringer kan gjennomføres før et tiltak iverksettes (ex ante), underveis i gjennomføringen, eller etter at tiltaket er avsluttet (ex post). Evalueringen kan utføres av interne eller eksterne fagmiljøer.» (https://no.wikipedia.org/wiki/Evaluering).

Jeg har etter nøye overveielse bestemt meg for å ikke knytte til meg hverken interne eller eksterne fagmiljøer, det vil bli for mye styr, ta for lang tid, for jeg skal jo snart kjøre på jobb, og før det smøre matpakke, gå tur med Picasso, ta ut av oppvaskmaskinen, snakke litt med resten av familien og få postet dette innlegget, så fagmiljøene må bare vente i denne omgang.  Men ellers skal jeg foreta evalueringen så systematisk og målrettet jeg bare kan:)  

Tenke seg til at den lille gutten på bildet skulle bli blogger når han ble stor, og foreta evalueringen av bloggen helt alene uten hjelp av fagmiljøer!  Det var det vel ikke mange som hadde trodd da han var liten:)

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Har erfart at blogging er jo bare gøy, og det har gått fint å finne på noe å skrive om.  Det kommer stadig nye ideer til ting og tang jeg føler jeg kunne tenke meg å blogge om.  I verste tilfelle, skulle jeg gå helt tom for ideer, kan jeg om så blogge om at jeg egentlig ikke har noenting som helst å blogge om, eller så kan jeg komme med tullete useriøse middags-tips eller begynne å filosofere over hvordan det går med bloggingen. Jeg finner nok alltid noe å blogge om.

Jeg må si meg fornøyd plasseringene på topplista.  Har fra og med dag to vært blant de ti beste på topplista, og med to tredjeplasser som beste plasseringer.  The only way is up!!!  

Blogging tar selvsagt litt tid det også, men takk og lov for at jeg er en svært strukturert person som ikke går på do uten at jeg har en plan, så jeg finner selvsagt tid til litt blogging også, ved siden av andre ting.  Jeg kunne selvsagt være litt misunnelig på skrivestua til Ernest Hemingway der forfatteren fikk sitte i ro og fred og skrive og drikke whiskey og soda, mer sammenhengende, men jeg får klare meg med litt blogging i ledige stunder mellom tømming av oppvaskmaskin, tur med hunden, trening osv.  Jeg har i det minste pc.  Hemingway brukte vel gammeldags skrivemaskin (kanskje ikke med rettetast en gang?).  Absolutt en fordel med pc, så lett å gå inn og redigere og forandre.  Man kan la seg imponere over Hemingway som skrev rett inn på skrivemaskin.  Han var flink, men så hadde han egen skrivestue da, der han fikk sitte uten så mye forstyrrelser og sysle med sitt.  Det hadde vært noe det for en blogger det, skrivestue, og med moderne pc og whiskey og soda.  Men jeg tror vel forresten ikke at jeg hadde vunnet nobelprisen i litteratur med bloggen min selv om jeg hadde egen skrivestue, så funker fint med litt morgenblogging før man drar på jobb:)

Jeg har også erfart at det kan lett bli mange tanker i hodet for en blogger, og i distre øyeblikk kan man lett gjøre små tabber i hverdagen, som å starte kaffemaskinen uten å sette kaffekopp under.  Fort gjort når det pågår mye tankevirksomhet i hodet rundt innholdet i neste dags blogg-innlegg og i tillegg til alle de andre rare tankene som svirrer rundt der oppe.  Ble litt opptørkings-arbeid etter uhellet med kaffemaskinen og manglende kopp.  Slike problemer hadde vel ikke Hemingway.  Jeg tror ikke det fantes så mange kaffemaskiner på hans tid, jeg vet heller ikke om han drakk så mye kaffe forresten. Det er vel i alle fall ikke det han er mest kjent for.

Er det noe jeg har skrevet som jeg har angret på i ettertid? Kanskje? Jeg har vel nevnt at jeg liker å kjenne på at jeg lever, ved å være med på poolrace og gå litt ut av komfortsonen. Jeg vet ikke om det er så lurt å skrive det, og i alle fall ikke så kort tid før jul. Det kunne jo fort være at man plutselig får et fallskjermhopp i julegave.  Men bare for å presisere, så er jeg ikke så glad i å gå såååå langt ut av komfortsonen.  Det holder med poolrace, akkurat passe det.  Ingenting i verden skulle ha fått meg til å kaste meg ut av et fly i flere tusen meters høyde eller hvor høyt det nå er, kommer aldri til å skje, end of story!!!  Glem fallskjermhoppet! Kjøp meg noe annet i julegave:)

Hva er så konklusjon etter evalueringen?  Allansverden fortsetter med uforminsket styrke.  Jeg gir meg ikke.  Satser fortsatt på å nærme meg blogge-toppen, knytte til meg sponsorer, med påfølgende millioner inn på konto og penthouse-leilighet på Aker Brygge eller Bjørvika (har ikke helt bestemt meg for hvor).  Hyggelig om du fortsetter å følge Allansverden.  Vi bloggere er alltid glad når det er stor besøkstrafikk inne på bloggen.  Vi høres i morgen:) 

Det er onsdag. Det er lillelørdag.  Dagens middagstips er…..trommehvirvel…..trommehvirvel……lillelørdagsgrøt:)

Det er ikke sikkert alle har laget dette før, godt mulig at selv ikke mesterkokk Eyvind Hellstrøm har laget dette, så jeg tenker vi tar dette steg for steg.  Er jo pedagogisk utdannet, og vet at det kan være lurt å ta ting steg for steg slik at vi har alle med.  Følg med!

1.Finn frem grøtpakken.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

2.Ta av emballasjen.

3.Ikke kast emballasjen.  På baksida står nemlig beskrivelse av tilberedningen.  Les nøye.

4.Finn frem gaffel for å stikke hull i plasten over grøten.  Du kan bruke middagsgaffel eller kakegaffel.  Personlig foretrekker jeg å bruke middagsgaffel.

5.Stikk hull i plasten.  Jeg pleier å ta en fire-fem stikk litt her og litt der.

6.Sett grøten inn i mikrobølgeovn – varmes i 3 minutter.

7.Ta ut grøten.  Fjern plasten over grøten og rør godt rundt.  Jeg foretrekker å bruke en spiseskje ti å røre i grøten med.  Jeg synes at en teskje blir for liten å røre med, og en tresleiv igjen blir for stor slik at en får ikke blandet ordentlig.  Husk å røre godt rundt da!

8.Sett grøten inn i mikroen enda en gang – varmes i 3 minutter.  Jeg liker å bruke et slikt mikrobølgeovn-plastlokk for å ha rundt grøten når den står inne i mikroen.  Vi har kjøpt dette plastlokket, og noe må vi jo bruke det til.

9.Voila!  Etter 3 minutter er grøten ferdig.  Ta grøten ut av mikroen – lillelørdagsgrøten er ferdig.  Server med kanel, sukker og smørøye.  Bon appetit!

Til lillelørdagsgrøt vil jeg anbefale en vin som tar med seg de særegne kvalitetene i saftene fra ulike røde bær, det vil si lette rødviner eller roséviner.  Personlig ville ha gått for en italiensk rødvin laget av druer fra Valpolicella eller Piemonte.  Ha en fin lillelørdag!

God morgen!  Det er tirsdag.  Carpe diem!!! Dette skal bli en bra dag:)

Vi var en tur oppom Målselv Fjellandsby i går kveld – ordnet noen småting oppe på «hytteleiligheta» vår på Månetoppen.

Månetoppen er et leilighetskompleks øverst oppe i Målselv Fjellandsby.  Vi har en slik ski in/out-leilighet her oppe, helt øverst oppe i 3. etasje med utsikt over hele verden slik vi kjenner den.  Dette er et fantastisk sted å koble av fra hverdagens mas og jag, til alle årstider.  Besøk gjerne Penthouse Månetoppen 38D på instagram:  instagram.com/pmanetoppen38D.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Det er fint å være oppe i fjellandsbyen. Det er mye å ta seg til:  Slalåm først og så afterski, besøk i skikafeen/restauranten, pubrunde, skiturer på bortoverski, mer afterski, badstu, treningsturer/joggeturer, frisbeegolf, fjellturer, sykkelturer, brettspill-kvelder, hamburger på Basecamp Nord, nordlys-observasjoner, ost og kjeks-kvelder med passende tilbehør, bærplukking (og man kan ha afterski også etter bærplukking), for å nevne noe.

Det er deilig å kjenne at man lever. Men når kjenner man virkelig at man lever? Jo, når man står oppe i toppskaret og gjør seg klart for ens første poolrace, da kjenner man at man lever.  Man kjenner litt på frykten for hva som møter en der nede, selv om en jo vet hva det er, altså et basseng med vann som unge skia-akrobater med moteriktige dope-jakker skal komme seg over, og så jeg da.  Det er lett å få litt kalde føtter mens man står der oppe og venter på tur, eller snarere blir man redd for å få våte føtter, eller tenker at man stuper fremover når en treffer vannet og knekker nakken, drukner eller rett og slett slår seg ihjel.  Poolrace er å bevege seg ut av komfortsonen, og da kjenner man at man virkelig lever. Og så blir man våt, men man drukner ikke.  Man blir fisket opp, og man har overlevd og alle lemmer er intakte, er konklusjonen etter en rask sjekk.  Og når man da senere sitter i badstua med noe flytende for å opprettholde væskebalansen, tenker man.  Det er deilig å kjenne at man lever.  Jeg gjør det igjen!  Alltid klar for et nytt poolrace. Jeg vil kjenne at jeg lever flere ganger;)

Jeg synes det er noe kjent med poolrace-deltaker nummer to på linken under:

https://fb.watch/9aoNfGiO3k/

Det er mandag.  Det er ny uke, og det er lenge til helg igjen.  Det er lett å få litt følelse av blåmandag.  Jeg må vel snart sette meg i bilen for å kjøre på jobb.  Da kan må la tankene løpe fritt en liten stund, og kanskje kan man drømme seg bort til flotte kjøreturer med bobilen Bob, da man hadde ferie, og om det var mandag, så var det ikke blåmandag, men en ny dag for å samle flotte ferie-opplevelser.

Ja, det har vært mange fine turer med bobilen Bob.  En av de absolutt mest spektakulære er så utvilsomt Tindevegen.  Vi var her sommeren 2020.  Tindevegen er fjellvegen mellom Øvre Årdal og Turtagrø (32 km) som fører en fra Sognefjorden til Jotunheimen. Vi hadde ikke så mye kjennskap til tindevegen da vi ankom Øvre Årdal, og kunne vagt erindre å ha hørt at denne veien også kunne ta oss videre til Lom, som delmålet vårt var denne dagen, så vi svingte inn, på Tindevegen. Gps’en som har tatt Bobs lengde og bredde med i betraktningen før den anbefaler kjøreruter, ropte høyere og høyere “snu, ta en u-sving” og lignende, og var vel egentlig i ferd med å løpe helt løpsk. Hadde gps’en vært kjøpt på yttersida av Senja, så hadde den nok bedt oss om å snu ved bruk av gloser og vokabular som hadde gjort at vi antakelig hadde snudd, eller om så prøvd. Men egentlig, da vi hadde svingt inn på Tindevegen, var det for sent å angre. Ingen snuplasser oppover knappenålsvingene fra Øvre Årdal. Det var smalt og det var bratt og Bob har aldri kjørt så lenge i førstegir, hverken før eller etter. Vi må rette en stor takk til høyere makter for at vi ikke møtte noen på vei oppover i de knappeste og bratteste svingene. Jeg tenkte at møter vi noen her, så er det slutt – i tilfelle kunne vi ringe helikopter som kunne komme og heist oss ut fra disse fjellmassivene. Etterhvert kom vi nå opp på fjellet og for en fantastisk kjøretur, oppover bakker og berg, rundt tinder og så ned til Turtagrø, før vi fortsatte over Sognefjellet til Lom. En spektakulær kjøretur i vill og vakker norsk natur, og for en sjåfør med lett høydeskrekk, et virkelig adrenalinkick! Det skalv i pedalfoten til tider, oppover fjellet fra Øvre Årdal, uvissheten om det kanskje kunne være et 500 meter høyt stup bak den tinden der vi ikke så mer av veien, og når vi manøvrerte Bob uti grøfta, og vel så det, i møte med andre Bob’er eller Bodil’er som også hadde forvillet seg opp i den norske fjellheimen. Bob har kjørt på tindevegen, og han kom seg helberget ned fra fjellet. For en opplevelse!!!

Kjøreturen til jobb er mindre spektatulær, men den må gjennomføres.  Det er ingen bønn. Hverdagen kaller.  Ny dag på jobb!  Ha en fin uke alle sammen!  Høres i morgen;)

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

https://www.facebook.com/bobilbobben

https://www.instagram.com/bobilbobben/