Klar for advent og jul:)

Det er en kjempefin lørdag morgen, og i helga er det jo første søndag i advent!  I dag er det julemarked i sentrum på formiddagen og senere blir det julegrantenning.  Det er alltid veldig stemningsfullt og koselig.  I tillegg er det kaldt ute, og det ligger snø på trær og busker, så det blir som et lite winter wonderland!

Vi har pyntet til advent og jul faktisk, og vasket.  Det meste av julepynt er på plass, utendørs julebelysning, innendørs også, nissene, julegardiner, matter og duker, diverse pynt.  Egentlig er det meste på plass minus pyntet juletreet og litt småtteri og annet, og en julevask rett før jula starter da.  Vi har fått et ordentlig julehus, som sikkert kunne vært brukt i en julefilm fra Hollywood! Hvis det er noen som har et litt anstrengt forhold til nisser, kan det sikkert være greit å ikke komme på besøk til oss den neste måneden.  Vi har et tresifret antall nisser, store og små, myke og harde, om det ikke er et firesifret antall.  Det er i alle fall mange.  Jeg har ikke telt dem.  Det i seg selv blir nesten en for omfattende oppgave.  Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne.  Jeg kan kanskje begynne med meg selv!

Det er ikke meg på bildet over – det er en nisse! Ja, jeg vet det er ikke jul enda.  Det er bare advent, og det er for tidlig å ha pyntet til jul, men denne adventstida og førjulstida er egentlig en utrolig hektisk tid.  Det er utrolig mye som skal gjøres, både på jobb og privat, og nå som vi har ordnet det meste hjemme av pynt og slikt, kan vi senke skuldrene og mer nyte den flotte desember-måneden som kommer.  Og det er deilig, for adventstida er fantastisk flott når den blir litt mindre hektisk.  Skjønt, det er likevel alltid ting som skal gjøres og ordnes.  Det skal ordnes adventskalendere, også til Picasso og Felix Askeladden selvsagt, det skal pakkes inn julegaver, det skal bakes, det skal lages syltarull, og det er sikkert noe mer også.  Men med «julehuset» oppe og går, opplever jeg at jeg slapper av mer og nyter mer av advent og jul.  Og når nyttårsaften er feiret, så er tiden inne for å ta ned jula og se frem til at sola kommer tilbake.  Vi er ikke så opptatt av å vente til trettende dags jul, eller tyvende dags jul, før jula tas ned, og hos oss varer i alle fall ikke jula helt til påske hehe, men det er kanskje fordi vi pynter såpass tidlig at vi også tar den ned tidlig på nyåret😊

Jeg liker jula.  Det er det ikke alle som alltid har gjort.  Jeg hadde aldri trivdes på midten av 1600-tallet i England da parlamentet prøvde å avskaffe jula.  Det ble for mye fest og festivitas, det minnet for mye om gamle hedenske skikker, og julepolitiet patruljerte i Londons gater på jakt etter forbudte juleherligheter.  Istedenfor julefeiring med dans, julemat med gås, kalkun og Christmas pudding tilbød politikeren Oliver Cromwell befolkningen faste og bønn i jula.  Det må ha vært litt av forandring for folk som var vant til litt Christmas Cheer.

Jeg håper ikke Jonas Gahr Støre plutselig skulle finne på å avsløre Oliver Cromwell som sitt politiske forbilde, og avskaffe jula her hjemme.  Jeg kan be en bønn, men det ville blitt tøft å faste i juletida når kjøleskap, fryseskap og matbod bugner over av syltaflesk, julesild, røykalaks, pinnekjøtt ribbe og masse annet rart.  Jeg kan faste litt i januar når all den gode maten er spist opp, og jeg da skal starte på et nytt og bedre liv.  Men det ville vært svært trist å faste akkurat nå framover.  Jeg tror egentlig Jonas Gahr Støre vil være enig med meg i akkurat det!  Jeg håper og ber om at at han ikke går rundt med en Oliver Cromwell i magen?

For å snakket om noe annet enn advent og jul – i kveld blir det maskorama.  Det er ikke så spennende. Jeg vet jo hvem som skjuler seg bak maskene – avslørte jo det i mitt innlegg forrige lørdag:

Hvem skjuler seg bak maskene i Maskorama?

Gled dere til blogg-innlegget mitt i morgen.  Da får dere «dagen min i bilder», og det er bilder fra dagen i dag.  Tenk å få se bilder fra hele dagen til en blogger som har vært nr. 14 på topplista til blogg.no.  Det skal visst være populært blant bloggere å legge ut en slik «dagen min i bilder»-innlegg, og da er det vel bare på sin plass at jeg må finne på å gjøre noe slikt jeg også.  Blir bilder frokosten, tur i dusjen (eller kanskje ikke), kaffekoppen, skoene jeg tar på meg osv. Jeg tenker det hørtes vel spennende ut.  Vi ses i morgen!  Ha en riktig fin lørdag!

 

Mitt favorittsted – gulldassen!!!!

God morgen!  Det er torsdag, og vi er litt lei av mørketid og alle disse hverdagene.  Vi drømmer oss bort litt i dag, og vi reiser av gårde.  Vi tar med bobilen Bob, og vi kjører til….Senja!!!

Senja er Norges nest største øy – ligger i Troms, eller Troms og Finnmark som fylket nå heter. Ikke så langt å kjøre fra der vi bor.  Bobilen Bob starter opp hjemme på Setermoen.  Det er klart at bobilhunden Picasso må være med.  Han elsker å være med på tur, er selvsagt alltid helt topp for Picasso å kunne komme til en ny plass for å gå tur ut å lukte og tisse, og så pleier vi å skeie ut med baconpølse når vi er på tur.  Og Picasso er med hvor som helst for en baconpølse!  Når vi har stoppet, sitter han gjerne oppe på alkoven.  Det er greit å sitte litt høyt, og ha oversikt og utsyn når man sitter på vakt!

Senja er eventyrøya!  Naturen er vill og vakker, og det ender alltid godt med flotte opplevelser når man er på besøk på Senja. Vi kjører fra Bardu til Finnsnes. Det tar en time, og så kjører vi Gisund-brua over til Senja.  Vi kommer først til Silsand, største tettstedet på Senja, men vi vil videre.  Vi vil dit eventyrene begynner, til yttersida av Senja.  Her reiser høye fjell seg rett opp av havet, ingen skjærgård.  Yttersida av Senja er hardt og ugjestmildt – bare fjellsider og steinete nes.  Det er annerledes enn mye annet.  Hit utover kjører vi.  Vi stopper ved Senjatrollet, et opplevelsessenter på Finnsæter rett før man ankommer Hamn i Senja.  Trollet brant dessverre ned for et par år siden, men siden vi drømmer oss litt bort i dag, tenker vi oss at det fortsatt står der.  Vi er tross alt i allansverden, og ikke den virkelige verden😊

På bildet ser vi Senjatrollet og bloggeren Allan Kristensen.  Det er forresten Senjatrollet vi ser bakerst på bildet, med trollkjerringa si.  Vi fortsetter vår ferd.  Jeg kjenner jeg meg på do og speeder opp for å komme meg til Gryllefjord for å gjøre mitt fornødende.  Svinger ned på kaia.  Skiltet på kaia viser veien til toalettet.  På skiltet står «her pesser ekte mannfolk», med pil rett ut i havet.  Jeg gjør det jeg skal og føler meg som en ekte «feskar».  Det er lett å få en slik følelse der man står i et av Senjas største fiskevær.  Lirer også av meg litt bannskap også siden jeg nå er her på yttersida hvor en gjerne har et litt saftigere språk enn på innlandet der jeg kommer fra😊

I Gryllefjord starter vi på den nasjonale turistveien på Senja som etter hvert skal ende opp i Botnhamn.  Vi stopper ved det spektakulære utsiktspunktet rett før vi svinger ned til Bergsbotn – nydelig panorama-utsikt over Bergsfjorden og havet utenfor.

Ferden går videre, til utsiktspunktet ved Tungeneset der man kan ta i øyesyn fjellrekken Okshornan, også kalt «djevelens tanngard».  Vi bli ikke her så lenge, kan jo være at han kan komme til å ytre seg med sin tilstedeværelse han som eier den tanngarden, og her ute på yttersida er det ofte han blir påkalt i dagligtalen, så etter en rask stopp og noen bilder til bloggen kjører vi videre. Det er litt tåkete, så Okshornan kommer ikke helt til sin rett på bildet.

Vi kjører et stykke til før det igjen er tid for et toalettbesøk, nå på gulldassen på Ersfjordstranda.  Slike burde det være flere av langs veien når det kommer storfint besøk av en blogger som har vært ganske høyt oppe på topplista på blogg.no – man blir alle fall satt pris på på Senja.  Gulldassen kostet bare 3,75 millioner å lage – verdt hver eneste krone.  Det er godt at en blogger kan gå standsmessig på do.  Picasso bryr seg ikke så mye om gulldassen, han går bort til et tre og løfter opp den ene foten.  Jeg går selvsagt inn på gulldassen.  Det er luksus.  Det er klasse!!  I love it!!!  Jeg kommer tilbake hit flere ganger:)

Vi forlater gulldassen for denne gang, om enn det er vemodig, og så kjører vi videre til Senjahopen før vi ender opp i Botnhamn, endepunktet for nasjonal turistvei Senja.  Her tar vi en avstikker til Husøy.  Dette er en sjarmerende bitteliten øy, ganske så tettbebygd med ca. 300 innbyggere.  Det er værhardt på Husøya – blant de eldre husene er noen bardunert til bakken.  Bob tenker at her vil han ikke være når vinterstormene raser, kanskje ikke Picasso og oss andre heller.

Tilbake i Botnhamn kjører vi om bord på sommerferga over til Brensholmen, med kort avstand til Sommarøya og Tromsø.  Det er en flott fergetur, og vi kan skimte Hekkingen fyr fra ferga….og en annen dag går vi kanskje av ferga og fortsetter ferden til Sommarøya og mot Tromsø.  Også det er en fin tur.  Men det må nok dessverre bli en annen dag.  Tiden går så altfor fort på morgenen.  “Voff, voff!”, sier Picasso.  Det betyr enten at han er sulten, eller at han vil ut å gå tur – antakelig betyr det begge deler.  Jeg har litt å ordne med da.  Og så må vel bloggeren også ha litt mat før han selv skal på jobb.  Vi høres i morgen.  Ha en fin torsdag alle sammen:)

 

 

Jeg bringer fantastiske nyheter i dag, til glede for hele folket!!!

Jeg kan i dag dele fantastiske nyheter med dere!  Det er mange kjente og kjære og prominente skiløpere som er påmeldt til Reistadløpet 2022.  Dette er jo det tradisjonsrike skiløpet som går over fjellet fra Setermoen til Bardufoss, og som nå er en del av Visma Ski Classics.

Det er klart at Therese Johaug og Marit Bjørgen kommer til Reistadløpet, og på herresiden vet vi at en rekke storløpere har annonsert at de skal delta!  Her kan nevnes Anders Aukland, Tord Asle Gjerdalen, Chris Andre Jespersen, Emil Persson, Maxim Vylegzanin, Oskar Svensson, Martin Johnsrud Sundby og Didrik Tønseth, for å nevne noen.  Og nå til den fantastiske nyheten jeg nevnte jeg skulle dele, til glede for hele folket.  Det er at selveste Allan Kristensen også har planer om å delta på Reistadløpet.  Denne Allan Kristensen er forresten identisk med bloggeren Allan Kristensen, som har vært nummer 14 på topplista til blogg.no (kremt..kremt..kremt).  Det kommer til å bli folkefest når alle disse stiller til start, med masse publikum langs løypa som kommer til å heie og håpe på få å kanskje få se sine store helter og forbilder, mens de suser forbi.  Og ja, det kommer til å gå styggfort i løypa, det er klart, med alle disse fartsfantomene til start.  Det er bare å glede seg til 2. april 2022.  Da går startskuddet!!!

Jeg har gjort det før, og skal gjøre det igjen, å gå Reistadkløpet altså.  Det er fint ha et mål når man trener, noe å trene mot.  Det er motiverende!  Jeg trener mot Reistadløpet i april.

Jeg har det det mye bedre i dag forresten.  Jeg har klatret på topplista, 35. plass i går, og endte opp på 26. plass i dag.  Nu går alt så meget bedre!!!  Måtte det bare fortsette😊  «Click bait» er altså tingen.  Mandag la jeg ut et innlegg med tittelen «En blogger og hans matboks», og så et bilde av en matboks.  I ettertid når man gjør en evaluering, også nå uten bruk av interne eller eksterne fagmiljøer, må jeg jo si at det hørtes ikke veldig spennende ut.  Jeg tror neppe jeg hadde klikket meg inn på bloggen til «Per Olsen» hvis jeg hadde sett bilde av en matboks, og lest at innlegget skulle handle om matboksen til «Per Olsen».  Så interessert i matbokser er jeg faktisk ikke!  Og det er det visst flere som heller ikke er, for jeg falt jo ned til 35. plass med tittel og bilde som handlet om en blogger og hans matboks.  Dog med en litt villedende «click bait» om at jeg ikke hadde det så bra i går, klatret jeg igjen på lista, opp til 26. plass.  Og dermed kan jeg berolige dere alle om at den forbedrede plasseringen nå gjør at jeg har det veldig bra igjen.   Jeg må sette meg nærmere inn i «click bait’enes» verden.  Hvilke muligheter!!!

I dag skal jeg trene.  Jeg tror det blir en joggetur.  Gårsdagens trim var ridning.  Datter hadde omgjort stua til hinderløype for kjepphest-ridning. Måtte bare teste ut løypa;) Pappa-hesten forserte alle hinderne grasiøst, med den største selvfølgelighet, og uten riv. Man måtte jo bare la seg imponere av denne pappa-hesten – for en oppvisning av kraft, spenst og eleganse.  Jeg tror kanskje han allerede er klar for å forsere fjellet Orta under Reistadløpet i april, kanskje uten festsmurning også, bare med glider og ren skøyteteknikk.

Nå er det vel tid for en tur på jobb igjen.  Husk nå på å besøke allansverden hver dag – er bra for besøkstallene og Allans mentale helse.  Ha en fin dag alle sammen😊

 

Jeg har det ikke helt bra;(

Jeg har det ikke helt bra;(  Jeg er langt nede nå.  Har falt helt til 35. plass på topplista her inne på blogg.no.  Det er ikke gøy når man har vært høyt der oppe, 14. plass, og snust på berlinerboller i lag med de store.  Jeg føler at kraften begynner å svinne hen.  Når jeg som influenser mister følgere, minker også troen på at jeg kan påvirke, og i nå morges har ikke influenseren det helt bra.  Det kan hjelpe å spille litt på slurva:)

Jeg må ta grep.  «Click bait» antyder konemor.  Konemor er ansatt som promoteringsminister for allansverden.  «Click bait» eller «klikk-agn» er jo en litt overdreven tekst eller heading som skal få folk til å klikke på en lenke til en nettside.  Og kanskje vil det komme litt sensasjonsoverskrifter på innleggene mine fremover.  Noe må i alle fall gjøres.  Fallet fra 14. plass på topplista til 35. plass nå er ikke så bra når en influenser har begynt å få blod på tann.  Ja, testet jo ut litt «click bait» på dagens innlegg med en noe noe villedende overskrift, og hvis du nå leser dette i den hensikt å finne ut hvorfor Allan ikke har det helt bra, så har agnet virket til sin hensikt.  Allansverden har da fått en sidevisning til, og influenseren Allan er på vei til å få det bedre.  Allansverden begynner forresten å bli en liten familiebedrift.  Konemor er ansatt som promoteringsminister, og nå ser jeg faktisk også at en av ungene har hjulpet til med promoteringen ved å skrive opp blogg-adressen på ukesplanleggeren vår i gangen.  Kom gjerne på besøk og ta en titt på den flotte ukesplanleggeren vår, så jeg også får vist frem blogg-adressen.  Kanskje jeg også maler allansverden.blogg.no på husveggen ute til sommeren😊

Skikkelig blåmandag i går, med dårlige tall for bloggen, og det går ikke så helt bra med Manchester United om dagen heller.  Det er tungt å være United-supporter for tiden, men vit:  “We shall rise agen”!!!  Ole Gunnar Solskjær fikk sparken som manager for United i helga.  Det var uunngåelig.  Solskjær er en flott fyr, som vi alle hadde ønsket skulle lykkes for United, men når resultatene har sviktet slik det har gjort i høst, måtte det gå slik det gjorde.  Fotballen er nådeløs på dette nivået der penger styrer mye, og der klubbene er ganske så avhengig av resultater.  Solskjær har gjort mye bra som manager.  Han har ryddet opp i spillerstallen, skapt et tilsynelatende godt miljø i klubben og lagt et godt fundament for det som måtte komme.  Jeg synes også at Solskjær har opptrått forbilledlig som manager for United, i forhold til behandling av spillere, supportere, presse og alt det som er rundt en toppklubb.  Egentlig en perfekt manager – det var bare det at resultatene sviktet.  Solskjær fikk sikkert en solid kompensasjon etter å ha fått sparken, en del titalls millioner antakelig, minst.  Jeg tar gjerne og får sparken jeg også fra arbeidsgiveren min i morgen hvis jeg får 40 millioner i kompensasjon eller der omkring, så dere på jobben, nå vet dere altså hvordan dere skal bli kvitt meg.  Solskjær var visst emosjonell og lei seg i sitt avskjedsintervju – jeg kommer til å slite med å se trist ut hvis jeg får sparken under slike betingelser.  Blir det tårer, så er det krokodilletårer, helt sikkert!

Hvem blir ny sjef på Old Trafford?  Ja, det er ikke godt å si.  Michael Carrick leder laget i kveldens kamp i Europacupen borte mot Villareal.  Klubblegende!!!  Men han blir nok ikke ansatt permanent nei.  Sånn er det.  Det er altså tirsdag, kamp i kveld, men først må jeg på jobb – jeg har jo ikke fått sparken.  Kanskje det blir en sparketur i ettermiddag?  Ha en fin dag:)

 

 

 

En blogger og hans matboks:)

Så er det mandag!  Det er på tide å komme i gang med en ny uke.  Jeg falt litt på topplista på blogg.no, 26 plass med 628 sidevisninger, men det er jo likevel kjempebra.  Det kan være greit å legge seg litt tilbake i feltet også.  Konemor fortalte meg om noen av «Bloggerne» på tv2, som var blitt så opptatt av plasseringer og sidevisninger at det eneste de gikk rundt og tenkte på hele tiden var sidevisninger og måter å promotere bloggen, og det endte med pyskisk knekk til slutt.  Jeg har faktisk av og til i helga begynt å sjekke sidevisningene mine hver time inne på kontrollpanelet, for man kan se hvordan det går fra time til time der inne, og det er jo spennende å se hvordan det går.  Og for de som har lett for å miste bakkekontakten, kan det jo fort bli helt altoppslukende, og det eneste man går rundt og tenker på hele tiden er hvordan det går med bloggen og hvor mange sidevisninger man har og hvordan man kan øke dette tallet for å komme enda høyere opp på topplista og så prøver man å ansette konemor og barn som promoteringsagenter for å finne måter å øke antall sidevisninger ytterligere, og så baller det hele bare på seg til det går helt aldeles over styr. Men det gjelder for de som ikke har beina trygt plantet på jorda, og jeg er glad for at jeg er en jordnær herremann som ikke lar med rive med så lett:)

Nå er det straks på tide å komme seg på jobb.  Ja, hvis man ikke er blogger og influenser på heltid, må man gå på jobb, sånn er det.  Har akkurat laget matpakke.  Går for matkoffert i dag, brødskive med ost og paprika, klementiner og druer, og en slik muslibar.  Kjøle-elementet har selvsagt ligget i fryseren natta over og holder matpakken avkjølt når den legges på toppen av matboksen.  Så er det bare å lukke igjen – off to work!!!

Ja, som dere leser, så har jeg begynt å føle meg som influenser, og det falt meg plutselig inn at det måtte da være på sin plass at jeg fortalte dere om matboksen min, slik at jeg kunne prøve å påvirke og skape en trend der jeg prøver å få flere til å bruke slike rare matbokser med masse dill og dall oppi, så det nesten ikke er plass til maten til slutt.  Så har jeg i alle fall gjort et forsøk.  Man man jo øve, skal man bli flink influenser😊

Matboksen har forresten også flotte farger som dere ser.  Jeg valgte akkurat denne slik at den kunne matche den den fargerike joggebuksa mi og de rare hodeplaggene som jeg jo fortalte om i går.

Å ha med seg matpakke er forresten noe som har vært vanlig veldig lenge.  Ja, hvis vi går helt tilbake til vikingtida, så hadde vikingene med seg fyldige matpakker da de dro på sine ferder.   I møte med vikingene beskrev araberen ibd Fadlan matpakkene deres slik: «Så snart skipene deres var kommet til ankerplassen, gikk hver av dem i land og hadde brød, kjøtt, løk, melk og nabid (sprit) med seg».  Det var en fyldig matpakke ja.  Men skal man gå berserk og plyndre for fote trenger man jo mat også, og sprit. Og man trenger mat også hvis det var slik at man heller skal ut på handelsferd:)

Selv matkofferten min hadde nok ikke rommet alt dette, og det er ikke sikkert det hadde vært så sosialt akseptert i dag å komme på jobb med en matpakke bestående av en kombinasjonen av brød, kjøtt, løk, melk og sprit.  De første bestanddelene av matpakken er vel greie nok, men det er verre med spriten.  Det blir ikke ansett som helt bra å komme på jobb med brennevin i matpakka, så jeg tenker jeg lar spriten være hjemme.  For så vidt er det vel akkurat i disse corona-tider faktisk blitt greit å møte opp på jobb hvis en er negativ og lukter sprit, men det er en annen historie.  Jobben kaller nå.  Helga er ubønnhørlig over.  Jeg tar med meg matkofferten min og går.  Ha en riktig god mandag!  Vi ses i morgen😊

(Kilde:  “Matpakkens historie”,fra historienet.no)

Hvilke klesplagg bør en mann ha i sin garderobe?

God morgen alle sammen!  Og dette er en helt utrolig god morgen!  Allansverden er på 14. plass på topplista på blogg.no med 891 sidevisninger.  Det er helt aldeles utrolig!!!  Er inne der på førstesida på blogg.no med stort bilde, øverst der de 20 beste er, i lag med kokkejævelen, Ida Wulff, Anna Rasmussen og eliten, og så jeg da. Hadde håpet å klare og være innenfor topp 100, jobbe meg oppover mot topp 50, men dette slår det meste…14. plass!  Fantastisk!!  Dette er vel antakelig min “One moment in time…when I’m more than I thought I could be”. Det blir nok vanskelig å på holde en slik plassering, men det er virkelig gøy å være så høyt oppe enn så lenge:)

Jeg er altså havnet i selskap med de bloggerne som har størst makt i bloggverden, influenserne.  Det er disse som påvirker og skaper trender.  Jeg er jo inne på topp 20 på blogg.no, og jeg ser jo at jeg har begynt å påvirke mange mennesker jeg også.  I gårsdagens innlegg på bloggen min prøvde jeg meg som detektiv og avslørte likesågodt identiteten til alle deltakerne i maskorama.  Mange hadde nok lest innlegget mitt.  Det var gøy å se på maskorama i kveld.  Vi satt og så på og koste oss med ølhøne og god drikke hele familien, men jeg må innrømme at jeg holdt på å få ølhøna i halsen da havfruen, altså Birgit Skarstein som jo mitt tips var, plutselig reiste seg opp fra badekaret havfruen hadde pleid å sitte i, og begynte å vandre rundt på scenen.  Jeg beholdt troen på Birgit Skarstein, for jeg husket jo historien om Jesus og den lamme mannen, men da havfruen måtte ta av seg maska og Haddy N’Jie plutsetlig dukket frem, innså jeg at dette ikke lenger kunne være Birgit Skarstein.  Dog hadde faktisk over 30 prosent av tv-seerne lest innlegget mitt og blitt påvirket til å tippe på Birgit Skarstein de også.  Vi influensere har stor påvirkningskraft på opinionen.  Jeg er spent på hvor mange av tv-seerne som kommer til å tro at bamsen er Sophie Elise eller at snømonsteret er Viktor Johansen.  Jeg har fortsatt troen.  Vi får se når maskene fjernes😊

Det er mange som blogger om klær og mote, men jeg ser at det er ikke så mange herremenn inne på blogg.no.  Det er kokkejævelen, jeg, og noen få til. Og hvis det da blir blogget om klær og mote, så er det vel mest om damemote.  Kokkejævelen skriver fantastisk godt, har nydelige matoppskrifter og deler med oss sterke historier.  Jeg ser han oftest i kokke-outfit, og jeg vet ikke om han har tenkt å fortelle oss noe om klær og mote for menn.  For at det skal bli litt mer søkelys på dette, altså klær og mote for menn, tenkte jeg at skulle tre frem og fortelle om noen klesplagg som bør være i enhver manns garderobe.  Disse finnes i alle fall i min garderobe.  Liste følger under:

  •  Pensko

I enhver manns garderobe bør det finnes et par pensko, som kan brukes til litt penere anledninger.  Personlig liker jeg pensko med spiss tupp.  Jeg kjøpte disse til bryllupet mitt, viste de stolt frem for min den gang 4-år gamle datter, som ble veldig begeistret.  «Pappa, så fine klovnesko du har fått deg»!  Man skal ikke alltid høre på barn.  Dette er pensko, skikkelig fine pensko, og det bør man ha😊

  • Morgenkåpe i silke

Morgenkåpe i silke er fantastisk behagelig.  Denne ligger fast i min garderobe i bobilen Bob.  Man er på bobiltur, kommer til en ny fin plass med havutsikt, tar seg en bobildusj om kvelden, kler på seg denne morgenkåpa i silke og setter seg med et glass ute og ser på solnedgangen.  Fantastisk behagelig!  Livet lever!!

  • Rart hodeplagg

Rare hodeplagg kan brukes hvis man er på bobiltur langt hjemmefra, og man ikke kan møte på noen man kjenner.  Greit å ha flere og kunne variere!

  • Poncho

Hvis man skal ha på seg et rart hodeplagg, kan man vel likesågodt kle på seg en poncho.  Konemor var svært skeptisk da det kom en pakke til far fra hippieshop.com – hun begynte å lure på om jeg hadde tenkt meg inn i noen alternative livsstiler. Poncho er faktisk et behagelig antrekk, fint å ha på om kveldene når det begynner å bli kaldt.  Brukes mye på bobiltur når vi er langt hjemmefra og ingen vet hvem vi er😊

  • Joggebukse

Det er behagelig å gå i joggebukse, også hvis den har alle farger på fargekartet, og vel så det – er obligatorisk med joggebukse i garderoben.  “Herregud Allan, hva er det du har kjøpt?” utbrøt konemor da hun så den nye joggebuksa jeg hadde kjøpt.  Hun har sverget på at hun aldri kommer til å vise seg offentlig sammen med meg i denne joggebuksa.  “It’s fashion”, jublet min datter.  Det er greit å være litt motebevisst!

Jeg hadde visst helt glemt av slips.  Slips skal selvsagt også finnes i en enhver herres garderobe, og katter kan også ha på seg slips ved spesielle anledninger hvis de insisterer😊

Det kan være at man angrer hvis man gir bort klær, så vær sikker på at det du gir bort ikke er noe du egentlig ville hatt likevel.  Jeg angrer litt på at jeg tidligere gav bort et par tøfler til min datter i den tro at det bare var et par billig-tøfler. Så feil kan man ta, og jeg angrer den dag i dag.

Klær må man ha, for naken kan man jo ikke gå – og nå vet sikkert en del menn hvilke klær som de mangler i garderobeskapet sitt, og mange damer har fått ideer til julegaver til sine kjære.  Det finnes mange klesstiler – det gjelder å finne den som passer for deg.  Og er du i tvil, kan du alltids sjekke med oss influensere hva som sømmer seg å ha på seg. Husk at «klesdrakten må rette seg etter ens stand og stilling» (Cervantes).

Ønsker dere alle en riktig fin søndag.  Jeg går forresten for joggebukse og t-skjorte i dag – behagelig.  I morgen er en ny dag, og da er det mandag.  Ny uke, nye muligheter!  Skribler ned etter eller annet før jeg kjører på jobb i morgen tidlig.  Hyggelig om du besøker bloggen min😊

Hvem skjuler seg bak maskene i Maskorama?

God morgen alle sammen!  Det er lørdag.  Det er fridag for meg og mange flere.  I dag skal vi senke skuldrene og slappe av og bare lade batteriene littegranne😊  Felix Askeladden er i full gang forresten.  Lørdag er dagen for lave skuldre, ta det med ro og filosofere over tilværelsen.  Jeg er usikker på hva far sin pusekatt ligger og filosoferer over.  Kan det være Kants etikklære?  Det er jammen ikke godt å si.

Allansvarden i dag oppnådd en fantastisk plassering på blogg.no.  Det ble 20. plass i dag, og 628 sidevisninger.  Rekord for allansverden!  Fantastisk!!!  Det er gøy med blogging, og så artig at det er så mange som er innom bloggen min!  Takk for alle besøkene og alle hyggelige hilsener i kommentarfeltet.  Jeg har lagt ut rød løper i stua – jeg er på 20. plass på topplista på blogg.no.  Jeg øver og forbereder meg på det som måtte komme:)

I kveld skal vi lage noe godt å spise og se på Maskorama.  Vi går for ølhøne i kveld.  Det er lett å lage, litt grønnsaker og stæsj nede i en ildfast form, klippe opp en ølboks og tre høna oppå.  Sett inn i stekovnen en stund, og vips…ferdig ølhøne til maskorama.  Saftig og god😊

Det er jo passende anledning å pynte seg litt på lørdagskvelden.  I dag vil jeg gå for en flaminguy-dress fra opposuits.  Jeg har egentlig slitt litt med å finne sko som matcher dressen, men nå føler jeg at jeg omsider har truffet rett!

Jeg regner med at du som er innom allansverden i dag er her fordi jeg de siste par dagene på bloggen har proklamert at jeg skal rappe og danse hiphop på lørdag, som jo altså er i dag.  Jeg prøvde å snakke om ølhøner og dresser for å kanskje få dere til å glemme hva jeg har lovet, men jeg er jo en mann av mitt ord, og skal selvsagt holde mitt løfte.  Om dere egentlig vil se det som er på linken under, er et annet spørsmål.  Jeg tror kanskje egentlig ikke det vil være så lurt å kopiere linkadressen og lime den inn i adressefeltet på en nettleser, og i hvertfall ikke trykke «enter» deretter.  Da vil dere få se rapperen Allan radbrekke ddu-du ddu-du av Blackpink på en karaoke-konkurranse i syden.  Det er sterke scener.  Det er også gjort forsøk på noen dansemoves der – hold for øynene.

https://www.facebook.com/allan.kristensen.984/videos/10157119250390901

Ok!  Det var ikke helt bra.  Men det er ikke så farlig.  Man trenger ikke ta seg selv så høytidelig.  Jeg slet nok litt med koreansken under fremføringen, og jeg sliter nok ennå den dag i dag med koreansken.

Jeg nevnte at det er maskorama på tv i kveld.  Mange har sikkert sett på og gjettet hvilke kjendiser det er som har ikledd seg kostymer og masker og fremfører musikalske nummer av varierende kvalitet.  Jeg tenkte jeg ville hjelpe dere litt – husk at en blogger som har vært nr. 20 på topplista til blogg.no har nemlig (eller tror han har) litt kontakter inn i kjendiseverdenens innerste krets, og han har selvsagt sine tips hvem som skjuler seg bak maskene.

Nå har to deltakere allerede tatt av seg maskene.  Frosken var Arve Juritzen.  Jeg mente dette var Jarle Andhøy.  Alle hintene pekte i den retning, sangstemmen også, og jeg heller til den forklaring at dette egentlig var Jarle Andhøy som hadde kledd seg ut som Arve Juritzen.

Min personlige favoritt i Maskorama er heldiggrisen.  Basert på sangstemmen ville jeg vært heldig overbevist om at dette måtte være bloggeren Allan Kristensen, men når jeg jo vet selv at jeg ikke var heldiggrisen, var mitt tips Christian Ringnes, og jeg fikk rett!!!  Dessverre ble heldiggrisen stemt ut forrige lørdag.  Jeg hadde gledet meg sånn til heldiggrisen skulle fremføre «My way» eller «Bohemian Rhapsody».

Hvem er så igjen i konkurransen?

Nissen har gode danseferdigheter.  Han er visst ikke en vanlig nisse.  Han prøvde å snakke nordnorsk.  Hei, Henrik Elvestad!

Havfruen trives i vann, har både vunnet og tapt.  Min blogger-intuisjon sier…Birgit Skarstein.

Nøkken er enkel, tok den med en gang.  Nøkken gjemte seg i en periode, det ble vist telt og friluftsliv i introen.  Dette er ikke Lars Monsen.  Men det er derimot Trine Rein.

Dragen ble vist med sjakk og ballonger.  Han har reist mye, blir kalt en luring.  Vi skjønner jo alle at dette er Magnus Carlsen.

Snømonsteret skal visstnok være en stor sjarmør, har belte rundt livet og en caps.  Merk dere at han har en stjerne i capsen og en stjerne på beltet.  Det ble hintet om mat.  Snømonsteret er flink til å lage mat, han kunne ha hatt to stjerner i Michelin-guiden, han er en sjarmør.  Dette er Viktor Johansen. Viktor tryller frem de magiske retter på kjøkkenet.  Jeg hadde aldri hørt han synge før nå, men jeg må si jeg er vanvittig imponert.  For en kraft og bredde i stemme!

Bamsen fra byen til slutt.  Jeg trenger egentlig ingen hint.  Dette er for enkelt.  Bamsen er influenser-kollega Sophie Elise.  Jeg kjenner da en influenser når jeg hører en synge.

Det blir gøy å få rett i kveld, uavhengig hvem som nå blir stemt ut.  Jeg må vel heie litt på snømonsteret i kveld.  Heia Viktor!!!!

I morgen er det søndag.  Jeg har faktisk ikke helt bestemt meg for hva jeg skal blogge om da, og det er litt stressende faktisk, for det er litt ekkelt å tenke på hva man skal blogge om i morgen hvis man egentlig ikke har noe å blogge om.  Jeg tror jeg skal legge kroppen og hodet i bløtt i dag, og håpe det kan komme til å sette i gang noe tankevirksomhet høyt der oppe i topplokket.  Men kom bare innom bloggen min i morgen også.  Det kommer til å være noen bokstaver og ord der da også.  Ha en kjempefin lørdag!

En blogger i Hamningberg!!!

Jeg trenger å komme ned på jorda!  Det har vært store dager, med opprykk til blogg.no og fantastisk plassering på topplista.  I dag ble det 34. plass, 350 sidevisninger, og det er jo kjempebra plassering det også.  Har vært mye fabuleringer rundt influenser og blogge-livsstil med kanapeer, rampelys og berømmelse, berlinerboller og fugler de siste par dagene.  Nå skal jeg prøve å lande litt, komme ned på jorda, tilbake til hverdagen igjen.  Og for å komme ned på jorda igjen, tenkte jeg at skulle drømme meg bort til et av de mest spesielle stedene jeg har vært noensinne. Vi reiste hit med bobilen Bob sommeren 2020.  Vi kjørte nordover og østover, Bardu-Alta-Karasjok-Tana-Vadsø-Vardø……det ble mange mil for Bob, og vi stoppet ikke før vi kom helt ytterst på nordøstkysten av Varangerhalvøya der veien til slutt stopper og Barentshavet vil være den eventuelle fortsettelse.  Og da var vi kommet til Hamningberg!!!  Dette er et spesielt sted! Sting sang en gang om “An Englishman in New York».  Det vil nok kunne gå fint med en engelskmann i New York.  Jeg tror han vil tilpasse seg raskt og klare seg bra.  Men om det passer så bra med en blogger i Hamningberg er jeg mer i tvil om. Hamningberg har ikke mange butikker, kjøpesentre, sushi-restauranter og røde løpere.  Men det er klart hvis en høytflyvende blogger skal komme ned på jorda igjen, kan dette være en grei plass å lande vil jeg tenke, og finne tilbake til hverdagen.  Det er ikke så mange bloggere og influensere i Hamningberg.  Det er forresten ikke så mange mennesker der i det hele tatt.  Så hva er da så spesielt med Hamningberg?  Det finnes vel mange små plasser rundt om i verden hvor det ikke bor så mange mennesker.

Hamningberg er et fraflyttet fiskevær, og de menneskene som er der bruker vel husene som fritidsbolig, spesielt om sommeren vil jeg anta.  Det er to ting som gjør Hamningberg til et spesielt sted.  Det ene er at mange av husene og bygningene i Hamningberg er fra før tida før 2. verdenskrig, og noen fra 1800-tallet, og slike er det ikke mange av i området ettersom at store deler av Finnmark ble brent og ødelagt under krigen.  Tyskerne lot imidlertid Hamningberg være i fred da de trakk seg ut av Finnmark på slutten av krigen.

Den andre tingen som er spesielt med Hamningberg er selvsagt det som i første rekke trakk oss og bobilen Bob til Hamningberg, og det er kjøreturen ut dit!  Et besøk i Hamningberg burde stå på bucketlista til enhver bobilist.  Veien ut til Hamningberg er noe utenomdetvanlige.  Det tar en time å kjøre til Hamningberg fra Vardø, og turen er en opplevelse.  Det er smalt og veien smyger seg opp og ned gjennom et kronglete klippelandskap.  Det er som å være på månen.  Det er bratte klipper, stein og sand, og Barentshavet kommer rett på.  Det er vakkert og det er røft!  Tyskerne tok altså ikke turen ut til Hamningberg da de brente Finnmark under krigen.  Det kan en nesten forstå når man tenker på veien ut dit.  Det er fint å kjøre ut dit hvis man er på ferie og har god tid, og det er sommer.  Hvis man derimot har den sovjetiske røde arme etter seg, og det kanskje ikke er sommer, så kan jeg forstå at tyskerne ikke besøkte Hamningberg på sin ferd.  Bobilen Bob tok imidlertid turen, og det var en flott tur.  Fantastisk å oppleve!!!  Det er virkelig et landskap man ikke ser andre steder.  Besøk gjerne bobilen Bob på instagram:  instagram.com/bobilbobben/

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg tenkte kanskje det kunne hjelpe å komme ned på jorda når en drømmer seg til Hamningberg, men når en tenker på at Hamningberg nesten er som månen å regne, er det kanskje ikke dit en drømmer seg bort til likevel hvis en skal komme ned på jorda.

Anbefaler dog en tur til Hamningberg, spesielt med bobil, det er en opplevelse!!!  Hvis du er blogger eller influenser, anbefaler jeg ikke Hamningberg. Det er ikke noe liv for oss bloggere i Hamningberg egentlig. Men det var det kanskje en gang?  Ja, for en gang for lenge siden var Hamningberg et av Finnmarks største fiskevær faktisk.  Det bodde flere hundre mennesker her.  Det var sikkert butikk eller krambod, spisested og skjenkested.  Det var kanskje en blogger eller to der også.  Hvem vet?

Hva er så fremtiden til Hamningberg?  Jeg så en overskrift i en lokalavis der oppe:  “Her bor ingen fastboende.  Likevel satser “Kari” på kafedrift i den fraflyttede bygda”.  Får de den der kafeen til å gå med overskudd, så skal jeg jammen kjøre en tur tilbake oppover og kjøpe en vaffel eller en berlinerbolle.  Det er flott med mennesker med pågangsmot og optimisme, og med rette innstilling kan det godt være at man kan få ting til, også kafedrift i en fraflyttet bygd.  Jeg heier på Hamningberg og den der kafeen:)

Etter besøket vårt i Hamningberg, kjørte vi tilbake til Vardø.  Det er en fantastisk kjøretur, begge veier.  Jeg tror forresten jeg er landet nå, kommet ned på jorda igjen.  Det blir ingen fuglesitater i dag.  I morgen er det lørdag.  Da blir det rap og hiphop-dans på allansverden hvis du kommer på besøk.  Det blir sterke scener.  Vær advart!!!  Ha en fin fredag og en god helg😊

Vow!!!!! Allansverden er på 25. plass på blogg.no!!!!!!!

Jessufaderihimmelens navn!!!!!  Allansverden har fått 553 sidevisninger og er på 25 plass etter første dag på blogg.no.  For et kjemperesultat!  Jeg er strålende fornøyd, mildt sagt.  Jeg tror det må bli champagne-frokost i dag også!  Hvor skal dette ende?   25. plass er jo fantastisk i konkurranse med denne gjengen inne på blogg.no, blant Norges fremste og mest populære bloggere.  Og blant disse kommer jeg på 25. plass, etter første dag!  Vow!!  Det lukter av nykoka kaffe, salamipølse og rista brød, synger Bjarne Brøndboe, men det gjør det såvisst ikke.  Nei, det lukter av kanape, fyldig rødvin med lukt av mørke bær, reklame, sponsorer og penger.  Jeg skimter noe der borte, det er et lys, berømmelsens lys.  Jeg ser glitter, glamour, kanapeer, fine restauranter, berlinerboller, gode viner.  Anja!  Jeg tror jeg må snart komme på besøk til vinbanken din, facebook.com/vinbanken – du har så mange fine delikatesseprodukter med god vin til.  Jeg trenger å begynne å øve meg på den nye livsstilen som blogger.  Heldigvis kommer jeg til å tåle berømmelsens lys.  Det er ikke alle som gjør det.  Men jeg tar ikke av, sindig Bardudøl som jeg jo er😊

Med 25. plass etter første dag på blogg.no må det selvsagt bli champagne-frokost, i dag som i går.  Jeg elsker livet som blogger!!!  Jeg må benytte anledningen til å takke dere som har vært innom bloggen min og bidratt til den utrolige plasseringen etter første dag.  Jeg håper dere er med meg videre.  Sammen skal vi innta Manhattan og Berlin og vi skal spise berlinerboller med de store.  Ja, blir jeg millionær med bloggen min, så skal jeg jammen spandere en berlinerbolle på dere alle som en som har fulgt allansverden😊

Jeg var nok litt beruset av opprykket til blogg.no da jeg skrev innlegget mitt i går.  Jeg ser at jeg begynte å fabulere om at jeg måtte be dere huske på noen fugler, både tamme og ville, som lengtet hit og dit, og fløy rundt omkring.  Jeg er usikker på hvor disse fuglene kom fra og inn i hodet mitt, men de dukket nå i alle fall opp rett før jeg skulle publisere innlegget og så lage frokost.  At fuglene plutselig dukket opp kan også ha vært resultat av dårlig tid.  Tidsaspektet har selvsagt betydning for kvaliteten på resultater.  Når man driver med morgenblogging, har man begrenset med tid før man skal lage seg frokost, gå tur med Picasso, snakke med katta og resten av familien, og så kjøre på jobb.  Og man kan gjøre feil her og der.  Sånn er det jo med oss mennesker.  Vi er ikke perfekte, guddommelige vesener – vi gjør feil og vi mislykkes av og til, men vi prøver å tenke gjennom og reflektere over det vi gjør, for å gjøre bedre neste gang, bli bedre utgaver av oss selv.  Jeg er sikker på at hvis jeg hadde hatt bedre tid, skulle jeg ha fått fjernet disse fuglene fra innlegget mitt, eller i det minste fått satt dem inn i en sammenheng.  Kunstneren Michelangelo brukte fire år på å male taket i det sixtinske kapell i Vatikanet en gang på 1500-tallet.  Hadde jeg hatt fire år til rådighet, skulle jeg gjort bedre med disse fuglene.  Skal prøve å la fuglene ligge når jeg runder av dagens innlegg og ønsker dere en fin dag videre😊

En som dog ikke vil at husfar skal fjerne fugler er Felix Askeladden.  Han oppholder seg gjerne i sofaområdet i stua og kikker ut for å se etter småfuglene.  Han liker småfuglene.  Det er ikke så mange av dem i trærne rundt huset nå på vinteren.  Men han gleder seg til våren, for da er det jo slik at alle fugler små de er, kommer nå tilbake.  Han er en søt og kosen pusekatt Felix Askeladden, men han er også en kaldblodig drapsmaskin, blottet for empati, på evig jakt etter fugler og mus, vår egen Dr. Jekyll og Mr. Hyde!

Jeg nevnte Michelangelo.  Han malte altså taket i det sixtinske kapell i Vatikanet.  Taket her er 540 kvadratmeter, og det er rikt utsmykket med fantastisk flotte bilder fra bibelen – utrolig flotte og detaljerte bilder hvert og ett.  Jeg var en gang i det sixtinske kapell og så disse takmaleriene med egne øyne.  Det var et overveldende skue.  Imponerende hva vi mennesker er i stand til å få til – på bare fire år, høyt oppe i et tak, på 1500-tallet.  For i denne sammenheng er fire år kort tid!

Michelangelo var en fantastisk kunstner, maler, billedhugger, arkitekt.  Vi har imidlertid vår egen huskunstner i familien.  Hun heter datter 2 og er 12 år.  Hun er min yngste datter.  Min eldste datter heter datter 1 og er 15 år.  Hun jeg er gift med heter konemor, hun er sikkert ikke så opptatt av at jeg forteller dere hvor gammel hun er.  Jeg har altså anonymisert familien.  Jeg tenkte jeg ville beskytte dem mot berømmelsens lys og dets uheldige sider nå som allansverden er begynt klatringen opp til bloggetoppen.  Det er jo ikke sikkert at alle andre vil tåle berømmelsens lys like bra som meg selv (og Picasso og Felix Askeladden).  Men angående datter 2, kunstneren i familien altså.  Jeg fikk to bilder av henne i gave på farsdagen som hun hadde malt.  Jeg synes de er så flotte.  Det er malerier av Storala og Istindan, våre flotte fjell som omkranser stedet her vi bor.  Vi skal finne en fin plass til dem på veggen oppe på ski-leiligheta vår i Målselv Fjellandsby.

Storala (1237 moh.)

Istindan (høyeste topp 1489 moh.)

Hvor Madelen har fått sine kunstner-gener fra vites ikke.  Det er ikke sikkert det er fra meg:  https://allansverden.blogg.no/carpe-diem-men-foerst-en-kopp-kaffe.html

I går kveld så jeg forresten på «Bloggerne» på TV2 i lag med konemor.  Jeg ville jo sette meg inn i den nye livsstilen, lære om bloggelivet.  Det var et intellektuelt sett meget stimulerende og oppbyggende tv-program.  En bloggers tid er dyrebar, så det kan godt være at jeg ikke får tid å se flere episoder.  Egentlig vet jeg hvilken herlig livsstil som venter meg.  Jeg er klar til å omfavne den!

I morgen er det fredag.  Da er jeg tilbake med flere kloke ord, og ikke fullt så kloke ord.  Jeg håper du som leser dette er med videre og besøker Allans blogg daglig fremover.  På lørdag skal jeg rappe og danse hiphop for dere – det blir filmsnutt!  Dette vil du ikke gå glipp av😊  Hva gjør man ikke for en berlinerbolle?  I morgen fredag skal vi drømme oss bort til et av de mest spesielle steder på jord – det blir bilder fra en fantastisk reise!  Det er ikke sikkert det er dit du tror det er!  Gled dere!  Vi ses i morgen!  Ha en fin torsdag alle sammen😊

Ikke glem:  Ei regnvåt kråke på skigarn er bedre enn ti engler i Himmerike (Hans Børli).

 

Hurra!!! Allan på blogg.no

Det er onsdag 17. november 2021, en merkedag for bloggeren Allan Kristensen!!!  For i dag skal han nemlig begynne å blogge på selveste blogg.no – det er en ære å få være med å blogge i lag med de «store» bloggerne i bloggernes premier league, som jeg gjerne kan opphøye blogg.no til nå som jeg har kommet inn der selv:)

Allan er hoppende fornøyd med opprykk til blogg.no.  På mandag hadde jeg forresten lagt ut innlegg om mørketid på miniblogg.  Det var mandag, mørketid, og litt trist med lang, ny uke foran en, men jammen kan det skje bra ting i mørketida også, for senere på mandag var det klart!  Allansverden skulle overføres fra miniblogg.no til blogg.no og med det var jeg ikke lenger en liten miniblogger, men en av de «store».  For på blogg.no har de vært, eller der er de, alle toppbloggerne, Sophie Elise, Kokkejævelen, Ida Wulff for å nevne noen, ja, og så nå da Allan Kristensen😊

Allan feirer med champagne, for opprykk til blogg.no må feires.  Er jo tidlig på morgenen, så da taler vi om champagne-frokost.  Dessverre må champagne-feiringen begrenses til å kun være å være på bildet – i virkeligheten må nok Allans frokost bli to brødskiver med kokt skinke før han må kjøre på jobb.  Det er visst ikke alltid helt samsvar mellom virkeligheten og allansverden.  Allansverden ja, det er fortsatt navnet på bloggen min, og alle innleggene fra allansverden på minibloggen har kommet med på flyttelasset til blogg.no.  Nå som jeg har skiftet blogge-plattform, hadde jeg mulighet til å endre navn på bloggen min.  Jeg vurderte litt å skifte navn til «Bardujævelen» eller «lærerjævelen», men endte opp med allansverden.  Litt kjedelig kanskje, men allansverden er en rik og mangeslungen verden, og den vil passe godt til, og romme de mange varierte og fargerike innleggene som vil komme på bloggen min…om livet, veivalg, bobil-og hytteturer, hverdager, festdager og andre dager da man kan konstruere anledninger til å sprade rundt i rare dresser og rare hatter og holde et flagg i handa.

Hva er veien videre for Allansverden?  Det går bare en vei, og den går oppover!  Jeg sikter selvsagt mot toppen, altså toppen av topplista.  Så bare pass dere alle dere toppbloggere øverst høyt der oppe på toppen av topplista på blogg.no.  Allansverden begynner klatringen oppover.  First we take manhattan, then we take Berlin!  Kos dere med berlinerbollene enn så lenge.  Jeg er kommet for å spise berlinerboller med de store, eller var det kirsebær?  Jeg har forresten litt høydeskrekk, så det spørs om jeg ikke må være realistisk å innse at jeg neppe klarer å klatre helt til øverst opp til toppen.  Der er det mange flinke folk som er dyktige til å skrive og har viktige historier de vil dele.  Jeg synes nå det er gøy bare å være her da:)

Jeg har forresten fått min første hilsen fra en av de andre bloggerne her inne.  Jeg så den nå på kommentarfeltet til et av mine tidligere innlegg.  Det var kjempetrivelig.  Og det er jo litt nytt på blogg.no kontra minibloggen dette med at det går an å skrive kommentarer til innleggene våre.  Hyggelig om flere har lyst å skrive inn en liten kommentar eller en liten hilsen når dere er på blogg-besøk😊

Jeg tror jeg helt sikkert kommer til å trives med de andre bloggerne her på blogg.no.  Hun jeg er gift med følger med på «Bloggerne» på TV2.  Hun forteller at bloggerne ofte er på fine urbane kafe-og restaurantbesøk der de nyter gode viner og kanapeer.  Jeg føler jeg kunne ha fikset en slik livsstil!  Den tiltaler meg absolutt.  Bør kanskje begynne å gå ut på vår flotte lokale «Vinbanken» og øve meg litt😊  Hvem vet, kanskje konemor plutselig ser en hun kjenner veldig godt i en fremtidig episode av «Bloggerne».

Jeg må visst snart kjøre på jobb.  Det er onsdag og lillelørdag i dag, og da vet dere hva dere skal ha til middag!  Dagens middagstips finner dere ikke hos kokkejævelen, men hos allansverden.  Sjekk ut mitt middagstips for lillelørdag:

https://allansverden.blogg.no/dagens-middagstips.html

Ha en fin dag alle sammen!  Vi ses i morgen.  Jeg er en morgenfugl.  Er tidlig oppe hver morgen og skribler ned noen ord på bloggen før jeg kjører på jobb.  Og husk på:  “Bare de tamme fuglene har en lengsel. De ville flyr” (Elmer Diktonius).