Så er det blitt mandag igjen, og det er 13. desember.  Rampenissen vår har laget snø-engler i natt, vil han ha meg til å tro, men jeg er jo ikke dum.  Snø ville jo ha tint inne på kjøkkenet, så må være noe annet hvitt pulvergreie han driver og bader i, og det må da vel være hvetemel.  Det ble nå i alle fall fine snø eller mel-engler;)

I dag skal jeg fortelle dere litt om hva jeg har spist. Nei, jeg begynner ikke å gå tom for emner å blogge om, hvis noen tenkte at her synger Allan på siste verset når han ikke har annet å skrive om enn hva han har spist, men ingen fare, flere vers følger!  Jeg har jo nemlig hatt bra plasseringer på topp-lista på blogg.no i det siste, ligget der i sjiktet bak topp 20 i det siste, og da begynner jeg å føle meg som en infuenser igjen, kjenner påvirkningskraften begynner å komme tilbake, og da tenkte jeg at kunne fortelle litt om mine matvaner i adventstida, for hvis det er noen som føler de har dårlig samvittighet der ute fordi de tenker at de spiser for mye og for usunn mat i adventstida, så skal de vite at årets mannlige nykommer på blogg.no, og således en betydningsfull influenser med kraft til å påvirke (tror han selv), sier at det er helt greit å kose seg litt ekstra i denne søte adventstiden.  Så da vet dere at det er helt ok å hive innpå litt ekstra nå, sikkert betryggende og greit for dere alle å vite.  Helt ok det!  Følg ellers bare med allansverden så kan vi kose oss i lag:)  Hvis du scroller nedover, så kan du se hva jeg putter i meg en søndag i desember.

Det ble advents-ribbe til middag.  Det er egentlig ingenting som dufter mer jul enn ribbe, synes jeg.  Det er min favorittjulelukt.  Vi pleier å ha ribbe til middag en av juledagene, men vi tjuvstartet med en liten ribbemiddag allerede i går.  Når man har slikt kokke-outfit som på bildet, er det nesten garantert at svoren på ribba må bli sprø:)

Og svoren ble sprø den! Juleribbe er jo julemat med lange tradisjoner.  I gamle dager var fett et symbol på velstand, og det var viktig at grisen måtte våre så feit som mulig for å gi folk det fettet de måtte ha for å klare seg gjennom vinteren.  Fettet fra grisen var altså viktig, og i vikingtida var den store drømmen å komme seg til Valhall for å spise av grisen Særimme.  De hadde da litt sære drømmer og lyster de gamle vikingene tenker jeg.  I dag er vi vel mer opptatt av å ikke å få i oss for mye fett, så tidene forandrer seg, men ribbe i jula må det jo være.  Duften av ribbe er jul:)

Det er fint å kose seg i adventstida med god mat og denslags.  Etter juleribba ble det donuts til dessert, og med forskjellige smaker, kinder-sjokolade, dumle, kjeks og lakris.  Nam! Nam!!  Jeg spiste forresten ikke alle.  Vi er fire mennesker i familien, pluss to dyr, men var beregnet en donuts til hvert menneske, til Picasso Kristensens store skuffelse, og det ble lakris-donuts til meg – terningkast 6.

Senere på kvelden ble det magisk kakaobombe med salt karamell.

Enkelt å lage.  Bare å varme melk og putte kakaobomba opp.

Etterhvert sprenges bomba, og det hele oppløses og blir deilig kakao med marshmallows.

Kakao kan godt nytes mens man ser på “The Julekalender”.  Blir julestemning av slikt.

Ja, det var mye godt å spise en søndag i desember, og jeg synes nå det er greit å kose seg litt ekstra nå i denne fine adventstida.  Åj, klokka går – jobben kaller, må vel straks avslutte dagens blogg-innlegg og gjøre meg klar til å komme meg på jobb – It’s hard to be a nissemann!  Ha en fin mandag 13. desember!  Å, ja, det er jo Lucia-dagen i dag også.  Da blir det vel en lussekatt i ettermiddag:)

 

 

 

 

 

Reklame | Gymgrossisten

Nike//Better Bodies//Röhnisch//Better Bodies

Så er det blitt søndag 12. desember.  Jeg er faktisk oppe på ski-leiligheta vår på Månetoppen i Målselv Fjellandsby i helga, og jeg er ikke i Oslo og var en av deltakerne på Maskorama, hvis det var noen som lurte på om jeg kunne være en drage, en bamse eller et snømonster.  Var nok ingen av delen, sånn sangmessig ville jeg trodd at jeg kunne vært heldiggrisen, men det var jeg heller ikke, for det var Christian Ringnes.

Hvordan arter så dagen seg på månetoppen for en blogger, når han da likevel ikke har vært i Oslo?  Det er det sikkert veldig mange som lurer på, og det skal dere få se nå.  Ja, Jeg lovte jo i går at dere ville få se en bloggers dag i bilder på månetoppen i dag, og det blir dagen slik den utartet seg i går på lørdag altså. Ok, kom og bli med opp på månetoppen da vel.  Jeg har heist flagget og står der oppe på balkongen og ønsker dere velkommen til oss i Penthouse Månetoppen 38D.  Besøk oss gjerne også på facebook og instagram:

https://www.facebook.com/Pmanetoppen38d

https://www.instagram.com/pmanetoppen38d/

Kl. 0700:  Allerede tidlig på morgenen er rampenissen vår oppe og spiser frokost før vi andre har stått opp.  Egg til frokost!

0800:  Bloggeren begynner å våkne.  Opp med gardinen og ønsker en ny dag velkommen!  Oppe i Toppskaret er det ikke nok snø til at bakken er åpen.  Men barnebakken er åpen, og den kan en blogger bruke, selv om det da vil bli mye heiskjøring og korte nedoverfarter.  Jeg gleder meg dog til jeg kan begynne å blogge om mine bravader i snowpark’en, men det er for lite snø der ennå, dessverre:)

KL. 0835:  Åpning av adventskalender-pakker.  De inneholdt visst noe maskara eller eyelinere eller noe slikt.  Det var ikke min adventskalender-pakke!

0843:  Pynting av juletre på månetoppen!

Kl. 0914:  Frokost med egg og bacon

Kl. 0956:  Morgenkaffe ute på balkongen!

KL. 0958:  Sitter litt ute på altanen og nyter utsikten.  Istindan er fjellene til venstre.  Vesle-Ala til høyre.  Mellom fjellene der bak ligger Setermoen der vi jo bor, og så ser vi trolig Melkefjellet/Rivtindan (Lavangen) i horisonten langt der bak.

Kl. 1032:  Litt tv-kikking.  Dette kan jo se ut som skummel skrekk-film, men slapp av:)  Er bare en skummel scene fra dagens episode av Jul i svingen:)

Kl. 1120:  Ut å sjekke temperaturen! Veggtermometeret vårt viser forresten hvilken ski-smurning man skal bruke hvis man skal gå på bortoverski.  Er landslaget på ski klar over at et slikt veggtermometer kan fås kjøpt?  Må da være mye enklere med et slikt enn å drasse rundt på en svær smøre-buss eller verre, en smøre-trailer.  Noen bør tipse dem om dette veggtermometeret.  Vi kjøpte vårt på XXL for noen få hundrelapper;)

Kl. 1146:  Ut på nedoverski i barnebakken i Målselv Fjellandsby:)

View this post on Instagram

A post shared by Penthouse Månetoppen 38D (@pmanetoppen38d)

Kl. 1240:  Belgisk vaffel i skikafeen

Kl. 1520:  Etter noen timer i ski-bakken er det på tide å komme seg inn og gjøre seg klar for afterski:)

KL. 1551:  Og så fyrer vi opp badstua!  Det begynner å bli hett på Månetoppen:)

Kl. 1631:  Picasso slapper av oppå putene sine.

Kl.  1653:  Ut å gå tur med Picasso.  Vi ser noen lys der nede – det er Bardufoss ny

Kl. 1745:  Burger og Milkshake på Basecamp NORD (det tidligere Blånisselandet):

Kl. 1920:  Datter kom ut fra toalettet med følgende observasjon:  “Pappa, trollet på do har visst samme mobiltelefon som deg pappa. Ser du pappa at mobilen til trollet har tre kameralinser der oppe på sida av mobilen, akkurat som din”? Ja, må visst bare konstatere overfor datter at det er samme mobil, men benytter samtidig anledningen og viser henne at trollet har lengre og kraftigere nese enn meg, i tilfelle hun skulle se en del likheter og tro at det er hennes far som er dotrollet;)

 

Kl. 2031:  Maskorama på tv!  Slik ser et snømonster ut!  Jeg er usikker på om jeg egentlig har lyst til å treffe på et slik i skisporet(?).

Kl. 2243:  Det begynner å gå mot kveld.  Flott kveld på her oppe i fjellet:)

KL. 2359:  En bloggers dag i bilder på månetoppen går mot slutten.  Det er snart på tide å gå og legge seg:)

Slik kan altså en dag på månetoppen utarte seg!  Har hatt en flott helg her oppe.  I morgen er det søndag og da drar vi hjem, til tonene av John Denvers “Leaving on jet plane”, med litt omskriving.  I’m leaving on a zipfy (akebrett), don’t know when I’ll be back again!  Ha en fin søndag:)

 

 

God morgen!  Vi skriver lørdag 11. desember!  Jeg sov til jeg våknet av meg selv i dag!  Det var deilig!  Så stod jeg opp, gikk ut på kjøkkenet og fikk servert deilig sjokoladekake av rampenissen.  Det var en kjempefin kake, og jeg gledet meg til å smake.  Tok en stor bit, men det var da en merkelig konsistens på den kaka tenkte jeg da jeg smakte.  Litt sånn svampaktig liksom, smakte liksom av av kjøkkensvamp/oppvasksvamp innsmurt med nutella, og det var akkurat det der var.  Og så jeg da som tenkte at endelig var rampenissen blitt snill, lagd kake og allting, men nei!  Han er og blir en rampenisse!

I dag er den store nissedagen på allansverden!  Jeg skal ha en stor og høytidelig kåring av den fineste og flotteste og kuleste nissen som vi har i Liveien 5.  Det er ikke lett å ha en slik kåring, for det befinner seg et svært høyt antall med nisser i Liveien 5, og det er veldig mange fine og spesielle, så det er mange å velge blant når en skal foreta en slik kåring  Men vi gjør et forsøk – her følger lista over de flotteste Liveien-nissene!

Vi begynner nederst.  Jeg har ikke telt hvor mange nisser vi har, men la oss si at vi har 861 nisser, og da er det ingen tvil om hvilken nisse som er på 861. plass.  Det er dette ufyselige utyske av nisse.  Han er en Liverpool-nisse.  Dette er nissen til konemor.  Jeg har prøvd å gi han hedersplass i garasjen oppå hemsen bak hagemøblene, men konemor flytter han inn.  Står på en kommode i gangen.  Dette er ikke en fin nisse.  Han er nr. 861 i kåringen.  Jeg kan godt selge han hvis noen vil kjøpe han😊

Så hopper vi frem til topp 10:)  Her er det jammen mange flotte nisser!

10. plass:

Nissefar bor i nissehuset sammen med nissemor, nissegutt og nissejente, og han er en flott nisse.  Han er egentlig akkurat slik en nisse skal være, uten et Liverpool-skilt på klærne sine.

9. plass:

Nisser kan også være blå, og de kan være fine.  Denne nissen er våknet etter høstsøvnen, har tatt seg en blåtår og smiler bredt:)

8. plass:

Sparke-nissen er selvskrevet på ei toppliste.  Han er en flott nissemann og har en fin familie.

7. plass:

Kan nisser synge?  De prøver i alle fall.  Syngenissene er ikke så store, men de stemmer i av full hals:)

6. plass:

Man kan visst komme seg langt opp på topplista hvis man føler seg som en nisse.  Dette er en stor nisse, men hvis man ikke har skjegg, så vil man aldri bli en skikkelig nisse.  Det hjelper dessverre ikke selv om man føler seg som en.  Et pluss for langnisselua:)

5. plass:

Denne nissen har heller ikke skjegg, men han er faktisk en flott nisse.  Han lever i en tid med høye strømpriser, og bor i et hus med vedfyring, og han smiler selv om man aldri vet hva fremtiden bringer:)

4. plass:

En fantastisk flott nisse.  Slik skal en nisse se ut, med fjøsnisseklær og tresko:)

3. plass:

Denne “huskenissen” er et prakteksemplar av en nisse, hjemmelaget, ulastelig antrukket:)  Flott uttrykk i ansiktet!

2. plass:

Denne nissen kommer fra husfliden i Tromsø, og er en nisse jeg har virkelig sans for.  En dritkul nisse!  Jeg setter alltid ut grøt til nissen i jula. Fjøsnisser kan bli rampete og mannevonde hvis de ikke får grøten sin, og når jeg vet at fjøsnisser kan vandre rundt med øks, er jeg påpasselig med å holde nissene fornøyde og se til at de får grøten sin, og gi dem en god plassering når jeg har kåring av kuleste nissen i Liveien 5:)

1. plass:

Dette er en virkelig flott nisse, en hjemmelaget fjøsnisse med fantastisk flotte klær.  Han er slik en nisse skal være – sjarmerende, smårampete, ulastelig antrukket og selvsagt ha skjegg.  Han stiller seg selvsagt ikke opp i julepysjamas, med innkjøpt putti plutti pott-nisselue og uten skjegg!  Dette er den fineste og flotteste og kuleste nissen i Liveien 5.  Gratulerer som vinner av nissekåringen!!!

Ja, det er altså mange fine og forskjellige nisser i Liveien 5.  I helga er det forresten nissene som styrer showet i huset – vi mennesker og hund og katt tilbringer helga på månetoppen i Målselv Fjellandsby.  I morgen får dere se en bloggers dag i bilder fra månetoppen, og det blir fra dagen i dag det da.  Og det blir å skje mye gøy her oppe i dag – tannpuss, frokost, do-besøk, klesbytte, pynting til jul osv.  Det blir spennende med finale i maskorama i kveld på tv. Hvilke kjendiser skjuler seg bak maskene da?  Kan det være en blogger?  Man vet aldri.  Jeg er altså ikke hjemme i helga.  Jeg har sagt at jeg er på månetoppen.  Ja, et eller annet sted må man jo være hvis man ikke er hjemme.  I kveld faller i alle fall maskene siden det jo er finale.  Det blir spennende!  Ha en fin lørdag alle sammen:)

 

 

 

 

 

 

 

 

God morgen alle sammen!  Det er en flott fredag 10. desember.  Rampenissen vår har visst vært trøtt etter alle rampestrekene de siste nettene, så i natt har han faktisk sovet, ved siden av Picasso Kristensen!  Han har sikkert pønsket på å gjøre en rampestrek med miniatyrhunden vår, kanskje lage knute på halen eller noe slikt, men så har han sovnet.  Ja, den som sover synder ikke😊

Det er snart helg.  Og når det blir helg, er det tid for å senke skuldrene litt og nyte den fine adventstida, med mørketid, fine lys inne og ute, og å kjenne på gleden ved å ha noe å fint å se frem til, jul med familien og god mat og hygge😊

Det er fint å kunne forkorte ventetida frem til jul med å kikke i og lese julehefter.  Vi har pleid å kjøpe noen hvert år i noen år nå, og vi begynner å få en liten samling.  Datter og jeg pleier å lage oss en kopp julete, og så setter vi oss oppå loftstua og leser oss et juleblad av og til om kvelden.  Det er kjempekoselig!  Vi har litt rolig julemusikk på i bakgrunnen.  Anbefales!  Det burde dere prøve, og dere kan faktisk få prøve med en gang, for tenkte jeg skulle ta dere med på en liten historisk reise gjennom de juleheftene vi har i Liveien 5.  Klikk på musikklenken under og lytt, senk skuldrene og scroll dere nedover allansverden og bli med på julehefte-reise.  Klikk gjerne også på all den kjempefine reklamen rundt omkring på blogg.no – da blir annonsørene og vi bloggere fornøyde i denne søte juletid:)

Juleheftene har jo lange tradisjoner.  Jeg nevnte vel Knoll og Tott i gårsdagens blogg-innlegg, og dette var altså første julehefte som kom ut, tidlig i andre tiår av 1900-tallet.

På 1920-og 1930-tallet økte tallet på tegneseriehefter.  De aller fleste var norske, for eksempel Jens von Bustenskjold og Nils og Blåmann.  Bustenskjold er jo en litt komisk bondefigur fra “Oladalen”, og her møter vi på en litt sånn røff og smågrotesk bygdehumor.  I Nils og Blåmann møter vi den foreldreløse 9-åringen Nils og den kloke geitebukken Blåmann, og det er sistnevnte som er den virkelige helten idet han hjelper Nils når han møter på farer som lurer her og der.    Blåmann er en kjempeflink bukk som fikser og ordner det meste – kunne godt tenkt meg en slik.  Er ikke så mye som den miniatyrhunden vår ordner med og fikser, kunne neste vært bedre med en geitebukk!

Under 2. verdenskrig, eller der omkring, kom det flere nye norske julehefter, for eksempel Vangsgutane, Smørbukk og Tuss og Troll.  Disse tidlige norske juleheftene hentet mye av handlingen sin fra et gammelt norsk bygdesamfunn, og det er litt artig å lese og å se illustrasjonene i disse juleheftene som jo omhandler en helt annerledes tid og et helt annerledes samfunn kontra det som er i dag, fjernt fra mobiltelefoner, ipad, chromebook’er, pc’er og alle andre (bitte)små og mellomstore elektroniske og digitale dingsebomser som vi omgir oss med.  Man får litt følelse av langsom tid når en leser disse gamle norske juleheftene, tid som er styrt innenfra og fri for stress, for vi er tatt med bort fra vårt digitale internett-samfunn, og via industrisamfunnet er vi ført tilbake til det gamle jordbrukssamfunnet der tiden nok gikk langsommere, vi snakket saktere og verden så veldig annerledes ut.  Men dette var dårlige tider for oss bloggere, i alle fall var det svært tungvint å drive med denslags i gamle dager, ikke minst teknologisk utfordrende, og jeg tenker det er vel greit nok når mobiltelefonen plutselig piper og varsler fra at jeg nå har fått et varsel fra et eller annet sted, eller at en eller annen nær eller fjern facebook-venn, en av mine ca. 1.000, har bursdag, og jeg får påminnelse om at det nok er på sin plass å forlate Smørbukks verden, sende en bursdagshilsen og komme tilbake til den verden vi lever i nå.  Og det er faktisk en flott verden synes jeg, og i den verden kan man også av og til lese et julehefte, gjerne også uten mobilen i nærheten, og få oppleve den mer langsommere tid:)

Man må la seg fascinere av Vangsgutane.  Dette er virkelig noen flotte gutter, noe helt annet en Knoll og Tott.  Mens Knoll og Tott er full av fan og djevelskap, er Vangsgutane virkelige prakteksemplarer av norsk ungdom. Vangsgutane er to arbeidsomme og prektige brødre, Kåre og Steinar Vangen, som bor i ei lita bygd på vestlandet.  De har overtatt gården etter sin avdøde far, og selv om de ikke er gamle karene, står de på og jobber fra morgen til kveld.

Det er en tydelig moral i juleheftet om Vangsgutane – hardt arbeid lønner seg, og det er slik en kommer seg frem kontra de late som ikke får det så bra.  Det er trivelig å lese Vangsgutane, men det kan nesten bli litt sånn småkjedelig også, for de er nesten for prektige de guttene til at det skal bli underholdende, selv om det er flotte miljø-og personskildringer.  Personlig foretrekker jeg nok som leser all djevelskapen til Knoll og Tott.  Beklager å måtte si det, men det er mer fornøyelig. Dog jobber jeg jo som lærer i det daglige, og som lærer vil jeg ønske Vangsgutane velkommen til skolen der jeg jobber hvilken dag som helst.  Knoll og Tott kan for så vidt bare være på den sydhavsøya der de holder til, så kan jeg hente dem frem hver jul og hygge meg litt – det er helt greit😊

Det var dagens lille rundreise i juleheftenes verden.  Håper førjulstemningen begynner å sige inn. Ha en fin fredag og en god helg etter hvert😊

God morgen!  Det er torsdag 9. desember, og det lakker og lir mot jul.  Det blir gjerne en del godtespising i adventstida, og det er viktig å passe på tannhygienen og pusse tennene godt.  Rampenissen er nøye med tannpussen, og han er oppe tidlig om morgenen for å ta en tannpuss😊

I går kveld fikk jeg et lite sjokk, med positivt fortegn.  Var innom blogg.no og klikket meg inn på en del andre bloggere for å se hva de blogger om i disse adventstider, og det angrer jeg såvisst ikke på, for en av de aller mest spennende bloggerne, “Gryende”, har sin “Gryxen awards” der hun utroper en vinner daglig frem til 24. desember, og som “Årets mannlige nykommer” har hun så kåret følgende blogger:  Allansverden!!!!!  Og det er jo meg!!!!!!!!!!!!!!!  Jeg ble helt overveldet.  Fantastisk!!!  Det var egentlig utrolig gøy for å være helt ærlig, det at en av de andre flinke bloggerne liker bloggen min.  Det setter jeg veldig stor pris på!  Jeg måtte skrive en liten takketale i kommentarfeltet til “Gryende”.  Og igjen, tusen takk takk til deg “Gryende” for prisen, og for så mange hyggelige ord om bloggen min.  Jeg legger en lenke til utnevnelsen her, så kan jeg kikke på den på dager der antallet sidevisninger ikke er så bra, og så kan jeg trøste meg med at en gang så var jeg årets nykommer 2021:)  Those were the days!

GRYXEN-AWARDS 2021 – årets mannlige nykommer!

Jeg måtte jo bare skrive ut selve utnevnelsen og henge opp på veggen.  Ramme må jeg få tak i, det kommer.  Konemor synes det ikke alltid er så bra for meg å få gode plasseringer på topplista på blogg.no, slik som den gangen jeg var nr. 14.  Hun sier jeg kan bli litt høytflyvende og miste bakkekontakten.  Allan er altså årets mannlige nykommer-blogger 2021 – jeg vet ikke om jeg noen gang kommer ned på jorda igjen.  Det blir kanskje ut på nyåret en gang.

Dessverre har Picasso fått meg ned på jorda igjen.  Picasso og jeg var ute og gikk tur sent i går kveld, og det ble en trist opplevelse.   Jeg er ikke veldig fornøyd med miniatyrhunden min.  Skal tro om han selv er fornøyd med seg selv der han sitter…?..RASISTEN vår!!!  Møtte nemlig en hyggelig mørkhudet dame fra Somalia på vår vei, og Picasso reagerte med skepsis og voffet mange ukvemsvoff mot damen igjen og igjen og igjen og han ville ikke gi seg uansett hva jeg formante!!!  Og så jeg da som alltid har sagt til mine barn og min hund at alle mennesker er like bra uavhengig av hudfarge. Det sies at kunnskap er bra for å komme fordommer til livs – i dette tilfelle hadde det kanskje vært tilstrekkelig med et speil!

Jeg håper at et speil vil kunne gjøre nytten.  Jeg skal i alle fall ikke la Picasso få lese juleblad med Knoll og Tott i lag med meg, i alle fall ikke en litt eldre utgave der de innfødte, mørkhudete afrikanenerne er karikaturer og stereotyper, og fremstilles som halvnakne, ville, småhissige mennesker som springer rundt omkring i bushen.  Ja, samfunnet har jo forandret seg sånn holdningsmessig de siste tiårene, og det er flott, men jeg vil nå også tenke at tegneserier som Knoll og Tott må ses i lys av det det samfunn og den tidsepoke de oppstår i, og sånn sett forstås deretter.  Og jeg synes nå det er greit å synes at Knoll og Tott er festlig morsomt, og selv om for eksempel han innfødte høvdingen nok fremstilles mindre stereotypisk nå enn før, så holder jeg Picasso litt unna når jeg koser meg med alle rampestrekene til de to små djevelungene, bare sånn for sikkerhets skyld så han ikke skal bli enda mer fordomsfull enn han allerede er.  Knoll og Tott er faktisk det eldste julebladet vi har som fortsatt gis ut, kom vel ut rundt 1911 eller 1914 eller der omkring, og en ting har vi i alle fall lært av dette julebladet som har vært på markedet så lenge.  Det hjelper ikke å banke opp og pryle barn som ikke oppfører seg.  Knoll og Tott har fått bank og pryl av Kaptein Vom i over 100 år nå, og fremdeles så har de ikke lært å oppføre seg ordentlig.  Tiden er nok inne for Kaptein Vom å justere litt på barneoppdragelsen – det er slett ikke sikkert at det nytter å banke vett inn i skallen på ungene. Han prøver nok igjen i år også, men jeg tror ikke han lykkes denne gangen heller.  Kanskje til neste år?  Vi får se:)  Ha en fin dag alle sammen!

 

Hei igjen!  Det har vært full fart i stua i natt.  Rampenissene har hatt det gøy og laget zipline og svingt seg ned fra gardinstanga i stua og ned til stuebordet.  Det så egentlig ganske gøy ut.  Men jeg er jo betydelig større enn rampenissene, så måtte nok ha hatt en noe større zipline skulle jeg ha testet ut denslags.  Det kunne jo for eksempel vært Flåm zipline på vestlandet, med en lengde på 1381 meter, med en start på 305 meters høyde og der farten kan komme opp til 100 km/t.  Når jeg tenker meg om en gang til, tenker jeg at jeg holder jeg meg hjemme i lag med rampenissene og deres zipline.  Borte bra – hjemme best!

Gledelig nyhet på butikken.  De sure, tørre norske eplene er på vei ut, og det betyr at de svære, røde, harde, saftige jule-eplene fra utlandet og Amerika tror jeg det er, nå begynner å komme inn i butikken.  Allan gleder seg!  Det er jo ellers mye godt fra Amerika.  For et par kvelder siden lagde vi forresten chocolate crinkle cookies.  Ja, det er noen sånne små dekadente, amerikanske julekakekjeksliknende greier med myk kjerne, lekkert utseende og sjokoladesmak.  Jeg har forresten syntes det har vært gøy å bli matblogger, for nå har jeg jo tidligere fortalt hvordan man lager lillelørdagsgrøt og hjemmelaget sylterull, og da tenkte jeg likesågodt at jeg kunne fortsette i dag med en oppskrift på en godsak til😊  Og ja, det blir som dere sikkert da har skjønt denne amerikanske greia, med dette vanskelige navnet, altså chocolate crinkle cookies.  Jeg prøvde å si det så fort jeg kunne ti ganger.  Det gikk ikke bra.  Men det gikk bra med bakingen, og smakingen etterpå.  Kjempegode!  Men konemor og ungene sier det ikke blir mer smaking før lillejulaften, og vi gleder oss til jul.

For å lage chocolate crinkle cookies trenger du 250 gram smør, 300 gram sukker, 100 gram brunt sukker, 4 egg, 2 teskjeer vaniljeekstrakt, 300 gram hvetemel, 100 gram kakao, 1 spiseskje bakepulver og 200 gram kokesjokolade.  Til pynten må du finne frem 1 dl sukker og 5 dl melis, og da har du til ca. 50 kakestykker.

Konditor og matblogger Allan Kristensen, en gang nr. 14 på topplista til blogg.no starter med å piske mykt smør og hvitt og brunt sukker til en luftig smørkrem.  Dette er så lett som bare det for en matblogger.  Så tilsetter vi eggene, ett om gangen, og pisker godt mellom hvert egg.  Hiv så oppi vaniljekstrakten og bland det godt inn.  Deretter tilsetter vi mel, kakao og bakepulver, og vi blander dette inn i deigen som vi har fått.  Til slutt skal kokesjokoladen hakkes i små biter og blandes inn.  Dette gjorde vi på søndagskvelden.  Vi dekte så til deigen med plastfolie og satt den i kjøleskapet over natten slik at den ble fastere og lettere å jobbe med.  Konditorer er nøye med at ting skal bli ordentlig!

Dagen etter, på mandag så deigen slik ut som på bildet.  Det ser kanskje ikke så bra ut, men jeg lover at det smaker bedre enn det ser ut:)  Og da er det bare å gå igang med å ta ut deig, forme til runde kuler, rulle kulene i sukker, deretter i melis og sette kakene på stekeplate:  https://www.facebook.com/allan.kristensen.984/videos/1261648554310882/?notif_id=1638941090100931&notif_t=video_processed&ref=notif

Pass på å ha god avstand mellom hver av kulene.

Kakene skal nå stekes i ovnen ved 175 °C i ca. 12 minutter.  Det skjer ting med kulene under stekingen, så derfor viktig med avstand mellom kakene på stekebrettet.

Voila!…er vel fransk og betyr vel noe slik som “se her”.  Nå begynner kulene å likne på chocolate crinkle cookies!

Avkjøl kakene på platen i noen minutter før de flyttes over på en rist for videre avkjøling!

Ferdig avkjølt – klar for prøvesmaking!  Og resten legger vi i fryseboksen til jul:)  Jeg gleder meg til å ordne til kakefatet på lillejulaften.  Det blir mye snadder der.  Nå skal mat-og kakebloggeren ta seg en pause. I morgen skal jeg blogge om noe helt annet.  Den som venter får se!  Ha en fin dag:)

(Oppskrift på chocolate crinkle cookies hentet fra www.detsoteliv.no)

 

 

God morgen!  Det er tirsdag 7. desember.  I dag blir det matblogging for alle pengene.  Vi skal lage julemat, fra bunnen av, på allensverden.  Ja, du hørte riktig, julemat fra bunnen av, presentert av bloggeren Allan Kristensen (en gang nr. 14 på topplista til blogg.no).  På allansverden tar vi kvantesprang innenfor den kulinariske verden og mat-tilberedning, fra lillelørdagsgrøt for noen uker siden, til i dag når jeg nå skal fortelle dere hvordan dere skal lage hjemmelaget sylterull.  Og det er faktisk ikke tull. Vi lagde sylterull i helga, og nå skal dere få høre hva vi gjorde.  Egentlig ikke så vanskelig, kan man vel si for å være litt pedagogisk, og ikke ta motet fra en stakkars blogg-leser, men dette er noe mer komplisert enn lillelørdagsgrøt – dog det meste er mulig bare en har en godt forklart oppskrift og beskrivelse av tilberedningen.  Alltid greit med en oppskrift som er klar, kort og konsis!  På med kokkehatten – så, er vi straks klar!

Ja, det er meg på bildet, ikke han “kokkejævelen”, men etter å ha vist dere hvordan man lager hjemmelaget sylterull, er det godt mulig jeg må få meg kokkelue med innskript “allansverden”.  Nok prating – nå må jeg vel faktisk komme i gang med å fortelle hvordan man lager denne berømmelige sylterullen som jeg driver og prater så mye.  Ok!  Vi går i gang, ingen vei tilbake nå – følg nøye med:)

1. Kjøp ei tynnribbe.  Jeg kjøper tynnribbe uten ben.  Det er enklest slik.  Da slipper vi å ta ut bena med skarp kniv, og skjære langs sidene av benet.  Slik kan kokkejævelen og Hellstrøm få holde på med.  Allan kjøper benfri ribbe.  Rambo-kniven kan jeg bruke senere under tilberedningen av sylterullen.  Jeg sparer den til når jeg virkelig trenger den.  Det gjorde jo Rambo også!  Han brukte den ikke i tide og utide.  Det er forresten en ribbe man lager sylterull av, så det er sagt, så altså sylterullen er ikke noe eget dyr som vandrer rundt oppe på fjellet, og som man kan jakte på, hvis det var noen lillelørdagsgrøt-kokker som trodde det.  Det blir altså sylterull av en ribbe, men det er viktig at ribba er, eller blir, benfri før man går videre.

2. Neste steg i tilberedningsprosessen er å lage en krydderblanding og ha den liggende klar.  Krydderblandingen bør bestå av salt, pepper, nellik, allehånde, sukker, ingefær og gelatinpulver.  Hvor mye?  En liten teskje av det meste sånn cirka, men gjerne litt mer salt, kanskje opptil 4 spiseskjeer.  Dette blir en salig blanding – rør godt rundt:)

3. Nå endelig skal Rambo-kniven brukes!  Om du ikke har Rambo-kniv kan du også bruke en kokkekniv eller kjøkkenkniv, eller samekniv eller annen type kniv, bare den er sånn noenlunde skarp.  Skjær deg godt inn i ribba på langs fra to motgående sider, men ikke så langt inn at kjøttet ikke henger sammen.  Strø krydder og gelatinblanding inn i kjøttet.  Brett det hele sammen slik at svoren fra begge sider møtes.  Nå skal du ha fått en slags rull av ribba!  Men vi er ikke ferdige ennå, ikke på langt nær, for nå begynner vi å nærmes oss det spektakulære og kule når det gjelder å lage sylterull.  Du har nå en slags rull av ribba etter å ha maltraktert den med kniv, rullet og krydret, og nå skal du tre rullen gjennom et femtoms plastrør, og når det kommer gjennom, holder du et rullnett klart og fanger ribberullen inn i nettet.  Og knyt nå godt sammen!!!  Ethvert møblert hjem har selvsagt et femtoms plastrør liggende, men om du ikke har, kan du sikkert få tak i et hos din lokale rørlegger.  En rørlegger har sikkert noe slikt liggende, som de bruker til et eller annet, men jeg vet ikke om jeg ville ha ivret etter å fortelle rørleggeren at jeg skal bruke røret til å lage sylterull.  Det er ikke sikkert det er så vanlig å bruke slike plastrør i forbindelse med matlaging, men uansett, du må ha et slikt plastrør eller noe sånt, og det kan jo hende at kokkejævelen eller Hellstrøm har et kokkerør eller sylterull-rør, men et plastrør fra rørleggeren duger i massevis:)

4. Hvis du nå har fått rullen i nettet og knyttet godt sammen, er vi klar for koking.  Sylterullen skal ligge til koking og trekking halvannen time.  Hiv oppi litt        gulrøtter, løk og helpepper.  Ha også oppi litt laurbærblad – det ser så profft og kult ut med laurbærblad synes jeg, og jeg bruker laurbærblad til mye rart, dog ikke til lillelørdagsgrøt:)

5. Finn frem sylterull-pressa.  Den som har kokkejævel-lue, har selvsagt også en sylterull-presse. Det er en selvsagt ting.  Sylterullen bør ligge i press på ca. 6 kilo natta over.  Om du ikke har en slik presse, kan du  låne minitartyrhunden vår Picasso.  Han er ca. 6 kilo og kan da ligge oppå sylterullen natta over (såfremt han ikke spiser den opp).

6. Vi lagde sylterullen lørdag, la den i press lørdag kveld, og søndag tok vi den opp og la den i saltlake. Til saltlaken bruker vi 4 liter vann, 5 dl grovsalt og 6 ss sukker.  Ikke glem laurbærbladene!  Hiv noen oppi saltlaken:)

7. Sylterullen skal nå ligge og godgjøre seg noen dager.  Vi skal ta opp vår etter ca. 5 dager og sjekke om den er salt nok. Da deler vi den opp og smaker.  Er den for lite salt, kan den ligge i saltlake litt til, og man kan ta daglige smaksprøver inntil man blir fornøyd med sylterullen.  Vipps, så har vi altså laget sylterull, og det her på allansverden!

Nå blir det altså hjemmelaget sylterull til jul, og det er jo så godt.  Begynner for alvor å glede meg til jul nå.  Er det forresten noen som lurer på hvordan det går med rampenissen vår?  Jeg husker i filmen om tante Pose, så var hovedpersonen oppe om natta og forsynte seg av julekakene. Hjemme hos oss er det derimot rampenissen som er oppe om natta og smaker på julekakene.  Han har visst forsynt seg av noen sjakkruter i natt.  Det går fint!  Hvis han derimot er oppe og eter opp sylterullen, blir det bråk!!!

Mot helga skal vi ta opp sylterullen og smake.  Gleder meg til helga!  Prøv dere gjerne på å lage hjemmelaget sylterull til jul.  Det er tidsnok å begynne denne uka og ha den klar til jul.  Husk å stikke innom rørleggeren og få tak i et femtoms plastrør på forhånd:)  Ha en fin tirsdag!

Et lite tips:  Hvis du ikke liker sylterull, men heller foretrekker lillelørdagsgrøt, med eller uten laurbærblad – her finner du oppskriften på lillelørdagsgrøt:  https://allansverden.blogg.no/dagens-middagstips.html

 

Det er mandag 6. desember i dag.  Dette blir en flott ny adventsuke😊  Jeg har nok ikke fortalt det før, men vi har faktisk to rampenisser.  I natt har de samarbeidet om å gjøre litt rampestreker.  Jeg våknet tidlig i morges fra lyden av miksmasteren som durte og gikk på kjøkkenet.  Det var dog ingen som drev og lagde kake til meg til frokost.  Det var derimot rampenissen som hadde ordnet til tivoli for noen bamser på kjøkkenet.  Det var jo et flott tivoli og karusell – de har god fantasi rampenissene😊

Karusell in action:  https://www.facebook.com/allan.kristensen.984/videos/888189441680210

Mandag og nye uke altså.  Det er ennå litt tid igjen til jul for den som har ting å ordne og gjøre før den søte juletid setter inn.  Denne uka bør alle herremenn se over garderoben sin for å sjekke at de har det de trenger av klær å ha på seg i jula, og om noe mangler, er det fortsatt tid få å handlet inn før jula setter inn.  Det er sikkert noen som er usikker på hva de egentlig trenger, og da er det godt å ha en blogger, som helt nylig var på 17. plass på topplista til blogg.no, dermed også en influenser, og som kan fortelle hva julemannen bør ha i sin garderobe.  Her kommer lista!  Følg godt med!!

• Nisselue

Enhver julemann må jo ha sin egen julelue.  Hvis herremannen føler seg som en nisse, kan han også kalle julelua for en nisselue.  Personlig foretrekker jeg en putti plutti pott-nisselue.  Den kan også brukes når man bader.  Når du har en putti plutti pott-nisselue, føler du deg helt og holdent som en nisse😊  Julelue eller nisselue er et absolutt must for en julemann!

• Jule-hårbøyle

Hvis det blir varmt å ha på julelue inn, finnes det heldigvis jule-hårbøyler som en julemann kan bruke.  Det finnes mange ulike typer.  Jeg foretrekker denne reinsdyr-hårbøylen.  Den får meg til å fremstå ekstra intelligent😊  Jule-hårbøyle kan brukes til alle mulige andre juleantrekk, også julepysjamas.  Jule-hårbøyle passer best å bruke innendørs, når man ikke har julebesøk eller det ikke finnes muligheter for at andre kan få øye på julemannen.

• Julelue med blinkende lys

Hvis du har en nisselue, føler deg som en nisse, og likevel ikke føler deg tilstrekkelig nok som en nisse, kan du også gå over til en julelue med blinkende lys.  Julelue med blinkende lys er dritkult.  Det vekker oppsikt.  Når du går inn på butikken med en blinkende julelue, må du forberede deg på like mye oppstyr og oppmerksomhet som en blogger, som har vært nr. 14 på topplista til blogg.no, må påregne når denne besøker butikken.  Jeg tør da nesten ikke tenke på den viraken som ville ha oppstått dersom en slik prominent blogger hadde kommet inn på en butikk med en slik lue på.  Vow!!!

Sjekk den blinkingen da!  Se:  https://www.facebook.com/allan.kristensen.984/videos/10158551387100901

•  Juleskjorte

Julemannen må selvsagt ha en juleskjorte, og den bør være rikelig illustrert med julemotiver som nisser, julestrømper osv osv osv.  Jula har mange dager, så julemannen kan gjerne også ha mange juleskjorter i garderoben.

• Julegenser

Det sier seg selv at enhver herremann med respekt for seg selv må ha en julegenser, minst en, men selvsagt helst en hel kolleksjon.  Det er kult med julegenser.  Julegenser kan kombineres med julelue.  Det er vel ikke noe som er så lekkert som en julemann med julegenser og julelue, vil jeg tro alle damer vil synes.  Hører dere alle ungkarer der ute?  Vi som allerede har en konemor, bruker julegenser og julelue i kombinasjon mest for å gjøre oss til😊

•  Juleslips

Jeg hadde selvsagt ikke glemt juleslipset.  Dette er et absolutt must!!!  Og man bør ha flere.  Jeg har selvsagt…..eh….bare ett.  Jeg må ut på juleshopping jeg også:)

• Julepysjamas

Det er ingenting så behagelig som å gå i en julepysjamas.  Min er todelt, overdel og underdel, men det er julepynt, pepperkakemenn, stjerner, pakker, reinsdyr, juletrær, snøkrystaller, julehjerter og sukkerstenger både oppe og nede, fremme og bak på pysjamasen.  Julepysjamas kan selvsagt også kombineres med julelue, også julelue med blinkende lys.  Jeg anbefaler julepysjamas på det varmeste til alle herremenn:)

•  Julesokker

Julesokker er en selvsagt ting.  Sokker bør enhver herremann bruke, og i jula bruker man selvsagt ikke påskesokker eller halloween-sokker.  Da er det julesokker som det handler om.

• Juledress

Juledress må enhver herremann med respekt for seg selv ha i skapet sitt.  Juledressen kan brukes i de fleste anledninger i jula, spesielt hvis man vil kjøre litt stil. Juledressen er perfekt antrekk til julemiddag, julebord, sjøslag, juletrefester og alle andre begivenheter i jula.  Det er mange interessante farge-og mønsterkombinasjoner å velge mellom blant juledressene.  Du finner helt sikkert en du liker best:)

Juledressen kan selvsagt også brukes til nyttårsfeiring, selv om jeg da egentlig heller da vil anbefale en nyttårsdress.  Men nyttårsbekledningen er en annen historie.  Klær til nyttårsmannen får komme i et senere innlegg.  Kjører forresten julegenser på jobb i dag!  I morgen skal jeg blogge om hvordan man lager deilig julemat, fra bunnen selvsagt. Det blir snadder!  Gled dere til en spennende oppskrift!  Ha en fin mandag:)

 

---

---

Det er lørdag 4. desember.  Det blir stadig færre dager igjen til julaften!  Hvis man skulle ut å reise i disse dager for å få litt julestemning, hvor skulle ferden gå?  Det er et enkelt svar på det.  Vi gjør klar bobilen Bob og setter oss inn – kom og bli med!

Vi starter hjemme i Liveien i Bardu.  Ferden går nordover et stykke, til Nordkjosbotn, Skibotn, og så inn i Finland.  Vi kjører forbi mange steder med finske navn, Kilpisjærvi-Karesuando-Muonio-Kolari-Pello og så kommer vi til målet for vår reise, og det er selvsagt……..trommehvirvel…..trommehvirvel……Rovaniemi!!!  Vi er nå i hovedstaden i finsk lappland, Rovaniemi altså, og her finner vi en høyst spesiell og prominent innbygger.  Og det er trommehvirvel…..trommehvirvel…….selveste julenissen.  Ja, du hørte rett!  Julenissen!!  Nissen bor ikke på Nordpolen, heller ikke i Drøbak, og faktisk heller ikke i Liveien 5 i Bardu, men han bor i Rovaniemi!  Her har han sin egen lille landsby.  Opprinnelig bodde nissen på fjellet Korvatunturi (elsker finske navn) rett i nærheten av Rovaniemi, men for omtrent hundre år siden fikk verden vite om fjellet og hvem som holdt til der.  Mange nysgjerrige besøkende begynte å lete etter julelandet har jeg lest, og for å beskytte privatlivet til nissen, ble det laget en verkstedlandsby i Rovaniemi, og her bor nissefar hele året faktisk og tar imot besøkende. Det er jo prisverdig at at landsbyen ble bygd for å beskytte privatlivet til nissen, og ikke for å tjene penger på masseturisme.  Julenissens landsby er i alle fall et flott sted, en fornøyelsespark.  Det oser av julestemning, hele året, men sikkert ekstra mye i jula.  Da vi var der, var det sommer, men nissen var der da også😊

Kom og bli med en tur inn i julenissens landsby, og videre inn i julehuset😊

Vi gjør oss klar for å besøke nissen!  Vi er forventningsfulle og smiler bredt:)

Det er tull at lærerne, elghunden og julenissen er de “arbeiderne” med kortest arbeidsår.  Nissene jobber året rundt.  Her ser vi dem i sving da vi var der midt på sommeren.

Enda flere nisser…

Noen nisser arbeider – andre spiller i orkester:)

Dette er ikke en nisse (hvis det var noen som lurte).  Det er meg som har satt meg ned på en nissestol:)

I nissens verksted kan besøkende lage julepynt.

Jeg måtte lage meg en nisse jeg også.  Jeg kan ikke helt huske hvorfor jeg hadde klæsjet noe rødt i skjegget til nissen.  Kanskje hadde jeg tenkt at nissen skulle ha spist tomatsuppe, eller så kunne det likne på blod også.  Kanskje nissen har smakt på livets vann i Finland og havnet i et durabelig slagsmål med en annen nisse der inne på verkstedet, som kanskje også hadde smakt på livets vann som de jo pleier å smake på i Finland noen ganger og så havne i slagsmål.  I alle gjorde jo finlenderne det ofte på finske fjernsynsteater på tirsdagene på nrk i gamle dager:)

Vi fikk audiens hos julenissen inne i julehuset, inne i det aller helligste!  Det var et artig og koselig minne fra et kjempefint besøk hos julenissen i Rovaniemi.  På bildet sitter nissen i midten, jeg sitter ute til høyre.  Jeg håper forresten at noen hjelper nissen med å stusse det skjegget hans – det begynner vel å bli noe langt og litt upraktisk når julesuppa skal inntas.

Et besøk i Rovaniemi anbefales!  Usikker på om det er rampenisser i Rovaniemi – vi så ingen da vi var der, men vi har jo vår egen hjemme hos oss da.  Ikke så mye styr med han i natt heldigvis.  Han har derimot hjulpet oss, har melket kua, så det blir frisk melk til frokosten i dag.  Ha en fin lørdag alle sammen:)

 

God fredagsmorgen alle sammen!  Det er 3. desember, snart helg og 21 dager igjen til jul:)  Rampenissen vår er blitt en liten influenser, har begynt å påvirke flere av de andre nissene og julevesenene våre til å bli med på rampestrekene sine, og i natt har flere kjørt “skotog” gjennom stua.  Hadde kanskje ikke forventet meg slikt fra snømannen Olaf, som jo alltid er så snill og god, men vi vet jo at influensere kan ha stor makt, og rampenissen har åpenbart overtalt Olaf til å velge den rampete vei.  Håper blogg.no ikke slipper rampenissen inn som blogger.  Vi bloggere og influensere må prøve å være gode forbilder.  Kanskje ikke så lurt at jeg da driver og forteller om rampenissens bedrifter, men blir det for ille, så kan jeg alltids sensurere.  Vi får se om det blir rampestrek på allansverden i morgen, eller om det blir sensur! Time will tell:)

Blåfjell 2 er forresten en koselig julefilm.  I denne filmen våkner jo blånissene opp etter høstsøvnen sin til den kaldeste vinteren de noensinne har opplevd, og nede i dalen er det krise hos rødnissene ettersom en stor isbre truer med å knuse gården deres.  Gjennom samarbeid mellom blå og røde nisser løser denne krisen seg.  Nissene drar på leting sammen, etter det magiske blåhornet, som sies å kunne forandre været.  Og med blåhornet på plass ordner alt seg, og nissene lever lykkelig alle sine dager, både de blå og de røde.  Jeg synes denne filmen er en koselig julefilm, og den burde egentlig vært vist på klimatoppmøtet i Glasgow nå i november.  Tenk om alle landene kunne ha samarbeidet, slik som nissene i ulike farger gjorde – da kunne sikkert klimakrisen i virkelighetens verden vært løst.  Samarbeid er nøkkelen ja.  Hadde alle landene stått sammen, og begynt å lete etter blåhornet i lag, hadde vi sikkert hatt større sjanse for å fjnne det i virkeligheten også, og med et blås eller to i blåhornet her og der, så hadde det meste vært løst.  Jeg husker nissene blåste på litt ulike måter og fikset varmere vær eller kaldere vær, alt ettersom hvordan de blåste.  Vi kunne blåst det litt kaldere rundt polene der isen smelter, og så kunne vi blåst litt varmere somrer til Nord-Norge.  Tenk dere Lofoten og Hauklandstranda i nydelig sommervær og varme, fantastisk..!..et lite blås til, så palmer på Hauklandstranda – helt himmelsk, paradis på jord:)  Det måtte da være mulig å finne dette blåhornet.  Når en gjeng nisser klarer det, så måtte da verdenssamfunnet i samarbeid kunne klare det samme.  Jeg vet at Blånisselandet oppe i Målselv Fjellandsby gikk jo konkurs for noen år siden, og det meste av gjenstandene der oppe ble spredd for alle vinder etter konkursen.  Jeg undrer meg på om blåhornet kan ha blitt borte der oppe et eller annet sted i all viraken.  Jeg har sett litt ute rundt selve bygget der blånisselandet holdt til, og som nå huser Basecamp NORD.  Ingenting å finne.  Ingenting inne å finne heller.  De serverer svært gode hamburgere der inne nå, men har ikke sett snurten av noe blåhorn.  Men igjen, jeg er sikker på at om alle statsledere i alle land satt store ressurser inn for å finne blåhornet, så hadde sjansene vært større for at det ville dukke opp, og vipps, klimakrisen løst.  Alle ville vel ha vært positive til et slikt forslag til løsning på klimakrisen.  Det er en enkel løsning og lite inngripende i folks hverdag.  Er overbevist om at Kina også er med:)  Kom igjen skynd dere, vi hak’ke tid for vi må finne blåhornet:)

En ting skal han ha rampenissen vår….han tenker på miljøet!  Det er ikke mye forurensing med et sko-tog!lj

Ha en fin fredag:)  Vi ses i morgen – det blir sikkert mer tull og tøys da:)