Gøy å være her inne på miniblogg. Og når man har fått seg en blogg, må man jo kunne kalle seg en blogger. «Pappa, det har vært bloggere med på skal vi danse, kanskje du blir med til neste år», fabulerte min yngste datter da jeg overbrakte det gledens budskap at hennes far hadde blitt en blogger. Tja, så jo faktisk at jeg hadde kommet på 17. plass på topplisten etter første dag på miniblogg, så det er vel et stykke frem til deltakelse i «skal vi danse», og takk og lov for det, for det hadde vel neppe vært et vakkert syn. Min eldste datter, nord-norsk mester i hiphop-dans, har jo lært sin gamle far noen «moves» eller hva det nå heter, men jeg må innrømme at jeg ville sett svært mørkt på å trippe over et eventuelt dansegulv til en engelsk vals eller en rumba. Så jeg tror jeg holder meg nede på 17. plass på topplista fremover, og kanskje enda litt lenger ned, for sikkerhets skyld. Jeg ser at det er forresten en utfordring for en ny blogger med et vanlig hverdagsliv å finne på noe å blogge om. Det er egentlig ikke så mye spennende som skjer liksom, opp om morgenen, ta ut av oppvaskmaskinen, frokost, jobb, hjem og spise middag, gå tur med hunden, kvalitetstid med familien, kvalitetstid med katten, kanskje en joggetur, dusjing, vaske klær og så begynner det vel å bli kveld og det er på tide og legge seg og slik går nå dagene, og hva i alle verden skal man blogge om? Jo, forresten, har vært på butikken og kjøpt et gigantisk gresskar, ni og et halvt kilo. Tror det er det største vi har hatt noen gang. Så da blir det vel uthuling av gresskar i løpet av helga, halloween-feiring, og gresskarsuppe eller gresskarpai på lørdagskvelden til skal vi danse. Og jeg forholder meg rolig og sitter i sofaen og ser på og spiser gresskarsuppe (ingen dansing på Allan altså:)
Hvem er så du Allan?
Gjør meg klar for mitt første blogg-innlegg noen gang. Spennende! Hvem er så du Allan? Kommunalt ansatt lærer og nettlærer for NKI og Campus NooA. Utdannet allmennlærer og har ved siden av hovedfag i historie fra universitetet. Det betyr at jeg kan smykke med med universitetsgraden eller tittelen cand.philol., men nå satser jeg på å få meg ny fin tittel, blogger og influencer. Det høres jo fint ut, og er jo litt mer in i tiden enn cand.philol. Jeg har ellers feiret 29-årsdagen mange ganger, er gift og er pappa til to jenter som stadig blir større, og så er jeg jo “husfar” til katten Felix Askeladden og hunden Picasso Kristensen. Mye av fritida mi går nok til familien:) Forøvrig liker jeg å trene og prøve å holde meg i form, og reiser gjerne med familien på bobiltur eller på ski-hytta i Målselv Fjellandsby. Jeg liker også å lage mat og eksperimentere på kjøkkenet, sysle ute i hagen, og så prøver jeg å få tid til å lese litt bøker innimellom. Ja, og så skal jeg altså begynne å blogge, hvis jeg får tid da, og hvis jeg da egentlig har noe å blogge om, og det vet jeg jo ikke. Det må kanskje bli litt om livet, veivalg, hverdager og fest, bobil-og hytteturer, hva vi skal ha til middag og denslags. Spennende, ikke sant? Jeg får legge opp til at veien blir til mens man går (for å tjuvlåne ordene til kunstneren Ferdinand Finne), og så får vi se hvilken vei og retning bloggingen tar:)
