Vi går i gang med andre uke i august. Det begynner å bli litt mørkere ute om kveldene her vi bor oppe i nord, men det er koselig med litt mørke om kveldene også. Første uke i august har vært en fantastisk uke for allansverden. Blogginnleggene har vært av usedvanlig høy kvalitet, jeg har hatt høyere besøkstall på bloggen enn på lenge, jeg har offentliggjort min nylansering, min hjemmeside allansverden.no, med en tematisk klikkbar oversikt over alle mine blogginnlegg, og fremtiden for allansverden ser kort og godt rosenrød ut. The future’s so bright I’ve got to wear shades var det visst en sang som en gang het, den passer bra å nynne på i dag i allansverden:) De siste seks dagene har jeg faktisk vært inne blant topp 20 hver dag på topplista til blogg.no, i går på søndag helt oppe på 10. plass! Det må jeg si meg fantastisk godt fornøyd med:) Det går rett til himmels ser det ut til! Måtte det bare fortsette! Det er nesten så man kan miste all bakkekontakt – men jeg er sikker på at slike gode plasseringer for bloggen min bare vil gjøre meg godt:) Takk til alle dere som er innom bloggen og bidrar til gode besøkstall:)
Målet mitt med allansverden er å nå bloggetoppen, altså å bli nr. 1 på topplista til blogg.no, og ellers ha så gode besøkstall på bloggen at jeg kan tjene meg steinrik på reklame. Og når jeg har tjent min første million har jeg tidligere sagt at jeg skal spandere en berlinerbolle på alle dere som har besøkt allansverden og bidratt til rikdommen, og det med spandering av berlinerbolle kan du jo lese mer om her. Jeg har altså høye mål med allansverdenl. Du vil kanskje si at det er umulig å oppnå dette, og jeg vil egentlig si akkurat det samme. Det kommer jeg ikke til å oppnå. Det er umulig. Men samtidig vet jeg at det umulige er ikke umulig – det tar bare litt lenger tid. Så jeg setter meg dette “hårete” målet, å bli nr. 1, men kanskje kommer jeg lenger enn jeg ville gjort om jeg ikke hadde satt meg et så høyt og umulig mål, så får vi se. Dere må foreløpig vente med berlinerbollen, men den kommer kanskje, bare dere venter lenge nok:)
I uka som kommer blir det masse kjempespennende innlegg i allansverden. Det skal handle om mat og molter, fjellturer og friluftsliv og sykling, for å nevne noe, og høres ikke det fantastisk spennende ut, så vet ikke jeg. Det er veldig hyggelig om du kommer på besøk til allansverden, og ikke minst, om du klikker på reklamen inne på bloggen min, og enda bedre, kjøper noe av det du har klikket på, helst alt. Da blir det snart berlinerboller! Ha en flott uke:)
I dag skal det handle om fotball i allansverden. Det er ikke så ofte det handler om fotball i allansverden, men nå har jeg i det siste blogget mye om bobilturer, mat, ferie, boktips og filmtips, produktreklame, tull og tøys, ingenting og reprise, så da tenkte jeg at jeg kunne variere med å blogge litt om fotball. Og det jeg skal gjøre er at jeg jeg skal foreta en inngående analyse av det uføret som mitt engelske favorittlag Manchester United har kommet opp i, ved at de i de siste årene har sluttet å vinne Premier League hvert eneste år, slik vi pleide å vinne stort sett hvert år i mange, mange år. Og når man som fotballsupporter er vant til å drikke champagne hvert år i mai for å feire ligagull, blir mai-måned ikke helt den samme når man ikke får nyte sin årlige champagneflaske. Hva har skjedd? Hvorfor har det skjedd det som har skjedd? Og kan ny manager Erik Ten Hag føre United tilbake til toppen igjen i engelsk fotball? Har forresten Ten Hag tatt fra Ronaldo den ikoniske 7’er trøye, og gitt den til bloggeren som har vært nr. 8 på topplista til blogg.no. Betyr det at det er bedre tider i vente, eller snarere tvert imot?
La oss først ta et blikk på hva som har skjedd. Nedturen begynte i 2013 da tidenes mestvinnende britiske fotball-manager, gjennom alle tider, Sir Alex Ferguson, gikk av som manager for Manchester United etter å ha styrt klubben gjennom 26 år. Sir Alex vant alt, mange, mange ganger, men i 2013 gav han seg etter å ha ledet United til sin 13. ligatittel som United-manager noen måneder før han selv fylte 72 år. Årene etter Sir Alex har vært magre. Managere har kommet og gått. Everton-manager David Moyes overtok etter Sir Alex, men fikk ikke suksess, og fikk sparken før hans første sesong som manager var avsluttet. Nederlandske Louis van Gaal styrte skuta i to sesonger, vant FA-cupen i sin andre sesong, men det var ikke nok og fikk sparken. Jose Mourinho kom, vant ligacup og Europaliga, men det skjærte seg tredje sesongen med dårlige resultater og mye medieomtale om diverse interne konflikter og misnøye blant spillere. Ole Gunnar Solskjær kom inn som midlertidig manager, leverte fantastiske resultater de første månedene og fikk jobben permanent. Alle likte vi Solskjær, men resultatmessig ble det bare “nesten”, med masse semifinale-tap i cuper, finaletap i Europaligaen på straffespark, og en del katastroferesultater høsten 2021, som vi ikke trenger å gå nærmere inn på, førte til at Solskjær måtte gå på slutten av 2021. Tyske Ralf Rangnick kom inn før jul 2021 for å lede united gjennom sesongen 2021-22, uten spesiell suksess.
Samtidig med Uniteds fall har andre klubber opplevd stor suksess. Vår plagsomme nabo Manchester City har blitt et svært godt fotballlag. Det er trist å måtte innse det, men det er selvsagt enda mye verre å innse at Liverpool har blitt et bedre fotballag enn de pleide å være. Og likeledes har Tottenham, Arsenal og Chelsea begynte å rote seg inn blant toppklubbene.
Hvorfor har det blitt slik det har blitt? Det handler jo selvsagt om at andre klubber enn Manchester United har begynt å vinne flere kamper sånn sett. Men går man bak tallene og poengene handler det selvsagt også at andre klubber har fått søkkrike eiere, fått ansatt de dyktigste managerne og gitt disse tid til å kjøpe svært gode fotballspillere og fått innarbeidet sin spillestil og filosofi på spillergruppa og på klubben. Det gjelder jo spesielt for Manchester City, men også for Liverpool som har stolt på at Jurgen Klopp er den riktige manageren, gitt han tid og således høstet fruktene. Kontinuitet er et nøkkelord, med riktig manager med roret, utvikling over tid gir resultater, er i alle fall min konklusjon.
Det samme har ikke i samme grad skjedd i Manchester United. David Moyes overtok etter Sir Alex Ferguson, men da resultatene sviktet fikk Moyes sparken. Det samme har skjedd med Van Gaal, Mourinho og Solskjær. Manchester City og Liverpool har ansatt usedvanlig dyktige managere og trenere, med helt klare fotballfilosofier, som har fått holde på flere sesonger med å utvikle en tydelig spillestil og hentet spillere tilpasset denne spillestilen. Manchester United har vært preget av mye turbulens, managere som kommer og går med diverse ulike ideer, og det kan virke litt som at spillere mer hentes også inn ut fra kommersielle hensyn, altså for at klubben skal selge drakter og tjene penger, enn at det ligger en spillefilosofi bak rekruttering av nye spillere. Nå vil jeg tenke at Manchester United trolig er en vanskelig klubb å lede på grunn av størrelsen, det konstante medietrykket, de voldsomme forventningene, men ledelsen av klubben fra øvre hold tror jeg neppe heller har vært god og “strategisk” lur nok. Ansettelsen av Ralf Rangnick som manager ut sesongen 2021-22 synes jeg var merkelig. At Ole Gunnar Solskjær fikk sparken høsten 2021 kan man kanskje ikke si så mye på resultatene tatt i betraktning, men skal man avskjedige en manager, må man vel også ha en plan for veien videre, hvem som skal overta, og man kunne vel også bare kjørt videre med Solskjær ettersom mye av sesongen uansett var ødelagt sånn sett rent resultatmessig. Istedenfor bruker man masse tid og penger på å få hentet inn Ralf Rangnick for noen få måneder, og så skal ha også ha inn noen av sine folk for disse få månedene. Ralf Rangnick er ikke mannen man får inn for noen få måneder, slik jeg vil tenke. Rangnick er en klubbygger, en trener som har en svært klar spillefilosfi, en dyktig mann, på en måte læremester til Jurgen Klopp i Liverpool har jeg lest, men problemet er bare det at han vil jo aldri ha tid til å innarbeide sin filosofi på noen få måneder i en periode av sesongen hvor mye av tiden blir brukt til kamper og restitusjon. Skulle man kvittet seg med Solskjær kunne man fått inn en gammel engelsk manager, som kjenner Premier League, en motivator, som kunne ha løftet spillerne de siste månedene av sesongen, ikke en utenlandsk trener uten kjennskap til premier league, en klubbygger med en veldig klar og tydelig filosofi, men i praksis ingen tid til å implementere sine ideer på en spillergruppa som heller ikke er tilpasset disse ideene. “Bom” fra United-styret, synes jeg. Og bom nr. 2. Paul Pogba!!! Det var ikke en bom å hente Paul Pogba tilbake fra Juventus i sin tid, for den Pogba som kom til United i 2016 var en ung mitbanespiller i verdensklasse, men det var en bom å ikke kvitte seg med Pogba for en god stund siden når man må ha sett at Pogba aldri levert stabilt bra over tid, og dessuten gang etter gang uttalte seg på en slik måte at han egentlig kunne tenke seg å spille for Real Madrid eller uansett ikke ville spille for United. Jeg er ganske sikker på at hadde Sir Alex styrt skuta, hadde han kvittet seg med Pogba på et mye tidligere tidspunkt når han erfarte hvor ustabil Pogba var i prestasjonene. Ja, Sir Alex slapp faktisk supertalentet Paul Pogba til Juventus da kontrakten hans gikk ut som juniorspiller i United. Kanskje så den gamle mester noe som vi ikke så, at Pogba til tross for sine fantastiske individuelle ferdigheter ikke ville passet inn i Premier League og Manchester United?
Sir Alex var en lagbygger, en som tok store og som oftest riktige avgjørelser, kvittet seg med stjernespillere som ikke leverte, eller som var mette av suksess, eller som han følte ikke lenger bidro på riktig måte. Og han var antakelig en fantastisk motivator som behandlet spillerne på en slik måte at de var villige til å gå i krigen for han, og som fikk dem til å tro på det umulige, og å aldri gi opp. Som da United har fått utvist sin kaptein Roy Keane i semifinalen i FA-cupen mot Arsenal i 1999. Arsenal presser på og går for seiersmålet i ekstraomgangene, United ser slagne ut, slitne etter en lang sesong der de har slåss om, og fortsatt slåss om seier i alle turneringer, på alle fronter, og ser ut til at det beste de kan håpe på i denne semifinalen er straffesparkkonkurranse mot Arsenal, noe som heller ikke ser ut som et spesielt bra alternativ å gå for med en halvskadet keeperkjempe Peter Schmeichel i mål. Arsenal presser på, men leverer en feilpasning i ett av sine stormløp mot United-målet. Ryan Giggs plukker opp ballen langt inne på egen banehalvdel, ser seg om etter medspillere. Det er ingen der. Alle United-spillerne er mer eller mindre samlet rundt egen sekstenmeter, godt innenfor. Det er bare Giggs, og Arsenal-spillere, og enda lenger bak hele den legendariske forsvarsmuren til Arsenal, med midtstopper og kaptein Tony Adams i spissen, og de er i balanse og velorganisert. Og de blir umiddelbart oppmerksomme når Giggs mottar ballen, for de kjenner Ryan Giggs, hans individuelle ferdigheter, hans hurtighet, og hans fantastiske dribleferdigheter. Så de er årvåkne og forberedt hvis Giggs skulle finne på noe. Det vil vel egentlig være umulig for Ryan Giggs å få noe ut av en slik situasjon, og det fornuftige vil selvsagt være å spille en støttepasning og håpe på at noen andre skal finne på noe lurt, eller rett og slett bare for å få tida til å gå og håpe på et eller annet i en straffekonkurranse. Men det er da Ryan Giggs bestemmer seg for å utfordre hele Arsenal-laget alene, hele Arsenal-forsvaret, og gå for det umulige. Giggs dribler en, dribler to, dribler tre, drible fire, drible fem på sin vei fremover. Han fortsetter på sin vanvittige, umulige ferd gjennom hele Arsenal-forsvaret på egen hånd, og han scorer det målet som er kåret til det beste målet av alle mål i FA-cupens historie, det fineste og vakreste målet siden 1871. Et episk mål!!! Og United går til FA-cupfinale, og de vinner senere Premier League, og de vinner FA-cupfinalen og de vinner finalen i Champions League mot Bayern Munchen 2-1 etter å ha ligget under 1-0 etter 90 minutter, for så å score to mål på overtid og likevel vinne. De gjør det umulige den sesongen, vinner “the treble”, med spillere som utgjorde en fantastisk enhet, et fantastisk lag, et lag som ikke visste hva det var å gi opp!!! Og på dette laget var det ingen spillere som offentlig uttalte, om og om igjen, at de egentlig kunne tenke seg å spille for Real Madrid! Det store laget fra 1999 hadde ikke kunnet vinne det det gjorde med en slik spiller på laget. Lagkaptein Roy Keane ville ha “spist” denne spilleren rå hvis noe slikt var blitt uttalt offentlig, men Sir Alex hadde nok kvittet seg med vedkommende ganske så raskt og aldri krevd av sin kaptein Roy Keane at han skulle ta med seg laget ut i krigen med en lagkamerat som helst ville ha spilt for en annen klubb og egentlig helst ikke ville ha vært der!!!
Lagmoral, vilje til å stå på og kjempe for å avgjøre kamper har vært en liten mangelvare i den siste tiden for United. Ja, spesielt slutten av forrige sesong var begredelig i så måte. Og det igjen kan sikkert ha sine forklaringer, for eksempel at mange spillere var på utgående kontrakter og således skulle bort fra United, og de var også ledet av en midlertidig manager som heller ikke skulle være med lenger. Og de spillerne som skulle være med videre, så nok frem til slutten på sesongen, slik at de kunne få nullstilt seg og få fortsette med med en en permanent manager, å få en ny giv!
Og denne permanente manageren er nederlandske Erik Ten Hag. Kan så Erik Ten Hag føre Manchester United tilbake til toppen i engelsk fotball? Jeg til tenke at det vil nok bli vanskelig å ta United-tilbake til det som var under Sir Alex Ferguson da United dominerte engelsk fotball. Den dominansen som en gang var, tror jeg blir vanskelig å komme tilbake til, rett og slett fordi Premier League har utviklet seg, og andre klubber har blitt svært gode, og de beste lagene i Premier League er nå også de beste lagene i Europa. Men det er lov å håpe på ny United-dominans, under Ten Hag, men i så tilfelle tror jeg Ten Hag må få litt tid på seg.
Men det er vel ikke utenkelig at United igjen kan vinne i Premier League, og United har vært nr. 2 i Premier League både under Mourinho og Solskjær, så det er ikke noen umulighet å vinne Premier League igjen vil jeg tenke. United med Solskjær var inne på noe. Vi ble jo nr. 2 i Premier League sesongen før fjorårets krisesesong, og jeg tror ikke vi får noen reprise av fjorårets sesong i år. Fjoråret var spesielt, mye gikk galt en periode på høsten, litt merkelig egentlig, og fortsettelsen og avslutningen på sesongen var miserabel med dårlige resultater.
Så ser vi frem til ny sesong! Manchester United setter altså sin lit til Erik Ten Hag som ny manager. Et spennende manager-valg. Erik Ten Hag er 52 år, kommer fra Ajax og har vunnet alt med Ajax i Nederland de siste sesongene. Sånn sett vet han hvordan han vinner, og det er et absolutt kriterium for en United-manager. Sjefen må være en “vinner-type” som kan få spillerne til å tro på prosjektet sitt, og jeg vil tenke at det er faktisk helt nødvendig at manageren faktisk kan vise til at han faktisk har vunnet noe, og det kan Ten Hag. Erik Ten Hag har også vist at han kan utvikle spillere, forbedre disse, og har fått til svært gode resultater der han har vært. Han har utviklet en klar spillestil med Ajax med mye ballinnehav, høyt kollektivt press, et klart offensivt spillemønster, tempo, og hans Ajax-lag har jo levert fantastiske resultater i Champions League, med blant annet semifinale, og utrolige resultater og spill mot blant annet Real Madrid og Liverpool. Ten Hag har en klar tanke om hvordan han vil at lagene hans skal spille, og det er en stor fordel for han at han har kommet inn nå før sesongstart, får inn sine trenere, får en pre-season med United i sommer der han får tid til trening og drilling før det hele settes igang. Kjøpet av Lisandro Martinez viser tydelig at han følger sine ideer, slik jeg ser det. Martinez er en venstrebeint, spillende midtstopper på 1.75 cm, omtrent 15-20 cm lavere enn de fleste andre midtstopperne i Premier League og likeledes omtrent like mye lavere enn mange av de angrespillerne han vil møte. Men dette kjøpet viser at Ten Hag vil ha ballen i laget, han vil ha høyt press, slik at Martinez ikke blir utfordret på hodedueller i egen boks, men kan være første angrepspiller der bak i et spill der United styrer spillet. Det er slik jeg ser det. Jeg kan ikke se det annerledes. Det er den eneste måten jeg kan se for meg Martinez som midtstopper i United, og i kamper der United må regne med å ikke kunne styre spillet selv, vil jeg tro han vil gå for en annen midtstopper enn Martinez. Men tanken hans og filosofien hans er tydelig, han vil at United skal styre kamper, dominere.
Er det noe som taler mot at Ten Hag er riktig mann? Det kan det sikkert være, og nå skal det sies at det å vinne i Nederland med Ajax er noe som de fleste som trener Ajax gjør. Ajax blir vel en eller to eller tre i Nederland uansett hvem som er trener, og om så en blogger som har vært helt oppe på en 8. plass på topplista til blogg.no skulle ha trent Ajax, tviler jeg på at Ajax hadde falt så langt ned på tabellen som en 8. plass. De er der oppe i toppen nesten uavhengig av hvem som er trener. Ten Hag har selvsagt heller ikke erfaring med Premier League som er på et høyere nivå enn æresdivisjonen i Nederland, og det er selvsagt et usikkerhetsmoment om hans ideer fra Ajax kan overføres til United, med hell. Og nok et moment, Manchester United er utvilsomt en vanskelig klubb å styre, verdens største klubb, kommersielle hensyn, enorme forventninger, et enormt medietrykk, og det krever sin mann å styre dette. Jeg håper Erik Ten Hag lykkes!
Er spillerne gode nok? Det er litt vanskelig å si. Jeg føler det må ryddes opp litt i spillerstallen til United. Noen bør selges, og en del forsterkninger trenges nok. Christian Eriksen har kommet inn og forsterket mitbanen – kanonsignering! En klassespiller. Lisandro Martinez er nevnt, vil bli Premier Leagues klart laveste midstopper. Jeg blir mildest talt nervøs bare ved tanken på innlegg og corner der Martinez skal opp mot ulike fyrtårn fra motstanderlaget, der avgjørende dueller skal vinnes. Men Ten Hag har en plan med Martinez, håper og tror jeg:) Kjøpet av venstreback Tyrell Malacia, bitteliten ung nederlandsk venstreback fra Feyenoord er dog totalt uforståelig for meg. United har Luke Shaw og Alex Telles på venstrebacken, gode nok alternativer slik jeg ser. Det er verre på andre siden, på høyrebacken, der United kunne ha trengt en klasseback. Aaron Wan Bissaka er verdens beste back defensivt en mot en, men offensivt noe bortimot en katastrofe. Det er motsatt med Diogo Dalot, han er bra offensivt, men svak defensivt. Men kanskje tenker Ten Hag at han kan “coache” Dalot til å fungere bedre defensivt? Og så ha Wan Bissaka som backup? Det kan være derfor han ser ut til å ha slått seg til ro med de høyrebackene han har. Og kanskje vurderer han Luke Shaw og Alex Telles som ikke gode nok, eller at en av dem ikke er gode nok, eller at Luke Shaw er for ofte skadet, slik at han vil ha inn en ny venstreback i form av Malacia. Han har nok en plan! Og kanskje er det så enkelt som at han vil kvitte seg med spillere, og derfor har kjøpt inn Malacia før noen er solgt. Det gir jo sånn sett mening ettersom Alex Telles nylig ble lånt ut til Sevilla. Men det er liksom andre posisjoner enn midtstopper-og venstreback-plassen som trenges oppgradering og forsterkning til jeg tenke, og jeg håper ikke budsjettet er brukt opp på de spillerne som nå har kommet. Skjønt det er det garantert ikke!!!
Slik jeg ser det trenger United en topp mitbanespiller og en topp spiss, ja, kanskje flere, og minst en til toppspiss som kan være en målgarantist. Eneste ordentlige målgarantist, fenomenet Cristiano Ronaldo blir 38 år i løpet av neste sesong, og det trenges noen flere der oppe som kan sette sjansene. Rashford, Martial, Elanga, Sancho er bra offensive spillere, når de er i form, og det er de ikke alltid, men de er ikke jevnlige målgarantister slik jeg ser det. Men kanskje tar jeg feil, og det håper jeg at jeg gjør med all min skepsis mot nevnte spillere. For en god trener kan utvikle spillere, gi spillere selvtillit, få spillere til å ta nye steg, og få dem til å fungere i et spillemønster, og Erik Ten Hag er utvilsomt en svært dyktig trener. Det har han vist i de klubbene han har vært før.
Om United er gode nok til å hamle opp mot Manchester City og Liverpool denne sesongen er jeg i tvil om. Men til slutt handler fotballen om marginer, flaks, stang inn og stang ut, 3 poeng eller 0 poeng, og blir det tre poengere kommer selvtilliten og troen på et prosjekt, men blir det stang ut og null poengere vil det være krise og pressen vil lukte blod. Alt handler til slutt om resultater på dette nivået i fotballen, tre-fire-fem tap på rad er egentlig slutten, det vil det nok også være for Erik Ten Hag hvis så skulle skje. Men det tror jeg ikke det gjør. Det blir spennende å se. Snart sparkes det hele i gang:) Mitt tips og håp er at Erik Ten Hag lykkes og vinner Premier League i sin første sesong. Manchester City kan få bli nr. 5 og Liverpool kan få rykke ned. Glory Glory Man United!
I dag skal det visst handle om fotball i allansverden. Jeg vet ikke om det er så bra. Statistisk sett er det flere kvinner enn menn som leser blogg, og statistisk sett er det nok flere menn enn kvinner som er interessert i fotball, så det er kanskje ikke så lurt å blogge om fotball hvis man skal ha bra besøkstall på bloggen sin, og det vil man jo. Men jeg tar sjansen! Hadde liksom ikke noe spesielt å blogge om i dag, så da blir det fotball, og det kan jo også passe siden det er første serierunde i Premier League denne helga, og for dere som ikke er helt inne på hva premier league er, og i det hele tatt ikke ikke forstår poenget med at 22 mannfolk eller kvinnfolk springer rundt på en bane etter en ball, så betyr det at det er serieåpning for fotballen i England denne helga. Og det er jo gøy for som oss som har våre engelske favorittlag. Og det er ikke bare gøy, det er også alvor når man har sitt engelske favorittlag. Det med å være fotballsupporter har jeg forresten blogget om tidligere, og det kan du lese her: “It’s not just a club, it’s a way of life”.
Men fotball er også gøy selvsagt. Jeg har forresten blogget om det i et par tidligere innlegg, og de bør du absolutt lese hvis du vil ha deg en god latter. Jeg forteller nemlig vitser, ulidelig morsomme vitser. Har du lyst på en skikkelig god latter, bør du gå inn og lese disse to innleggene:)
Jeg har lest vitsene, og de er morsomme…..fryktelig morsomme….hahahahahahahahahahahahaha heheheheheheheheheh hahahahahahahahaha hehehehe hihihihihihihihihi…..og vi tar en haha til…..hahahahahahahahahahaha og en siste…….hahahahahahahahahahahahaahahahahahahahahahhahahahahahahahahaha…..
En britisk fotballtrener som trente et ufyselig fotballag uttalte en gang noe slikt som at fotball er ingen kamp på liv og død, det er langt mer alvorlig enn som så. Og det er det selvsagt. Det er ikke bare gøy, det er fullt alvor for oss fotballsupportere og viktig for oss som følger med at det går bra med laget vårt, for vi kan ikke bytte lag. Man kan bytte skjorte, religion samboer eller kone, men aldri bytte engelsk fotballag. Det vil være en dødssynd, noe man bare ikke gjør. Derfor er vi stuck med laget vårt til evig tid! Og vi må leve med oppturer og nedturer, triumfer, skuffelser, gleder, lidenskapen, feiringene….tragediene. Som supporter av de røde djevlene fra Manchester, selveste Manchester United har det vært mange oppturer, triumfer, men også nedturer, og tragedier. Vi kjenner til historien til lagene våre, de fantastiske spillerne, de store lagene. Uniteds fantastiske lag på 1950-tallet glemmes aldri, dessverre vil vi alltid huske den forferdelige tragedien som er knyttet til “The Busby Babes”. Det kan du leses om på dette blogginnlegget: “The day a team died”
Denne helga ruller altså fotballen igjen i England. Manchester United har ikke helt vært seg selv de siste sesongene, og klubben hadde en forferdelig sesong i fjor. Men med ny sesong er det også nye muligheter, også for store ting, og håpet er der at United igjen skal bli det dominerende laget i England, slik de var gjennom mange år, og for ikke så mange år siden. United stiller med ny trener i år, nederlandske Erik Ten Hag er ansatt som ny manager, og skal prøve å ta Manchester United tilbake til toppen av Premier League igjen. Kan han klare det? I morgendagens innlegg skal jeg faktisk prøve å si litt om det, Uniteds sjanser denne sesongen, hvorvidt Ten Hag er riktig mann for jobben, hvorfor mye har vært trist som fan i United den siste tiden. Det blir altså fotball i allansverden i morgen også . Men så blir det ikke mer fotball på en stund, bare i morgen altså. Dere må bare stålsette dere og stå han av:)
Vi har vært på mange fine bobilturer med bobilen Bob, og man trenger ikke dra langt for å få kjempefine opplevelser, enten det dreier seg om byliv og kultur, eller det dreier seg om natur og friluftsliv. Tromsø er nok det stedet vi oftest har vært på tur med Bob. Det er ikke så langt å kjøre hjemmefra for oss, et par timer, og så er det alltid mye man kan finne på og gjøre i denne flotte byen, selve Nordens Paris. Tidligere i sommer tok vi oss en helgetur til Tromsø da været var kjempefint, for å gå Sherpatrappa opp til fjellheisen og Fløyfjellet. Den turen må dere prøve om dere ikke har gjort det før, og har dere gått opp Sherpatrappa i vanlig nordnorsk dritvær med regn, tåke og 8 varmegrader, bør dere ta turen en gang til når det er sol og skyfri himmel. En magisk opplevelse, og en utenomjordisk vakker utsikt på vei oppover. Jeg kan virkelig anbefale Sherpatrappa!
Sherpatrappa er ei steintrapp i Tromsdalen som starter i Fløyvegen på høyden Lilleaksla og løper i sikksakk oppover fjellet til den ender i bratthenget ved radiomasta på fjellplatået ved Fjellheisen. Trappa ble bygd etappevis fra 2016 til 2019 av nepalske fjellveiarbeidere fra en liten landsby i Nepal, ikke langt unna Mount Everest, såkalte sherpaer, og derav har trappa blitt kalt Sherpatrappa.
Vi parkerte bobilen Bob på den store parkeringsplassen på motsatt side av Pyramiden kjøpesenter i Tromsdalen. Så tastet vi inn “Fjellheisen” på google maps inne på mobilen og begynte vår vandring. Ved Fjellheisen gikk vi forbi heisen på venstre side, og fortsatte til venstre på veien et par hundre meter til vi kom til startpunktet for stien som leder opp mot Sherpatrappa.
Fantastisk utsikt på vei oppover mot Fjellheisen…
Sherpatrappa har 1203 trappetrinn. Vi nærmer oss toppen!
Oppe på toppen må man jo bare besøke kafeen inne på Fjellheisen og kjøpe noe godt å spise mens man nyter den fantastiske utsikten.
Å gå opp Sherpatrappa er nok en av de flotteste opplevelsene jeg har hatt denne sommeren. Og når man skal ned, kan man enten gå, eller så kan man ta fjellheisen ned. Og selvsagt kan man ta fjellheisen både opp og ned, men hvis man er fysisk i stand til det anbefaler jeg Sherpatrappa. Og når en blogger som bruker mesteparten av sin tid på å drikke champagne og spise kanapeer, og følgelig ikke har så mye tid til å trene og slikt, men likevel klarer å kreke seg opp disse 1203 sherpa-trappetrinnene, så klarer du det ganske sikkert du også. God tur og lykke til:)
Hyggelig forresten at du er innom og leser bloggen min. Velkommen tilbake en annen gang!
Sommer er også tid for bobil-og campingeventyr, og noe må man jo ha på seg når man skal ut på tur. Det skulle vel ikke tatt seg særlig bra ut om man ikke hadde hatt noe på seg, så i dag skal jeg presentere klær som vil gjøre bobilmannen eller campingmannen til en skikkelig stilig herremann, helt uimotsåelig for bobil-eller campingdamene. Jeg skal også gi dere tips om lur garderobeløsning når man er på campingtur:) Forresten, husk alltid regnponcho når du er på bobiltur. Smart å ha med. På bildet under ser dere bloggeren der til venstre:)
IKEA har mye smarte ting, også et slikt hyllesystem som på bildene under der man kan brette klærne og legge i hyller. Enkelt og genialt synes jeg. Hele greia passer faktisk akkurat helt perfekt i skapet på bobilen. Gjør det lett å ha orden og system på klærne. Jeg har alltid klærne liggende i bobilen i bobilsesongen. Alt ligger klart, klær til de fleste anledninger. Alltid klar for et eventyr med bobilen Bob.
Treningstøy ligger alltid klart, hvis jeg skulle få trang til å trene når jeg er ute på bobiltur. Kjekt å ha med, lite brukt:)
Husk badebukse! Må jo ha med badebukse hvis man stopper et fint sted og får lyst på et bad, eller hvis man bare skulle føle trang til sprade rundt med kun badebukse, lufte magen og tiltrekke seg bobildamer:)
Bobilbukse er jo et must!
Ullsokker hvis det kaldt om kveldene, og hvis en blir tørst!
Artig sak man kan henge rundt halsen og ha en brusboks oppi, eller det kan være en boks med noe annet drikke også:)
Brusvott! Også i dette tilfellet må det ikke være brus i boksen! Det kan være annen drikke også:)
Varm jakke er veldig lurt å ha hengende i bobilen. Kaldt om kveldene!
Lue med elefanter, men man kan også ha lue uten elefanter!
Badekåpe anbefales! Deilig med en varm bobildusj og så hive på seg den en deilig badekåpe i et tynt stoff. Livet leker!
Buff og rar jakke! Man kan også ha annet på seg!
Kremt…..kremt…….
Poncho er fint å hive på seg om kveldene når man skal ut og kjøre en hoverboard-tur med bobilhunden. Husk hatten! Og crocs ikke minst. Crocs er et must på enhver bobiltur. Finnes ikke mer behagelig skotøy!
Har du disse klesplaggene, blir bobil-eller campingferien en ubetinget suksess. Jeg har ikke nevnt truser og boksershortser, men det har jeg også med selvsagt. Skulle du forresten ha lyst til å lese en rangering av mine fineste truser, kan du klikke her. Men man kan helt sikkert også leve et veldig bra liv om man nå ikke velger å klikke seg inn på linken til et tidligere innlegg med en rangering av mine fineste truser. Gjør som du vil! Jeg kom faktisk til å angre bittert på innlegget der jeg rangerte mine fineste truser, og det kan du lese mer om her. Jeg tenker vi lar det være med de trusene og de boksershortsene der!
Oppgrader gjerne garderoben litt hvis du skal ut på campingtur! Håper du har funnet litt inspirasjon til hva du kan oppgradere med, om ikke annet hva du ikke skal oppgradere med. Ha i alle fall en fin dag alle sammen. Takk for at du er innom og leser bloggen min. Velkommen tilbake!
I dag skal jeg anmelde to kafeer i allansverden. Jeg skal begi meg opp til perlekysten, gå på kafe, spise, trille terning og gi en meget grundig og vitenskapelig anmeldelse av maten og kafeene i sin helhet. Når jeg skriver at jeg skal begi meg opp til perlekysten, skjønner dere sikkert alle at det er til Øksfjord i Finnmark jeg skal. For det er det de kaller kysten her oppe, de helt vanlige, ordinære, alminnelige menneskene som bor oppe i Øksfjord. Jeg har forresten vært på besøk i Øksfjord før, og det kan du lese mer om her, og jeg har til og med gått fjellturer her oppe langs perlekysten, og det kan du lese mer om både her og der og her. Men i dag blir det ikke fjellturer. Jeg skal være litt mer urban av meg og gå på kafe.
Men hvordan er det så å gå på kafe i Øksfjord? Det kan vel sikkert være bra det, for vanlige, ordinære mennesker, men hvordan er det for en blogger som har vært nr. 8 på topplista til blogg.no? Det skal vi snart finne ut. Men jeg må nevne en ting først. Som blogger får man et svært godt førsteinntrykk av Øksfjord når man kommer i sin dyre bloggerbil kjørende inn til Øksfjord, for menneskene her oppe setter stor pris på besøk fra prominente mennesker, som for eksempel en blogger som har vært nr. 8 på topplista til blogg.no, og de setter opp et velkommen-skilt idet jeg ankommer, og jeg regner med at de tar det ned og pakker det vekk etter at jeg har forlatt stedet, slik at det er klart til å tas frem ved senere store anledninger.
En slik velkomst får man ikke alle steder en kommer til, og det er klart at en er faktisk ganske allerede nokså blid og fornøyd før man skal inn til sentrum og teste ut Øksfjords to kafeer. Ja, det er to kafeer i Øksfjord. Det er Støa, og det er Loppakroa.
Jeg starter på Støa.
Og idet jeg åpner døra og kommer inn, så får jeg kommentarer fra noen av de lokale menneskene, som åpenbart leser blogg, at “der kommer jo han bloggeren”. Vow!!! Jeg blir ganske så fornøyd. Så kult at mitt virke blir lagt merke til, ikke bare på Frogner, på Nydalen, oppe på Holmenkollåsen, på Aker Brygge, i Bjørvika, men også her oppe langt mot nord. Støa er en flott kafe. Man kan sitte ute eller inne, og setter man seg ute har man panoramautsikt mot havet, moloen i Øksfjord og vakker natur.
Hvordan er det så med maten på Støa? Jeg bestiller en ostekake. Den glir raskt ned….
Den er god, kjempegod! Jeg bestiller en kake til, en kake med noe sånt karamellisert stæsj og en dæsj med krem, og den glir ned den også…
Og den faller også i smak, ja, sånn til de grader. Støa serverer også matretter, for eksempel paier og toaster, men det får holde med to kakestykker i dag, spesielt ettersom jeg også har en til kafe å besøke. Jeg har ikke mye å utsette på mitt første kafebesøk i Øksfjord. Man blir satt pris på fra man åpner døra inn til lokalet. Jeg liker kakene. Støa er et flott lokale, fantastisk beliggenhet og utsikt. Jeg skal trille terning….og det kan bare bli…..terningkast…..6!!!!!
Så beveger vi oss på andre sida av veien, 100 meter bortover og tar inn på Loppakroa. Også her kan man velge om man vil sitte ute eller inne. Akkurat i dag var det overskyet og litt regn her på perlekysten, det er sikkert ikke så ofte det er, men jeg finner meg i alle fall et bord inne på Loppakroa.
Loppakroa har også mye snadder på menyen.
Og setter man seg ved vinduet kan man kikke litt ut på det som ellers foregår her på perlekysten.
Jeg går for en ciabatta med egg og bacon. Jeg bestiller og venter, og mens jeg venter kommer plutselig den hyggelige kafeverten bort med en liten forrett, bare sånn plutselig helt ut av det blå, fiskeburger. Det var jammen en hyggelig gest. Det setter jeg stor pris på. Jeg har vært på mange kafeer, men utrolig nok er dette den første kafeen der jeg får en slik liten gratis forrett mens jeg venter, og det til tross for at jeg har vært nr. 8 på topplista til blogg.no. Men slik behandler Loppakroa sine prominente gjester, og det må jeg si at jeg liker.
Jeg smaker så på fiskeburgeren, hjemmelaget…….helt nydelig….ikke så mye annet å si:)
Så kommer ciabattaen. Jeg gaper opp så vidt jeg kan og hugger innpå. Fantastisk god ciabatta! Beste jeg har smakt! Og den har jeg smakt her på perlekysten, og ikke i Oslo eller andre sånn tradisjonelt mer bloggervennlige steder!!! Heia Øksfjord! Jeg finner frem terningen…..jeg triller terning……det blir selvsagt terningkast 6. Det sier seg selv. Kjempegod mat, hyggelige folk, flott sted. Og kule barkrakker, laget av steinbitskinn. Det er åpenbart at jeg befinner meg i Øksfjord og ikke på oppe i Holmenkollåsen.
Kjempeflotte kafeer i Øksfjord. Jeg kan ikke annet enn å gi terningkast 6 til både Støa og Loppakroa! God mat, fine lokaler, hyggelige folk, og så blir man som blogger satt pris på med hyggelige kommentarer og gratis forrett:) Jeg kommer gjerne tilbake til perlekysten flere ganger. Anbefaler et kafebesøk i Øksfjord hvis du er her oppe langs perlekysten;)
Ha en fin dag! Hyggelig at du er innom bloggen min. Velkommen tilbake en annen gang!
Hvis har har lyst til å lese flere blogginnlegg om kåringer, rangeringer og tester, kan du klikke her. Og liker du å lese blogginnlegg om reiser og turer, til perlekysten og andre steder, kan du klikke her.
Jeg elsker virkelig pikekyss! Det er lite som slår et deilig pikekyss. Jeg blir helt ør i toppen bare ved tanken på deilige pikekyss. Jeg blir mo i knærne. Det er egentlig lite eller ingenting som kan måle seg med pikekyss!!! Ja, som dere helt sikkert skjønner, så skal det handle om kaker i allansverden i dag, og det skal handle om disse kakene som heter pikekyss. Noen tenker kanskje det er vanskelig å bake kaker, men da har de neppe prøvd å lage pikekyss for det er ganske så enkelt og de fleste kan klare det. Det er nok et lite hakk verre enn å lage lillelørdagsgrøt, som du kan lese om hvordan du lager her, men jeg tror de aller fleste kan klare å få fikset seg noen pikekyss:) Følg med så skal jeg vise deg hvordan du går frem når du skal lage pikekyss.
For å få fikset deg noen pikekyss, trenger du ikke en pike, men du trenger egg og sukker, et par egg deromkring, og drøyt 100 gram sukker.
Start med å piske eggehvitene stive. Eggeplommene trenger du ikke. Det kan du lage deg en omelett av senere.
Tilsett så sukker og kjør miksmasteren videre. Pisk i vei!
Pisk hele greia så stiv at du kan snu bollen på hodet uten at den hvite massen renner ut. Hold gjerne bollen over hodet, og hvis du da kjenner at den hvite massen renner ned i håret, så vet du at da må du fortsette å piske litt til. Men hvis den hvite greia som vel er noe sånn marengsgreie, er så stiv at den ikke renner ut, da har du gjort en kjempegod jobb, og gjort det du trenger å gjøre så langt:)
Putt denne hvite greia inni en slik spruter og klem ut noe sånne små greier som på bildet.
Disse hvite greiene stekes på svak varme, det vil si 100 grader, og de stekes et par timer til de blir tørre, og da er de ferdige. Verre er det ikke! Du har faktisk nå laget pikekyss:)
Og du har faktisk ganske så mange pikekyss og bør være tilfreds med livet og egne bakeferdigheter:) Og så er tiden inne for å smake. Deilig! Pikekyss er deilig!! Det er ikke så mye mer å si om den saken. Prøv gjerne selv:)
Hyggelig at du er innom bloggen min. Velkommen tilbake en annen gang:)
Det er 1. august 2022! Det er en stor dag i allansverden!!!!! Det er tid for nylansering! Jeg har den store glede å dele med dere trommehvirvel…trommehvirvel…trommehvirvel……noe helt nytt! Og det er mitt eget domene, allansverden.no
Det er virkelig en merkedag for den prominente toppbloggeren Allan Kristensen i dag! Bloggeren, som en gang har vært nr. 8 på topplista til blogg.no, er nå blitt så høy på seg selv, og har begynt å føle seg så important, at han har skaffet seg sitt eget domene på det store internett. Og et eget domene betyr vel noe sånt som et eget område, en hjemmeside, der bloggeren himself kan legge ut masse info om seg selv, skikkelig skryte-info med andre ord, og dermed sole seg i glansen av seg selv:) Jeg synes det er helt fantastisk at det finnes slike flotte ting som et eget domene, og det høres skikkelig bra ut også, et eget domene, mitt eget område på det store internett, som bare er mitt og der jeg er sjef og diktator og solkonge og kan gjøre hva jeg vil. Herlig! Med opprettelsen av av allansverden.no blir nå bloggen min en del av en større helhet, som en del av mitt eget domene, og det høres bare så flott og fjongt ut hele greia.
Så nå kan dere alle besøke bloggeren, pedagogen, historikeren, businessmannen, myten og legenden på allansverden.no. Velkommen skal dere være! Allansverden er altså ikke lenger bare en blogg, det er noe mer, noe større, der bloggen bare er en del av et stort vanvittig Allan-univers:) Fantastisk! Det er nesten for godt til å være sant! Men det er det, sant altså! Det har utvilsomt gjort meg godt en gang å ha nådd den derre 8. plassen på den derre topplista;)
Inne på domenet allansverden.no ligger litt forskjellig type info, og dette vil dere se på menylinja øverst oppe til høyre, hvis du bruker pc. På mobil må du klikke på knappen med tre vannrette linjer oppe til høyre på skjermen for å få opp menyen. På menyen ligger blant annet lenker med info. om min “CV” og info “Om meg selv”. Denne infoen er i første rekke tiltenkt arbeidsgivere som kan være på utkikk etter helt spesielle jobbkandidater til spesielt viktige jobber i samfunnet. Det kunne for eksempel tenkes at statsminister Jonas Gahr Støre trenger en ny statsråd? Ja, det vet man jo aldri, og da er det greit at kontaktinfo. og CV til aktuelle kandidater er lett tilgjengelig for statsministeren som jo sikkert er en opptatt mann, og ikke kan bruke all verdens tid på å lete på 180.no etter telefonnummer til aktuelle kandidater og så få disse til å maile sine CV’er. På allansverden.no kan statsministeren derimot bare gjøre et par klikk, så får han den infoen han trenger, slik at han kan få rett mann og blogger og infuenser til rett statsrådpost:)
På forsida til allansverden.no ligger også en lenke til “nettskole”, og klikker du på disse får du opp info om de nettskolene jeg jobber for, og så er jeg også litt businessmann, og det kan du få vite mer om ved å klikke på “Liveien5butikken” og “Utleie”. Men kanskje det beste av alt, det mest fantastiske med hele dette domenet, er likevel denne lenken med “blogging”. For klikker du på “blogging”, så får du opp en oversikt over praktisk talt alle blogginnleggene mine, inndelt etter emne! Fantastisk? Ja, jeg vet:)
Klikker du nå på for eksempel “friluftsliv” eller “mat”, så får du opp alle blogginnleggene som hører til det emnet du klikker på, og så klikker du bare på det innlegget du vil lese, og vipps så kommer du rett inn i bloggen min på innlegget du har klikket på. Jeg er imponert over administratoren, myten og legenden som har fikset alt dette!
Så trenger du for eksempel tips til en fin fjelltur, eller har lyst på en oppskrift på noe godt å spise, så er det enkelt å finne frem til denne type innlegg ved å gå til allansverden.no og klikke på “blogging”. Og oversikten oppdateres selvsagt fortløpende ettersom nye fantastiske kvalitetsblogginnlegg blir publisert! Besøk gjerne allansverden.no og sjekk ut blogginnleggene mine derfra også ved å velge “blogging” oppe til høyre:)
Jeg postet mitt første blogginnlegg 27. oktober 2021 på miniblogg.no. Det kan dere forresten lese her. Noen uker senere, 17. november, ble bloggen min overført til blogg.no, Norges største bloggportal, og jeg postet da et innlegg der jeg blant annet kunngjorde mine mål med allansverden, og det innlegget kan dere lese her. Og målet står fast. Det er toppen av topplista til blogg.no. Det er dit jeg vil, og det er der jeg vil være, der oppe på toppen, og så vil jeg tjene meg søkke rik på reklamepenger på bakgrunn av bloggingen, slik at jeg kan sende til min kommunale arbeidsgiver mailen som ligger som en kladd klar til avsending, med følgende tekst: “Hei, jeg slutter! Hilsen Allan!” Så vet jeg en ting, og det er at det er ikke mulig for meg å klare å bli en toppblogger som kan tjene seg steinrik på blogging og reklame, for jeg har ikke så mye spennende å blogge om, og jeg har heller ikke så mye tid å bruke på bloggingen, men så vet jeg også at det umulige er ikke umulig – det tar bare litt lenger tid, så jeg fortsetter bloggingen videre utover høsten. Kanskje blir det ettårsjubileum for bloggen til høsten, i slutten av oktober? Jeg satser jo på det, kanskje der høyt oppe helt på toppen av topplista til blogg.no. Jeg smeller til og sikter mot stjernene….og reklamepengene!!!
Og husk at nå finner du alle mine blogginnlegg inndelt etter emne på domenet allansverden.no. Ligger masse innlegg der, hundrevis, og flere blir det, så da er det bare å hive seg i blogglesinga og klikking på reklame.
Ha en fin dag:) Hyggelig om du kommer innom bloggen min på besøk:)
