Med rabattkoden Allan10 får du nå 10% rabatt på hårføneren CURLI AeroFLOW. Løp og kjøp, eller enda enklere, klikk og kjøp her.
I dag skal dere få litt tips til hva dere kan lage til middag. Det er jo mye forskjellig man kan lage til middag en helt vanlig ukedag, og i dag en helt vanlig fredag. Det ligger vel litt i kortene at akkurat lillelørdagsgrøt er naturlig å spise på en onsdag, siden jo onsdag nettopp er lillelørdag, men sånn akkurat i dag på en helt vanlig fredag kan det bli noe annet. Det kunne eksempel bli hjortefilet med tilbehør eller Månetoppen-kylling eller Ølhøne eller hjemmelagde hamburgere eller Southern Dogs eller rett og slett filadelfia-nudler. Det er mye å velge mellom. Men jeg går ikke for noen av disse rettene i dag. Jeg har lyst på fisk. Jeg går for laks i form i dag. Kanskje det også kan være noe for deg? Følg med under så skal jeg vise deg hvordan du lager laks i form:)
For å lage laks i form trenger du laks og du trenger en form, og så trenger du litt annet rart også, poteter, løk, grønnsaksblanding, litt matfløte og noe krydder og slikt. Start med å skrelle poteter. It’s a dirty job, but somebody’s gotta do it, synger Bonnie Tyler, og den kan du jo sette på mens du skreller potetene. Det kan være gøy med litt musikk til arbeidet. Skjær potene i skiver og legg dem nederst i en form. Ha oppi en pakke matfløte og krydre med salt og pepper. Jeg har brukt maldonsalt, og det er fordi jeg er blogger og vil være litt important og derfor bruke salt med litt kule navn, men det funker også bra med vanlig salt, tror jeg.
Skrell løken. Jeg bruker en slik rar greie som konemor har kjøpt fra tupperware. Her legger jeg bare løken inn og skrur der oppe, og vipps så blir det ferdigkuttet løk. It’s a kind of magic!!!
Ha løken oppi forma med potetene.
Stek så dette i en 40-50 minutter til man får en følelse at det snart burde være ferdig, og ta det så ut.
Mens man venter på følelsen av at det som står i ovnen snart burde være ferdig, kan du kutte laks opp i biter….
Og så kan du koke opp en pakke med grønnsaksblanding.
Når det du har i ovnen er ferdig, bør det se slik ut som på bildet under. Da er det helt perfekt!
Ha grønnsaksblanding og laks oppi forma. Rør litt rundt oppi der. Krydre med litt dill – det gjør susen!
Sett inn i ovnen, og la hele greia stekes i ca. 25 minutter på 200 grader.
Voila! Det er fransk, høres kult ut, og betyr vel noe sånt som at her er maten, og den kan dere se under. Ferdig, og klar for å nytes. Personlig tar jeg kanskje litt ekstra med sitronpepper på det jeg har tatt på fatet mitt. Blir ekstra godt da synes jeg, men her kan man jo bare smake seg frem.
Laks i form er godt, og det er sunt. Det er en veldig bra middag, hvilken dag som helst. Anbefales:)
Håper dere alle får en fin dag! Hyggelig at du besøker bloggen min. Velkommen tilbake:)
Alle damenes favoritt! Nei, jeg snakker ikke om en kjøkkenmaskin som dama kan bruke for å være en god husmor og lage god mat, men jeg tenker derimot på hårføneren CURLI AeroFlow! For denne beste og kraftigste hårføneren er alle damenes favoritt, eller burde i alle fall være det, og det blir ganske så sikkert din favoritt, hvis du er dame og investerer i en CURLI Aeroflow! Denne vidunderlige dingsen gir resultater du tidligere bare har fått hos frisøren, og den kan brukes for modelling, diffusing og smoothing hva nå alt dette måtte være. Men det er noe bra, det er sikkert! 3 meter lang ledning har den visst også, QuickDry™ Ionisk teknologi, bråker nesten ikke, kun 54 dB lydnivå, hva nå det måtte innebære i praksis, men bra er det, og vekta er også svært fordelaktig, den til hårføneren altså, veier kun 340 gram og det er jammen ikke mye. CURLI AeroFLow har 12 ulike innstillinger så du kan velge blant et bredt spekter av temperaturer-og hastighetsinnstillinger, skreddersydd for nettopp ditt hår. Denne vidunderdingsen får du nå 10% rabatt på hvis du besøker CURLI AeroFlow-butikken og oppgir rabattkoden Allan10. CURLI AeroFlow er best i test 2024 hos anbefaler.com, dinguide.no og bestetester.no og hvis du ble litt nysgjerrig og vil lese en artikkel for å vite mer om CURLI AeroFlow kan du klikke her.
God morgen!!! Ja, det er en god morgen!!! Det er en helt fantastisk god morgen i allansverden! I dag har bloggen min vært inne på topp 20 på topplista til blogg.no ti dager på rad, og ikke nok med det! Allansverden oppnådde i dag en 8. plass på topplista med 1857 sidevisninger, tangering av beste plassering. Jeg har dog bestemt meg for en ting. Fremover nå så vil dere få slippe å høre om denne bloggeren som en gang har vært nr. 8 på topplista til blogg.no. Det blir sikkert greit, det blir jo gjentatt til det kjedsommelige i bortimot alle innleggene jeg legger ut, så dere er sikkert søkke lei av at det nesten hele tiden i alle mulige sammenhenger blir referert til denne bloggeren som en gang har vært nr. 8 på topplista til blogg.no, og jeg kjenner jo selv faktisk at det kan bli litt mye å gjenta dette så ofte. Men nå er det slutt!!! Nå vil dere heller få lese om bloggeren som to ganger har vært nr. 8 på topplista til blogg.no!!!
På en slik gledens dag, finnes det dog kanskje likevel et lite skår i den store gleden, og det er at jeg bare var 42 sidevisninger unna 7 plassen, og det var litt irriterende. En 7. plass hadde virkelig gjort meg godt, det kjenner jeg på meg, men jeg er også fantastisk godt fornøyd med en 8. plass gang til, og ti dager på rad på topp 20. Fantastisk!
Det er på sin plass med en liten feiring i dag, og jeg feirer med en smoothie bowl in a coconut til frokost, og hvis du klikker her, så du også lage deg en smoothie bowl in a coconut og bli med på feiringen:) Jeg må si tusen takk til alle dere som er innom bloggen min på besøk og bidrar til de gode plasseringene. Jeg tenkte jeg skulle gi noe tilbake til dere i dag – et ekstra blogginnlegg!!! Er ikke det fantastisk? Rundt halv ett i dag legger jeg ut et nytt innlegg med tips til noe godt du kan kan lage til middag, så rekker du å stikke ut på butikken og handle inn før du begynner å kokkelere til middag. Ha en fin dag:) Hyggelig at du besøker bloggen min. Velkommen tilbake:)
Vi skriver 11. august, og i dag skal det handle om sirkus og show i allansverden. Et spektakulært sirkus og show! Det er ikke musikalen Evita jeg sikter til, som man kanskje kunne forledes til å tro ettersom tittelen på dette innlegget, “Oh what a circus, oh what a show”, er en linje fra en kjent sang fra musikalen Evita. Det er derimot et annet sirkus jeg sikter til. Et sirkus som starter i dag, og som varer noen dager fremover. Jeg tenker på sykkelrittet “Arctic Race of Norway”. Arctic Race of Norway starter i Mo i Rana i dag. Morgendagens etappe har start og mål i denne Helgelands største by, Mo i Rana altså, før man i morgen fredag sykler Mosjøen-Brønnøysund. Lørdag flytter sykkelrittet seg ned til Trøndelag, og syklistene skal komme seg fra Namsos til Levanger, og det hele avsluttes i Trondheim på søndag. Jeg skal følge litt med rittet på tv. Det er gøy med Arctic Race of Norway.
Er dette en av deltakerne på Arcic Race of Norway? Det kunne godt tenkes, for det er tydelig å se at syklisten er på vei opp bakkene til Målselv Fjellandsby, og fjorårets tredjeetappe på Arctic Race hadde faktisk målgang i fjellandsbyen, så det kunne godt være at syklisten er en av deltakerne fra i fjor. Det ser i alle fall ut til å være en sprek syklist, for det er ingen andre syklister å se, og det kan vel bare bety at syklisten har parkert de øvrige syklistene i bakkespurten opp til mål i fjellandsbyen? Syklisten er litt langt unna på bildet, så det er litt vanskelig å fastslå noe helt sikkert…..
Ja, fjorårets Arctic Race of Norway gikk jo lenger nord i landsdelen vår, og på tredje etappe var det altså målgang i Målselv Fjellandsby. Jeg kan minnes det var litt av et sirkus og et litt av show den dagen oppe i fjellandsbyen. Statsministeren var der, tv-teamene var på plass, en haug med prominente syklister var tilstede, og bloggeren Allan Kristensen var også tilstede for å kaste glans over arrangementet.
Statsminister Erna Solberg i aksjon!
Bloggeren Allan Kristensen kaster glans over arrangementet:)
Hunden Picasso Kristensen var også tilstede for å kaste glans over arrangementet.
Nevnte jeg at bloggeren Allan Kristensen var oppe i fjellet for å kaste glans over arrangementet, noe han jo så ettertrykkelig gjorde:)
Arctic Race of Norway er et stort arrangement. Det er mye som skal på plass, og rigges til og slikt:) Men det er proffe folk og team som er involvert. Ting fungerer, og alt går fort og effektivt.
Ja, ting går fort i Arctic Race of Norway, også disse syklistene. De tar seg ikke mye tid til å stoppe opp og kikke på den flotte og varierte nordnorske naturen mens de sykler, og jeg tror ikke de heller kan ta seg tid til å poste på facebook underveis hvordan det går heller. Det må være tøft å være sånn proff-syklist! Personlig legger jeg sjelden ut på sykkeltur uten å fortelle om det på facebook. Det blir jo dårlig med “likes” på facebook hvis ingen vet at man er ute på sykkeltur!
Oppløpet i fjellandsbyen. Jeg må jo bare la meg imponere av disse syklistene som etter å ha syklet ganske så mange mil, trøkker til og spurter som gal i de fire-fem kilometerne opp til toppen av Målselv Fjellandsby. Det er bratt og det er svingete, og det er bare oppover, oppover, oppover.
Til slutt er det belgiske Ben Hermans som kommer først i mål, slik han gjorde det i 2015 da Arctic Race også den gang hadde målgang i fjellandsbyen.
Her kan du se innspurten på tredje etappe i Målselv Fjellandsby i 2021:
Så er han forresten kommet nærmere den syklisten som vi kunne skimte litt lenger ned i bakken på det første bildet i dette innlegget. Herregud! Nå ser vi jo tydelig hvem syklisten er. Det er jo bloggeren Allan Kristensen!!! Og han ser da ut til å ha en bra stil på vei oppover, i alle fall i den hundredelen av det sekundet idet bildet blir tatt. Jo, han er sprek, for han har også syklet til Sjøvegan, og det kan du lese mer om her, så det er ikke rart at han bare fyker oppover bakkene til fjellandsbyen, slik bildet så ettertrykkelig antyder at han gjør. Og han gjør vel det, gjør han ikke? Selvsagt gjør han det! Og vi kan fortsatt ikke se noe til Ben Hermans der nede i bakken!
Så er alt klart for Arctic Race of Norway litt lenger sør i landet vårt i år. Men det blir et kjempeflott arrangement og et spennende sykkelløp! Du bør absolutt oppleve det “live” på nært hold hvis du er i området, eller se det fra tv-stolen.
Håper dere alle får en fin dag. Takk for at du er innom bloggen min på besøk – velkommen tilbake:)
Jeg hadde egentlig planlagt å blogge om noe helt annet i dag, uten at jeg var helt sikker på hva det skulle være, men så blir det et lite innlegg om sykling faktisk, selv om jeg ikke hadde tenkt det skulle kunne la seg gjøre i grunnen . Var ute og trente i går, på sykkel. Jeg startet på sykkel hjemme i Liveien på Setermoen, og så satte jeg avgårde i et helv….. ganske bra tempo, på vei til havet. Jeg ville ha havluft, kanskje var det det jeg ville. Så jeg syklet ned til Sjøvegan og så syklet jeg hjem igjen. Det er en distanse på 27 kilometer sånn omtrent, det vil si 54 kilometer, for jeg må jo komme meg hjem også, for kan jo nesten ikke overnatte der nede ved havet, sykkelen og jeg.
Flott tur! Måtte selvsagt legge ut på facebook, etter at jeg var kommet hjem, og fortelle verden at jeg hadde vært ute og syklet, helt til Sjøvegan og tilbake igjen. Jeg var jo ganske sliten etter at jeg kom hjem, og tenkte det kunne være hyggelig med noen “likes” på facebook, og kanskje ville noen kommentere hvor sprek jeg er, og det jo var jo selvsagt vel så mye ønsket om “likes” og ros for fysisk form som gjorde at jeg satte kursen ned til havet en tirsdag kveld, enn akkurat det å puste inn den der havluften:) Og ganske mange “likes” ble det, og jeg fikk kommentarer på hvor sprek jeg er, så det ble en flott sykkeltur til Sjøvegan! En annen, faktisk en ivrig og trofast bloggleser, kommenterte også facebook-innlegget og skrev at han regnet med at det ville bli blogginnlegg fra sykkelturen, og jeg tenkte først at det var ikke så mye å fortelle om den sykkelturen egentlig, bortsett fra at det var en “flott treningstur på sykkel i kveld, Setermoen-Sjøvegan, og så hjem igjen”, slik jeg la det ut på facebook. Men jo mer jeg tenkte på det, desto mer gikk det opp for meg at jeg kunne jo ikke skuffe denne bloggleseren som jo åpenbart ville høre mer om sykkelturen, så jeg fant ut at jeg måtte blogge noe om den sykkelturen likevel, enn om det nå ikke var så mye å si om den egentlig da. En slik prominent og høytflyvende blogger som meg er jo her for mine blogglesere, ikke for å prøve å tjene penger, helst masse, på besøkstall og reklame, så da skal jeg selvsagt si litt om sykling likevel, til glede for alle dere mine kjære blogglesere:)
Jeg startet ut på turen i Liveien. Det begynner å bli litt dårlig asfalt i Liveien forresten. Litt humper og sprekker. Legger seg fort en vanndam midt på veien. Tenk om det kommer en prominent blogger og skal gå kveldstur, og så trør han seg søkkevåt. Det hadde ikke vært spesielt gøy:(
Det går lett unna…passerer Kistefossbrua…
Flåget i Øvre Salangen! Jeg gjør meg klar for å krysse Strokkenesbrua. Det er forresten jeg selv som har tatt bildet, og det er derfor jeg ikke sitter oppå sykkelen akkurat i det bildet blir tatt:)
Og der! Jeg har kommet frem! Sjøvegan viser sitt blide åsyn, og jeg har kommet til Sjøvegan, for det sier skiltet…..havet er lenger der nede et sted. Dit ned gidder jeg ikke å sykle, for nå skal jeg komme meg hjem det forteste jeg klarer, og få postet på facebook at jeg har vært på lang sykkeltur slik at jeg kan få masse “likes” og forhåpentligvis hyggelige bemerkninger om hvor sprek jeg er:)
Så er det bare å snu og sette kursen hjemover!
Stolt blogger som har syklet Setermoen-Sjøvegan-Setermoen, en distanse på 54 kilometer. Er egentlig ganske fornøyd meg selv. Jeg sykler sjelden slike lange distanser. Er ganske langt, selv for en blogger som har vært nr. 8 på topplista til blogg.no.
Når man sykler, trenger man sykkelbukser. Under ser du noen flotte sykkelbukser du kan kjøpe deg, fortrinnsvis hvis du er dame tror jeg. Det er bare å klikke på bildet, og da kommer det opp en ny side der du kan bestille sykkelbuksa direkte, og husk nå for guds skyld på å bestille direkte fra denne sida, for da får jeg prosenter av kjøpesummen og kan snart bruke litt av all reklamepengene på å kjøpe meg en bloggerleilighet på Aker Brygge:)
I dag skal det handle om fjellets gull i allansverden, og da skal det selvsagt handle om multebær, for multebær er fjellets gull. Det kommer selvsagt av fargen. Multer er jo litt sånn gulloransje, slik som gull, og så er det dyrt å kjøpe multer, nesten gullpris for ett kilo molter. Vi satte kursen mot “hytta” vår oppe i Målselv Fjellandsby i helga som var, for å ha den som utgangspunkt i jakten vår etter multene. Da er vi litt oppe på fjellet allerede. Så gjelder det bare å finne litt våtmarksområder, for i utkanten av disse, vokser gjerne multene. Og så spørs det jo også om multene er modne. Hvis de er røde og ikke modne, skal man ikke plukke, men vente og håpe at ingen andre plukker. Man kan faktisk si og skrive både “molter” og “multer”. Jeg omtaler nok selv bærene som “molter”, med min dialekt, men jeg synes dog det høres litt finere å si “multer”, og siden jeg er blogger og har vært nr. 8 på topplista til blogg.no, så vil jeg i det følgende omtale disse bærene som “multer”. Jeg tipper de sier “multer” i de litt finere bloggerstrøkene i Oslo, på Frogner, Aker Brygge, Kongsgården, der i området, og da er det derfor multer det handler om i allansverden i dag:)
Visste dere forresten at geitramsen faktisk kan være en liten indikator på når molt……ehhh multene kan være modne? Jeg visste det i alle fall ikke, men jeg googlet litt “multer” og kom over en geolog som bemerket at når geitramsen får de første kransene, begynner multene å bli plukkeklare.
Jeg fant raskt ut av geitramsen hadde fått kransene sine, og da var det bare å gjøre seg klar for å dra ut og lete etter dette fjellets gull, multene, med u:)
Det var ikke en mørk og stormfull aften! Det var en kjempefin, solfylt sommerdag, første helga i august:)
Vi gikk og vi gikk etter vår søken etter fjellets gull, opp fjell og ned fjell:)
Dette var ikke multer. Det var noe annet rart.
Dette var en ganske fin og instagramvennlig plante med noe lilla på.
Den er skikkelig fin, men den er ingen multe. Vi må jakte videre!!!
Jeg kom plutselig på at jeg har vært nr. 2 på topplista til blogg.no. Jeg tenkte jeg burde ha et bilde av meg selv også i dagens innlegg. Bloggerfruen har vært flink fotograf:)
Plutselig så var de bare der disse multene. Jeg fant, jeg fant!!! Multebær! Fjellets gull! Du kan binde meg fast, heise meg opp ned og forberede kinesisk vanntortur, men jeg kommer aldri til å røpe hvor jeg fant multene. Bind meg fast til en stol og du kan true meg med å sette på reprise av fotballkamper med Liverpool, og jeg kan fortelle deg at multene var der borte på myra rett bortenfor Basecamp Nord oppe i Målselv Fjellandsby:)
Det er kveld over Månetoppen! Jeg har funnet fjellets gull og er ganske så fornøyd med dagen:)
Hvis man har plukket multer, kan man lage multekrem! Kjempegod dessert. Vi pleier å ha multekrem til dessert for eksempel til jul. Enkelt å lage multekrem. Bare å blande multer med litt sukker, så piske fløte til krem, og så vende multene inn i den stivpiskede kremen. Nam, nam!!
Ha en fin dag:) Hyggelig at du besøker bloggen min! Velkommen tilbake!
Er du kommersiell aktør og nysgjerrig på et samarbeid med allansverden der jeg kan promotere ditt produkt? Les mer her: https://allansverden.no/page-41/
Den o store prominente toppbloggeren som har vært nr. 2 på topplista til blogg.no kan treffes både her og der: https://allansverden.no/page-38/
Vi går i gang med andre uke i august. Det begynner å bli litt mørkere ute om kveldene her vi bor oppe i nord, men det er koselig med litt mørke om kveldene også. Første uke i august har vært en fantastisk uke for allansverden. Blogginnleggene har vært av usedvanlig høy kvalitet, jeg har hatt høyere besøkstall på bloggen enn på lenge, jeg har offentliggjort min nylansering, min hjemmeside allansverden.no, med en tematisk klikkbar oversikt over alle mine blogginnlegg, og fremtiden for allansverden ser kort og godt rosenrød ut. The future’s so bright I’ve got to wear shades var det visst en sang som en gang het, den passer bra å nynne på i dag i allansverden:) De siste seks dagene har jeg faktisk vært inne blant topp 20 hver dag på topplista til blogg.no, i går på søndag helt oppe på 10. plass! Det må jeg si meg fantastisk godt fornøyd med:) Det går rett til himmels ser det ut til! Måtte det bare fortsette! Det er nesten så man kan miste all bakkekontakt – men jeg er sikker på at slike gode plasseringer for bloggen min bare vil gjøre meg godt:) Takk til alle dere som er innom bloggen og bidrar til gode besøkstall:)
Målet mitt med allansverden er å nå bloggetoppen, altså å bli nr. 1 på topplista til blogg.no, og ellers ha så gode besøkstall på bloggen at jeg kan tjene meg steinrik på reklame. Og når jeg har tjent min første million har jeg tidligere sagt at jeg skal spandere en berlinerbolle på alle dere som har besøkt allansverden og bidratt til rikdommen, og det med spandering av berlinerbolle kan du jo lese mer om her. Jeg har altså høye mål med allansverdenl. Du vil kanskje si at det er umulig å oppnå dette, og jeg vil egentlig si akkurat det samme. Det kommer jeg ikke til å oppnå. Det er umulig. Men samtidig vet jeg at det umulige er ikke umulig – det tar bare litt lenger tid. Så jeg setter meg dette “hårete” målet, å bli nr. 1, men kanskje kommer jeg lenger enn jeg ville gjort om jeg ikke hadde satt meg et så høyt og umulig mål, så får vi se. Dere må foreløpig vente med berlinerbollen, men den kommer kanskje, bare dere venter lenge nok:)
I uka som kommer blir det masse kjempespennende innlegg i allansverden. Det skal handle om mat og molter, fjellturer og friluftsliv og sykling, for å nevne noe, og høres ikke det fantastisk spennende ut, så vet ikke jeg. Det er veldig hyggelig om du kommer på besøk til allansverden, og ikke minst, om du klikker på reklamen inne på bloggen min, og enda bedre, kjøper noe av det du har klikket på, helst alt. Da blir det snart berlinerboller! Ha en flott uke:)
I dag skal det handle om fotball i allansverden. Det er ikke så ofte det handler om fotball i allansverden, men nå har jeg i det siste blogget mye om bobilturer, mat, ferie, boktips og filmtips, produktreklame, tull og tøys, ingenting og reprise, så da tenkte jeg at jeg kunne variere med å blogge litt om fotball. Og det jeg skal gjøre er at jeg jeg skal foreta en inngående analyse av det uføret som mitt engelske favorittlag Manchester United har kommet opp i, ved at de i de siste årene har sluttet å vinne Premier League hvert eneste år, slik vi pleide å vinne stort sett hvert år i mange, mange år. Og når man som fotballsupporter er vant til å drikke champagne hvert år i mai for å feire ligagull, blir mai-måned ikke helt den samme når man ikke får nyte sin årlige champagneflaske. Hva har skjedd? Hvorfor har det skjedd det som har skjedd? Og kan ny manager Erik Ten Hag føre United tilbake til toppen igjen i engelsk fotball? Har forresten Ten Hag tatt fra Ronaldo den ikoniske 7’er trøye, og gitt den til bloggeren som har vært nr. 8 på topplista til blogg.no. Betyr det at det er bedre tider i vente, eller snarere tvert imot?
La oss først ta et blikk på hva som har skjedd. Nedturen begynte i 2013 da tidenes mestvinnende britiske fotball-manager, gjennom alle tider, Sir Alex Ferguson, gikk av som manager for Manchester United etter å ha styrt klubben gjennom 26 år. Sir Alex vant alt, mange, mange ganger, men i 2013 gav han seg etter å ha ledet United til sin 13. ligatittel som United-manager noen måneder før han selv fylte 72 år. Årene etter Sir Alex har vært magre. Managere har kommet og gått. Everton-manager David Moyes overtok etter Sir Alex, men fikk ikke suksess, og fikk sparken før hans første sesong som manager var avsluttet. Nederlandske Louis van Gaal styrte skuta i to sesonger, vant FA-cupen i sin andre sesong, men det var ikke nok og fikk sparken. Jose Mourinho kom, vant ligacup og Europaliga, men det skjærte seg tredje sesongen med dårlige resultater og mye medieomtale om diverse interne konflikter og misnøye blant spillere. Ole Gunnar Solskjær kom inn som midlertidig manager, leverte fantastiske resultater de første månedene og fikk jobben permanent. Alle likte vi Solskjær, men resultatmessig ble det bare “nesten”, med masse semifinale-tap i cuper, finaletap i Europaligaen på straffespark, og en del katastroferesultater høsten 2021, som vi ikke trenger å gå nærmere inn på, førte til at Solskjær måtte gå på slutten av 2021. Tyske Ralf Rangnick kom inn før jul 2021 for å lede united gjennom sesongen 2021-22, uten spesiell suksess.
Samtidig med Uniteds fall har andre klubber opplevd stor suksess. Vår plagsomme nabo Manchester City har blitt et svært godt fotballlag. Det er trist å måtte innse det, men det er selvsagt enda mye verre å innse at Liverpool har blitt et bedre fotballag enn de pleide å være. Og likeledes har Tottenham, Arsenal og Chelsea begynte å rote seg inn blant toppklubbene.
Hvorfor har det blitt slik det har blitt? Det handler jo selvsagt om at andre klubber enn Manchester United har begynt å vinne flere kamper sånn sett. Men går man bak tallene og poengene handler det selvsagt også at andre klubber har fått søkkrike eiere, fått ansatt de dyktigste managerne og gitt disse tid til å kjøpe svært gode fotballspillere og fått innarbeidet sin spillestil og filosofi på spillergruppa og på klubben. Det gjelder jo spesielt for Manchester City, men også for Liverpool som har stolt på at Jurgen Klopp er den riktige manageren, gitt han tid og således høstet fruktene. Kontinuitet er et nøkkelord, med riktig manager med roret, utvikling over tid gir resultater, er i alle fall min konklusjon.
Det samme har ikke i samme grad skjedd i Manchester United. David Moyes overtok etter Sir Alex Ferguson, men da resultatene sviktet fikk Moyes sparken. Det samme har skjedd med Van Gaal, Mourinho og Solskjær. Manchester City og Liverpool har ansatt usedvanlig dyktige managere og trenere, med helt klare fotballfilosofier, som har fått holde på flere sesonger med å utvikle en tydelig spillestil og hentet spillere tilpasset denne spillestilen. Manchester United har vært preget av mye turbulens, managere som kommer og går med diverse ulike ideer, og det kan virke litt som at spillere mer hentes også inn ut fra kommersielle hensyn, altså for at klubben skal selge drakter og tjene penger, enn at det ligger en spillefilosofi bak rekruttering av nye spillere. Nå vil jeg tenke at Manchester United trolig er en vanskelig klubb å lede på grunn av størrelsen, det konstante medietrykket, de voldsomme forventningene, men ledelsen av klubben fra øvre hold tror jeg neppe heller har vært god og “strategisk” lur nok. Ansettelsen av Ralf Rangnick som manager ut sesongen 2021-22 synes jeg var merkelig. At Ole Gunnar Solskjær fikk sparken høsten 2021 kan man kanskje ikke si så mye på resultatene tatt i betraktning, men skal man avskjedige en manager, må man vel også ha en plan for veien videre, hvem som skal overta, og man kunne vel også bare kjørt videre med Solskjær ettersom mye av sesongen uansett var ødelagt sånn sett rent resultatmessig. Istedenfor bruker man masse tid og penger på å få hentet inn Ralf Rangnick for noen få måneder, og så skal ha også ha inn noen av sine folk for disse få månedene. Ralf Rangnick er ikke mannen man får inn for noen få måneder, slik jeg vil tenke. Rangnick er en klubbygger, en trener som har en svært klar spillefilosfi, en dyktig mann, på en måte læremester til Jurgen Klopp i Liverpool har jeg lest, men problemet er bare det at han vil jo aldri ha tid til å innarbeide sin filosofi på noen få måneder i en periode av sesongen hvor mye av tiden blir brukt til kamper og restitusjon. Skulle man kvittet seg med Solskjær kunne man fått inn en gammel engelsk manager, som kjenner Premier League, en motivator, som kunne ha løftet spillerne de siste månedene av sesongen, ikke en utenlandsk trener uten kjennskap til premier league, en klubbygger med en veldig klar og tydelig filosofi, men i praksis ingen tid til å implementere sine ideer på en spillergruppa som heller ikke er tilpasset disse ideene. “Bom” fra United-styret, synes jeg. Og bom nr. 2. Paul Pogba!!! Det var ikke en bom å hente Paul Pogba tilbake fra Juventus i sin tid, for den Pogba som kom til United i 2016 var en ung mitbanespiller i verdensklasse, men det var en bom å ikke kvitte seg med Pogba for en god stund siden når man må ha sett at Pogba aldri levert stabilt bra over tid, og dessuten gang etter gang uttalte seg på en slik måte at han egentlig kunne tenke seg å spille for Real Madrid eller uansett ikke ville spille for United. Jeg er ganske sikker på at hadde Sir Alex styrt skuta, hadde han kvittet seg med Pogba på et mye tidligere tidspunkt når han erfarte hvor ustabil Pogba var i prestasjonene. Ja, Sir Alex slapp faktisk supertalentet Paul Pogba til Juventus da kontrakten hans gikk ut som juniorspiller i United. Kanskje så den gamle mester noe som vi ikke så, at Pogba til tross for sine fantastiske individuelle ferdigheter ikke ville passet inn i Premier League og Manchester United?
Sir Alex var en lagbygger, en som tok store og som oftest riktige avgjørelser, kvittet seg med stjernespillere som ikke leverte, eller som var mette av suksess, eller som han følte ikke lenger bidro på riktig måte. Og han var antakelig en fantastisk motivator som behandlet spillerne på en slik måte at de var villige til å gå i krigen for han, og som fikk dem til å tro på det umulige, og å aldri gi opp. Som da United har fått utvist sin kaptein Roy Keane i semifinalen i FA-cupen mot Arsenal i 1999. Arsenal presser på og går for seiersmålet i ekstraomgangene, United ser slagne ut, slitne etter en lang sesong der de har slåss om, og fortsatt slåss om seier i alle turneringer, på alle fronter, og ser ut til at det beste de kan håpe på i denne semifinalen er straffesparkkonkurranse mot Arsenal, noe som heller ikke ser ut som et spesielt bra alternativ å gå for med en halvskadet keeperkjempe Peter Schmeichel i mål. Arsenal presser på, men leverer en feilpasning i ett av sine stormløp mot United-målet. Ryan Giggs plukker opp ballen langt inne på egen banehalvdel, ser seg om etter medspillere. Det er ingen der. Alle United-spillerne er mer eller mindre samlet rundt egen sekstenmeter, godt innenfor. Det er bare Giggs, og Arsenal-spillere, og enda lenger bak hele den legendariske forsvarsmuren til Arsenal, med midtstopper og kaptein Tony Adams i spissen, og de er i balanse og velorganisert. Og de blir umiddelbart oppmerksomme når Giggs mottar ballen, for de kjenner Ryan Giggs, hans individuelle ferdigheter, hans hurtighet, og hans fantastiske dribleferdigheter. Så de er årvåkne og forberedt hvis Giggs skulle finne på noe. Det vil vel egentlig være umulig for Ryan Giggs å få noe ut av en slik situasjon, og det fornuftige vil selvsagt være å spille en støttepasning og håpe på at noen andre skal finne på noe lurt, eller rett og slett bare for å få tida til å gå og håpe på et eller annet i en straffekonkurranse. Men det er da Ryan Giggs bestemmer seg for å utfordre hele Arsenal-laget alene, hele Arsenal-forsvaret, og gå for det umulige. Giggs dribler en, dribler to, dribler tre, drible fire, drible fem på sin vei fremover. Han fortsetter på sin vanvittige, umulige ferd gjennom hele Arsenal-forsvaret på egen hånd, og han scorer det målet som er kåret til det beste målet av alle mål i FA-cupens historie, det fineste og vakreste målet siden 1871. Et episk mål!!! Og United går til FA-cupfinale, og de vinner senere Premier League, og de vinner FA-cupfinalen og de vinner finalen i Champions League mot Bayern Munchen 2-1 etter å ha ligget under 1-0 etter 90 minutter, for så å score to mål på overtid og likevel vinne. De gjør det umulige den sesongen, vinner “the treble”, med spillere som utgjorde en fantastisk enhet, et fantastisk lag, et lag som ikke visste hva det var å gi opp!!! Og på dette laget var det ingen spillere som offentlig uttalte, om og om igjen, at de egentlig kunne tenke seg å spille for Real Madrid! Det store laget fra 1999 hadde ikke kunnet vinne det det gjorde med en slik spiller på laget. Lagkaptein Roy Keane ville ha “spist” denne spilleren rå hvis noe slikt var blitt uttalt offentlig, men Sir Alex hadde nok kvittet seg med vedkommende ganske så raskt og aldri krevd av sin kaptein Roy Keane at han skulle ta med seg laget ut i krigen med en lagkamerat som helst ville ha spilt for en annen klubb og egentlig helst ikke ville ha vært der!!!
Lagmoral, vilje til å stå på og kjempe for å avgjøre kamper har vært en liten mangelvare i den siste tiden for United. Ja, spesielt slutten av forrige sesong var begredelig i så måte. Og det igjen kan sikkert ha sine forklaringer, for eksempel at mange spillere var på utgående kontrakter og således skulle bort fra United, og de var også ledet av en midlertidig manager som heller ikke skulle være med lenger. Og de spillerne som skulle være med videre, så nok frem til slutten på sesongen, slik at de kunne få nullstilt seg og få fortsette med med en en permanent manager, å få en ny giv!
Og denne permanente manageren er nederlandske Erik Ten Hag. Kan så Erik Ten Hag føre Manchester United tilbake til toppen i engelsk fotball? Jeg til tenke at det vil nok bli vanskelig å ta United-tilbake til det som var under Sir Alex Ferguson da United dominerte engelsk fotball. Den dominansen som en gang var, tror jeg blir vanskelig å komme tilbake til, rett og slett fordi Premier League har utviklet seg, og andre klubber har blitt svært gode, og de beste lagene i Premier League er nå også de beste lagene i Europa. Men det er lov å håpe på ny United-dominans, under Ten Hag, men i så tilfelle tror jeg Ten Hag må få litt tid på seg.
Men det er vel ikke utenkelig at United igjen kan vinne i Premier League, og United har vært nr. 2 i Premier League både under Mourinho og Solskjær, så det er ikke noen umulighet å vinne Premier League igjen vil jeg tenke. United med Solskjær var inne på noe. Vi ble jo nr. 2 i Premier League sesongen før fjorårets krisesesong, og jeg tror ikke vi får noen reprise av fjorårets sesong i år. Fjoråret var spesielt, mye gikk galt en periode på høsten, litt merkelig egentlig, og fortsettelsen og avslutningen på sesongen var miserabel med dårlige resultater.
Så ser vi frem til ny sesong! Manchester United setter altså sin lit til Erik Ten Hag som ny manager. Et spennende manager-valg. Erik Ten Hag er 52 år, kommer fra Ajax og har vunnet alt med Ajax i Nederland de siste sesongene. Sånn sett vet han hvordan han vinner, og det er et absolutt kriterium for en United-manager. Sjefen må være en “vinner-type” som kan få spillerne til å tro på prosjektet sitt, og jeg vil tenke at det er faktisk helt nødvendig at manageren faktisk kan vise til at han faktisk har vunnet noe, og det kan Ten Hag. Erik Ten Hag har også vist at han kan utvikle spillere, forbedre disse, og har fått til svært gode resultater der han har vært. Han har utviklet en klar spillestil med Ajax med mye ballinnehav, høyt kollektivt press, et klart offensivt spillemønster, tempo, og hans Ajax-lag har jo levert fantastiske resultater i Champions League, med blant annet semifinale, og utrolige resultater og spill mot blant annet Real Madrid og Liverpool. Ten Hag har en klar tanke om hvordan han vil at lagene hans skal spille, og det er en stor fordel for han at han har kommet inn nå før sesongstart, får inn sine trenere, får en pre-season med United i sommer der han får tid til trening og drilling før det hele settes igang. Kjøpet av Lisandro Martinez viser tydelig at han følger sine ideer, slik jeg ser det. Martinez er en venstrebeint, spillende midtstopper på 1.75 cm, omtrent 15-20 cm lavere enn de fleste andre midtstopperne i Premier League og likeledes omtrent like mye lavere enn mange av de angrespillerne han vil møte. Men dette kjøpet viser at Ten Hag vil ha ballen i laget, han vil ha høyt press, slik at Martinez ikke blir utfordret på hodedueller i egen boks, men kan være første angrepspiller der bak i et spill der United styrer spillet. Det er slik jeg ser det. Jeg kan ikke se det annerledes. Det er den eneste måten jeg kan se for meg Martinez som midtstopper i United, og i kamper der United må regne med å ikke kunne styre spillet selv, vil jeg tro han vil gå for en annen midtstopper enn Martinez. Men tanken hans og filosofien hans er tydelig, han vil at United skal styre kamper, dominere.
Er det noe som taler mot at Ten Hag er riktig mann? Det kan det sikkert være, og nå skal det sies at det å vinne i Nederland med Ajax er noe som de fleste som trener Ajax gjør. Ajax blir vel en eller to eller tre i Nederland uansett hvem som er trener, og om så en blogger som har vært helt oppe på en 8. plass på topplista til blogg.no skulle ha trent Ajax, tviler jeg på at Ajax hadde falt så langt ned på tabellen som en 8. plass. De er der oppe i toppen nesten uavhengig av hvem som er trener. Ten Hag har selvsagt heller ikke erfaring med Premier League som er på et høyere nivå enn æresdivisjonen i Nederland, og det er selvsagt et usikkerhetsmoment om hans ideer fra Ajax kan overføres til United, med hell. Og nok et moment, Manchester United er utvilsomt en vanskelig klubb å styre, verdens største klubb, kommersielle hensyn, enorme forventninger, et enormt medietrykk, og det krever sin mann å styre dette. Jeg håper Erik Ten Hag lykkes!
Er spillerne gode nok? Det er litt vanskelig å si. Jeg føler det må ryddes opp litt i spillerstallen til United. Noen bør selges, og en del forsterkninger trenges nok. Christian Eriksen har kommet inn og forsterket mitbanen – kanonsignering! En klassespiller. Lisandro Martinez er nevnt, vil bli Premier Leagues klart laveste midstopper. Jeg blir mildest talt nervøs bare ved tanken på innlegg og corner der Martinez skal opp mot ulike fyrtårn fra motstanderlaget, der avgjørende dueller skal vinnes. Men Ten Hag har en plan med Martinez, håper og tror jeg:) Kjøpet av venstreback Tyrell Malacia, bitteliten ung nederlandsk venstreback fra Feyenoord er dog totalt uforståelig for meg. United har Luke Shaw og Alex Telles på venstrebacken, gode nok alternativer slik jeg ser. Det er verre på andre siden, på høyrebacken, der United kunne ha trengt en klasseback. Aaron Wan Bissaka er verdens beste back defensivt en mot en, men offensivt noe bortimot en katastrofe. Det er motsatt med Diogo Dalot, han er bra offensivt, men svak defensivt. Men kanskje tenker Ten Hag at han kan “coache” Dalot til å fungere bedre defensivt? Og så ha Wan Bissaka som backup? Det kan være derfor han ser ut til å ha slått seg til ro med de høyrebackene han har. Og kanskje vurderer han Luke Shaw og Alex Telles som ikke gode nok, eller at en av dem ikke er gode nok, eller at Luke Shaw er for ofte skadet, slik at han vil ha inn en ny venstreback i form av Malacia. Han har nok en plan! Og kanskje er det så enkelt som at han vil kvitte seg med spillere, og derfor har kjøpt inn Malacia før noen er solgt. Det gir jo sånn sett mening ettersom Alex Telles nylig ble lånt ut til Sevilla. Men det er liksom andre posisjoner enn midtstopper-og venstreback-plassen som trenges oppgradering og forsterkning til jeg tenke, og jeg håper ikke budsjettet er brukt opp på de spillerne som nå har kommet. Skjønt det er det garantert ikke!!!
Slik jeg ser det trenger United en topp mitbanespiller og en topp spiss, ja, kanskje flere, og minst en til toppspiss som kan være en målgarantist. Eneste ordentlige målgarantist, fenomenet Cristiano Ronaldo blir 38 år i løpet av neste sesong, og det trenges noen flere der oppe som kan sette sjansene. Rashford, Martial, Elanga, Sancho er bra offensive spillere, når de er i form, og det er de ikke alltid, men de er ikke jevnlige målgarantister slik jeg ser det. Men kanskje tar jeg feil, og det håper jeg at jeg gjør med all min skepsis mot nevnte spillere. For en god trener kan utvikle spillere, gi spillere selvtillit, få spillere til å ta nye steg, og få dem til å fungere i et spillemønster, og Erik Ten Hag er utvilsomt en svært dyktig trener. Det har han vist i de klubbene han har vært før.
Om United er gode nok til å hamle opp mot Manchester City og Liverpool denne sesongen er jeg i tvil om. Men til slutt handler fotballen om marginer, flaks, stang inn og stang ut, 3 poeng eller 0 poeng, og blir det tre poengere kommer selvtilliten og troen på et prosjekt, men blir det stang ut og null poengere vil det være krise og pressen vil lukte blod. Alt handler til slutt om resultater på dette nivået i fotballen, tre-fire-fem tap på rad er egentlig slutten, det vil det nok også være for Erik Ten Hag hvis så skulle skje. Men det tror jeg ikke det gjør. Det blir spennende å se. Snart sparkes det hele i gang:) Mitt tips og håp er at Erik Ten Hag lykkes og vinner Premier League i sin første sesong. Manchester City kan få bli nr. 5 og Liverpool kan få rykke ned. Glory Glory Man United!
I dag skal det visst handle om fotball i allansverden. Jeg vet ikke om det er så bra. Statistisk sett er det flere kvinner enn menn som leser blogg, og statistisk sett er det nok flere menn enn kvinner som er interessert i fotball, så det er kanskje ikke så lurt å blogge om fotball hvis man skal ha bra besøkstall på bloggen sin, og det vil man jo. Men jeg tar sjansen! Hadde liksom ikke noe spesielt å blogge om i dag, så da blir det fotball, og det kan jo også passe siden det er første serierunde i Premier League denne helga, og for dere som ikke er helt inne på hva premier league er, og i det hele tatt ikke ikke forstår poenget med at 22 mannfolk eller kvinnfolk springer rundt på en bane etter en ball, så betyr det at det er serieåpning for fotballen i England denne helga. Og det er jo gøy for som oss som har våre engelske favorittlag. Og det er ikke bare gøy, det er også alvor når man har sitt engelske favorittlag. Det med å være fotballsupporter har jeg forresten blogget om tidligere, og det kan du lese her: “It’s not just a club, it’s a way of life”.
Men fotball er også gøy selvsagt. Jeg har forresten blogget om det i et par tidligere innlegg, og de bør du absolutt lese hvis du vil ha deg en god latter. Jeg forteller nemlig vitser, ulidelig morsomme vitser. Har du lyst på en skikkelig god latter, bør du gå inn og lese disse to innleggene:)
Jeg har lest vitsene, og de er morsomme…..fryktelig morsomme….hahahahahahahahahahahahaha heheheheheheheheheh hahahahahahahahaha hehehehe hihihihihihihihihi…..og vi tar en haha til…..hahahahahahahahahahaha og en siste…….hahahahahahahahahahahahaahahahahahahahahahhahahahahahahahahaha…..
En britisk fotballtrener som trente et ufyselig fotballag uttalte en gang noe slikt som at fotball er ingen kamp på liv og død, det er langt mer alvorlig enn som så. Og det er det selvsagt. Det er ikke bare gøy, det er fullt alvor for oss fotballsupportere og viktig for oss som følger med at det går bra med laget vårt, for vi kan ikke bytte lag. Man kan bytte skjorte, religion samboer eller kone, men aldri bytte engelsk fotballag. Det vil være en dødssynd, noe man bare ikke gjør. Derfor er vi stuck med laget vårt til evig tid! Og vi må leve med oppturer og nedturer, triumfer, skuffelser, gleder, lidenskapen, feiringene….tragediene. Som supporter av de røde djevlene fra Manchester, selveste Manchester United har det vært mange oppturer, triumfer, men også nedturer, og tragedier. Vi kjenner til historien til lagene våre, de fantastiske spillerne, de store lagene. Uniteds fantastiske lag på 1950-tallet glemmes aldri, dessverre vil vi alltid huske den forferdelige tragedien som er knyttet til “The Busby Babes”. Det kan du leses om på dette blogginnlegget: “The day a team died”
Denne helga ruller altså fotballen igjen i England. Manchester United har ikke helt vært seg selv de siste sesongene, og klubben hadde en forferdelig sesong i fjor. Men med ny sesong er det også nye muligheter, også for store ting, og håpet er der at United igjen skal bli det dominerende laget i England, slik de var gjennom mange år, og for ikke så mange år siden. United stiller med ny trener i år, nederlandske Erik Ten Hag er ansatt som ny manager, og skal prøve å ta Manchester United tilbake til toppen av Premier League igjen. Kan han klare det? I morgendagens innlegg skal jeg faktisk prøve å si litt om det, Uniteds sjanser denne sesongen, hvorvidt Ten Hag er riktig mann for jobben, hvorfor mye har vært trist som fan i United den siste tiden. Det blir altså fotball i allansverden i morgen også . Men så blir det ikke mer fotball på en stund, bare i morgen altså. Dere må bare stålsette dere og stå han av:)
Vi har vært på mange fine bobilturer med bobilen Bob, og man trenger ikke dra langt for å få kjempefine opplevelser, enten det dreier seg om byliv og kultur, eller det dreier seg om natur og friluftsliv. Tromsø er nok det stedet vi oftest har vært på tur med Bob. Det er ikke så langt å kjøre hjemmefra for oss, et par timer, og så er det alltid mye man kan finne på og gjøre i denne flotte byen, selve Nordens Paris. Tidligere i sommer tok vi oss en helgetur til Tromsø da været var kjempefint, for å gå Sherpatrappa opp til fjellheisen og Fløyfjellet. Den turen må dere prøve om dere ikke har gjort det før, og har dere gått opp Sherpatrappa i vanlig nordnorsk dritvær med regn, tåke og 8 varmegrader, bør dere ta turen en gang til når det er sol og skyfri himmel. En magisk opplevelse, og en utenomjordisk vakker utsikt på vei oppover. Jeg kan virkelig anbefale Sherpatrappa!
Sherpatrappa er ei steintrapp i Tromsdalen som starter i Fløyvegen på høyden Lilleaksla og løper i sikksakk oppover fjellet til den ender i bratthenget ved radiomasta på fjellplatået ved Fjellheisen. Trappa ble bygd etappevis fra 2016 til 2019 av nepalske fjellveiarbeidere fra en liten landsby i Nepal, ikke langt unna Mount Everest, såkalte sherpaer, og derav har trappa blitt kalt Sherpatrappa.
Vi parkerte bobilen Bob på den store parkeringsplassen på motsatt side av Pyramiden kjøpesenter i Tromsdalen. Så tastet vi inn “Fjellheisen” på google maps inne på mobilen og begynte vår vandring. Ved Fjellheisen gikk vi forbi heisen på venstre side, og fortsatte til venstre på veien et par hundre meter til vi kom til startpunktet for stien som leder opp mot Sherpatrappa.
Fantastisk utsikt på vei oppover mot Fjellheisen…
Sherpatrappa har 1203 trappetrinn. Vi nærmer oss toppen!
Oppe på toppen må man jo bare besøke kafeen inne på Fjellheisen og kjøpe noe godt å spise mens man nyter den fantastiske utsikten.
Å gå opp Sherpatrappa er nok en av de flotteste opplevelsene jeg har hatt denne sommeren. Og når man skal ned, kan man enten gå, eller så kan man ta fjellheisen ned. Og selvsagt kan man ta fjellheisen både opp og ned, men hvis man er fysisk i stand til det anbefaler jeg Sherpatrappa. Og når en blogger som bruker mesteparten av sin tid på å drikke champagne og spise kanapeer, og følgelig ikke har så mye tid til å trene og slikt, men likevel klarer å kreke seg opp disse 1203 sherpa-trappetrinnene, så klarer du det ganske sikkert du også. God tur og lykke til:)
Ha en fin dag! Hyggelig at du er innom bloggen min på besøk. Velkommen tilbake en annen gang:)
Er du kommersiell aktør og nysgjerrig på et samarbeid med allansverden der jeg kan promotere ditt produkt? Les mer her: https://allansverden.no/page-41/
Sommer er også tid for bobil-og campingeventyr, og noe må man jo ha på seg når man skal ut på tur. Det skulle vel ikke tatt seg særlig bra ut om man ikke hadde hatt noe på seg, så i dag skal jeg presentere klær som vil gjøre bobilmannen eller campingmannen til en skikkelig stilig herremann, helt uimotsåelig for bobil-eller campingdamene. Jeg skal også gi dere tips om lur garderobeløsning når man er på campingtur:) Forresten, husk alltid regnponcho når du er på bobiltur. Smart å ha med. På bildet under ser dere bloggeren der til venstre:)
IKEA har mye smarte ting, også et slikt hyllesystem som på bildene under der man kan brette klærne og legge i hyller. Enkelt og genialt synes jeg. Hele greia passer faktisk akkurat helt perfekt i skapet på bobilen. Gjør det lett å ha orden og system på klærne. Jeg har alltid klærne liggende i bobilen i bobilsesongen. Alt ligger klart, klær til de fleste anledninger. Alltid klar for et eventyr med bobilen Bob.
Treningstøy ligger alltid klart, hvis jeg skulle få trang til å trene når jeg er ute på bobiltur. Kjekt å ha med, lite brukt:)
Husk badebukse! Må jo ha med badebukse hvis man stopper et fint sted og får lyst på et bad, eller hvis man bare skulle føle trang til sprade rundt med kun badebukse, lufte magen og tiltrekke seg bobildamer:)
Bobilbukse er jo et must!
Ullsokker hvis det kaldt om kveldene, og hvis en blir tørst!
Artig sak man kan henge rundt halsen og ha en brusboks oppi, eller det kan være en boks med noe annet drikke også:)
Brusvott! Også i dette tilfellet må det ikke være brus i boksen! Det kan være annen drikke også:)
Varm jakke er veldig lurt å ha hengende i bobilen. Kaldt om kveldene!
Lue med elefanter, men man kan også ha lue uten elefanter!
Badekåpe anbefales! Deilig med en varm bobildusj og så hive på seg den en deilig badekåpe i et tynt stoff. Livet leker!
Buff og rar jakke! Man kan også ha annet på seg!
Kremt…..kremt…….
Poncho er fint å hive på seg om kveldene når man skal ut og kjøre en hoverboard-tur med bobilhunden. Husk hatten! Og crocs ikke minst. Crocs er et must på enhver bobiltur. Finnes ikke mer behagelig skotøy!
Har du disse klesplaggene, blir bobil-eller campingferien en ubetinget suksess. Jeg har ikke nevnt truser og boksershortser, men det har jeg også med selvsagt. Skulle du forresten ha lyst til å lese en rangering av mine fineste truser, kan du klikke her. Men man kan helt sikkert også leve et veldig bra liv om man nå ikke velger å klikke seg inn på linken til et tidligere innlegg med en rangering av mine fineste truser. Gjør som du vil! Jeg kom faktisk til å angre bittert på innlegget der jeg rangerte mine fineste truser, og det kan du lese mer om her. Jeg tenker vi lar det være med de trusene og de boksershortsene der!
Oppgrader gjerne garderoben litt hvis du skal ut på campingtur! Håper du har funnet litt inspirasjon til hva du kan oppgradere med, om ikke annet hva du ikke skal oppgradere med. Ha i alle fall en fin dag alle sammen. Takk for at du er innom og leser bloggen min. Velkommen tilbake!
