Allans verden

God morgen alle sammen!  Det er en flott fredag 10. desember.  Rampenissen vår har visst vært trøtt etter alle rampestrekene de siste nettene, så i natt har han faktisk sovet, ved siden av Picasso Kristensen!  Han har sikkert pønsket på å gjøre en rampestrek med miniatyrhunden vår, kanskje lage knute på halen eller noe slikt, men så har han sovnet.  Ja, den som sover synder ikke😊

Det er snart helg.  Og når det blir helg, er det tid for å senke skuldrene litt og nyte den fine adventstida, med mørketid, fine lys inne og ute, og å kjenne på gleden ved å ha noe å fint å se frem til, jul med familien og god mat og hygge😊

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Det er fint å kunne forkorte ventetida frem til jul med å kikke i og lese julehefter.  Vi har pleid å kjøpe noen hvert år i noen år nå, og vi begynner å få en liten samling.  Datter og jeg pleier å lage oss en kopp julete, og så setter vi oss oppå loftstua og leser oss et juleblad av og til om kvelden.  Det er kjempekoselig!  Vi har litt rolig julemusikk på i bakgrunnen.  Anbefales!  Det burde dere prøve, og dere kan faktisk få prøve med en gang, for tenkte jeg skulle ta dere med på en liten historisk reise gjennom de juleheftene vi har i Liveien 5.  Klikk på musikklenken under og lytt, senk skuldrene og scroll dere nedover allansverden og bli med på julehefte-reise.  Klikk gjerne også på all den kjempefine reklamen rundt omkring på blogg.no – da blir annonsørene og vi bloggere fornøyde i denne søte juletid:)

Juleheftene har jo lange tradisjoner.  Jeg nevnte vel Knoll og Tott i gårsdagens blogg-innlegg, og dette var altså første julehefte som kom ut, tidlig i andre tiår av 1900-tallet.

På 1920-og 1930-tallet økte tallet på tegneseriehefter.  De aller fleste var norske, for eksempel Jens von Bustenskjold og Nils og Blåmann.  Bustenskjold er jo en litt komisk bondefigur fra “Oladalen”, og her møter vi på en litt sånn røff og smågrotesk bygdehumor.  I Nils og Blåmann møter vi den foreldreløse 9-åringen Nils og den kloke geitebukken Blåmann, og det er sistnevnte som er den virkelige helten idet han hjelper Nils når han møter på farer som lurer her og der.    Blåmann er en kjempeflink bukk som fikser og ordner det meste – kunne godt tenkt meg en slik.  Er ikke så mye som den miniatyrhunden vår ordner med og fikser, kunne neste vært bedre med en geitebukk!

Under 2. verdenskrig, eller der omkring, kom det flere nye norske julehefter, for eksempel Vangsgutane, Smørbukk og Tuss og Troll.  Disse tidlige norske juleheftene hentet mye av handlingen sin fra et gammelt norsk bygdesamfunn, og det er litt artig å lese og å se illustrasjonene i disse juleheftene som jo omhandler en helt annerledes tid og et helt annerledes samfunn kontra det som er i dag, fjernt fra mobiltelefoner, ipad, chromebook’er, pc’er og alle andre (bitte)små og mellomstore elektroniske og digitale dingsebomser som vi omgir oss med.  Man får litt følelse av langsom tid når en leser disse gamle norske juleheftene, tid som er styrt innenfra og fri for stress, for vi er tatt med bort fra vårt digitale internett-samfunn, og via industrisamfunnet er vi ført tilbake til det gamle jordbrukssamfunnet der tiden nok gikk langsommere, vi snakket saktere og verden så veldig annerledes ut.  Men dette var dårlige tider for oss bloggere, i alle fall var det svært tungvint å drive med denslags i gamle dager, ikke minst teknologisk utfordrende, og jeg tenker det er vel greit nok når mobiltelefonen plutselig piper og varsler fra at jeg nå har fått et varsel fra et eller annet sted, eller at en eller annen nær eller fjern facebook-venn, en av mine ca. 1.000, har bursdag, og jeg får påminnelse om at det nok er på sin plass å forlate Smørbukks verden, sende en bursdagshilsen og komme tilbake til den verden vi lever i nå.  Og det er faktisk en flott verden synes jeg, og i den verden kan man også av og til lese et julehefte, gjerne også uten mobilen i nærheten, og få oppleve den mer langsommere tid:)

Man må la seg fascinere av Vangsgutane.  Dette er virkelig noen flotte gutter, noe helt annet en Knoll og Tott.  Mens Knoll og Tott er full av fan og djevelskap, er Vangsgutane virkelige prakteksemplarer av norsk ungdom. Vangsgutane er to arbeidsomme og prektige brødre, Kåre og Steinar Vangen, som bor i ei lita bygd på vestlandet.  De har overtatt gården etter sin avdøde far, og selv om de ikke er gamle karene, står de på og jobber fra morgen til kveld.

Det er en tydelig moral i juleheftet om Vangsgutane – hardt arbeid lønner seg, og det er slik en kommer seg frem kontra de late som ikke får det så bra.  Det er trivelig å lese Vangsgutane, men det kan nesten bli litt sånn småkjedelig også, for de er nesten for prektige de guttene til at det skal bli underholdende, selv om det er flotte miljø-og personskildringer.  Personlig foretrekker jeg nok som leser all djevelskapen til Knoll og Tott.  Beklager å måtte si det, men det er mer fornøyelig. Dog jobber jeg jo som lærer i det daglige, og som lærer vil jeg ønske Vangsgutane velkommen til skolen der jeg jobber hvilken dag som helst.  Knoll og Tott kan for så vidt bare være på den sydhavsøya der de holder til, så kan jeg hente dem frem hver jul og hygge meg litt – det er helt greit😊

Det var dagens lille rundreise i juleheftenes verden.  Håper førjulstemningen begynner å sige inn. Ha en fin fredag og en god helg etter hvert😊

God morgen!  Det er torsdag 9. desember, og det lakker og lir mot jul.  Det blir gjerne en del godtespising i adventstida, og det er viktig å passe på tannhygienen og pusse tennene godt.  Rampenissen er nøye med tannpussen, og han er oppe tidlig om morgenen for å ta en tannpuss😊

I går kveld fikk jeg et lite sjokk, med positivt fortegn.  Var innom blogg.no og klikket meg inn på en del andre bloggere for å se hva de blogger om i disse adventstider, og det angrer jeg såvisst ikke på, for en av de aller mest spennende bloggerne, “Gryende”, har sin “Gryxen awards” der hun utroper en vinner daglig frem til 24. desember, og som “Årets mannlige nykommer” har hun så kåret følgende blogger:  Allansverden!!!!!  Og det er jo meg!!!!!!!!!!!!!!!  Jeg ble helt overveldet.  Fantastisk!!!  Det var egentlig utrolig gøy for å være helt ærlig, det at en av de andre flinke bloggerne liker bloggen min.  Det setter jeg veldig stor pris på!  Jeg måtte skrive en liten takketale i kommentarfeltet til “Gryende”.  Og igjen, tusen takk takk til deg “Gryende” for prisen, og for så mange hyggelige ord om bloggen min.  Jeg legger en lenke til utnevnelsen her, så kan jeg kikke på den på dager der antallet sidevisninger ikke er så bra, og så kan jeg trøste meg med at en gang så var jeg årets nykommer 2021:)  Those were the days!

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

GRYXEN-AWARDS 2021 – årets mannlige nykommer!

Jeg måtte jo bare skrive ut selve utnevnelsen og henge opp på veggen.  Ramme må jeg få tak i, det kommer.  Konemor synes det ikke alltid er så bra for meg å få gode plasseringer på topplista på blogg.no, slik som den gangen jeg var nr. 14.  Hun sier jeg kan bli litt høytflyvende og miste bakkekontakten.  Allan er altså årets mannlige nykommer-blogger 2021 – jeg vet ikke om jeg noen gang kommer ned på jorda igjen.  Det blir kanskje ut på nyåret en gang.

Dessverre har Picasso fått meg ned på jorda igjen.  Picasso og jeg var ute og gikk tur sent i går kveld, og det ble en trist opplevelse.   Jeg er ikke veldig fornøyd med miniatyrhunden min.  Skal tro om han selv er fornøyd med seg selv der han sitter…?..RASISTEN vår!!!  Møtte nemlig en hyggelig mørkhudet dame fra Somalia på vår vei, og Picasso reagerte med skepsis og voffet mange ukvemsvoff mot damen igjen og igjen og igjen og han ville ikke gi seg uansett hva jeg formante!!!  Og så jeg da som alltid har sagt til mine barn og min hund at alle mennesker er like bra uavhengig av hudfarge. Det sies at kunnskap er bra for å komme fordommer til livs – i dette tilfelle hadde det kanskje vært tilstrekkelig med et speil!

Jeg håper at et speil vil kunne gjøre nytten.  Jeg skal i alle fall ikke la Picasso få lese juleblad med Knoll og Tott i lag med meg, i alle fall ikke en litt eldre utgave der de innfødte, mørkhudete afrikanenerne er karikaturer og stereotyper, og fremstilles som halvnakne, ville, småhissige mennesker som springer rundt omkring i bushen.  Ja, samfunnet har jo forandret seg sånn holdningsmessig de siste tiårene, og det er flott, men jeg vil nå også tenke at tegneserier som Knoll og Tott må ses i lys av det det samfunn og den tidsepoke de oppstår i, og sånn sett forstås deretter.  Og jeg synes nå det er greit å synes at Knoll og Tott er festlig morsomt, og selv om for eksempel han innfødte høvdingen nok fremstilles mindre stereotypisk nå enn før, så holder jeg Picasso litt unna når jeg koser meg med alle rampestrekene til de to små djevelungene, bare sånn for sikkerhets skyld så han ikke skal bli enda mer fordomsfull enn han allerede er.  Knoll og Tott er faktisk det eldste julebladet vi har som fortsatt gis ut, kom vel ut rundt 1911 eller 1914 eller der omkring, og en ting har vi i alle fall lært av dette julebladet som har vært på markedet så lenge.  Det hjelper ikke å banke opp og pryle barn som ikke oppfører seg.  Knoll og Tott har fått bank og pryl av Kaptein Vom i over 100 år nå, og fremdeles så har de ikke lært å oppføre seg ordentlig.  Tiden er nok inne for Kaptein Vom å justere litt på barneoppdragelsen – det er slett ikke sikkert at det nytter å banke vett inn i skallen på ungene. Han prøver nok igjen i år også, men jeg tror ikke han lykkes denne gangen heller.  Kanskje til neste år?  Vi får se:)  Ha en fin dag alle sammen!

Hei igjen!  Det har vært full fart i stua i natt.  Rampenissene har hatt det gøy og laget zipline og svingt seg ned fra gardinstanga i stua og ned til stuebordet.  Det så egentlig ganske gøy ut.  Men jeg er jo betydelig større enn rampenissene, så måtte nok ha hatt en noe større zipline skulle jeg ha testet ut denslags.  Det kunne jo for eksempel vært Flåm zipline på vestlandet, med en lengde på 1381 meter, med en start på 305 meters høyde og der farten kan komme opp til 100 km/t.  Når jeg tenker meg om en gang til, tenker jeg at jeg holder jeg meg hjemme i lag med rampenissene og deres zipline.  Borte bra – hjemme best!

Gledelig nyhet på butikken.  De sure, tørre norske eplene er på vei ut, og det betyr at de svære, røde, harde, saftige jule-eplene fra utlandet og Amerika tror jeg det er, nå begynner å komme inn i butikken.  Allan gleder seg!  Det er jo ellers mye godt fra Amerika.  For et par kvelder siden lagde vi forresten chocolate crinkle cookies.  Ja, det er noen sånne små dekadente, amerikanske julekakekjeksliknende greier med myk kjerne, lekkert utseende og sjokoladesmak.  Jeg har forresten syntes det har vært gøy å bli matblogger, for nå har jeg jo tidligere fortalt hvordan man lager lillelørdagsgrøt og hjemmelaget sylterull, og da tenkte jeg likesågodt at jeg kunne fortsette i dag med en oppskrift på en godsak til😊  Og ja, det blir som dere sikkert da har skjønt denne amerikanske greia, med dette vanskelige navnet, altså chocolate crinkle cookies.  Jeg prøvde å si det så fort jeg kunne ti ganger.  Det gikk ikke bra.  Men det gikk bra med bakingen, og smakingen etterpå.  Kjempegode!  Men konemor og ungene sier det ikke blir mer smaking før lillejulaften, og vi gleder oss til jul.

For å lage chocolate crinkle cookies trenger du 250 gram smør, 300 gram sukker, 100 gram brunt sukker, 4 egg, 2 teskjeer vaniljeekstrakt, 300 gram hvetemel, 100 gram kakao, 1 spiseskje bakepulver og 200 gram kokesjokolade.  Til pynten må du finne frem 1 dl sukker og 5 dl melis, og da har du til ca. 50 kakestykker.

Konditor og matblogger Allan Kristensen, en gang nr. 14 på topplista til blogg.no starter med å piske mykt smør og hvitt og brunt sukker til en luftig smørkrem.  Dette er så lett som bare det for en matblogger.  Så tilsetter vi eggene, ett om gangen, og pisker godt mellom hvert egg.  Hiv så oppi vaniljekstrakten og bland det godt inn.  Deretter tilsetter vi mel, kakao og bakepulver, og vi blander dette inn i deigen som vi har fått.  Til slutt skal kokesjokoladen hakkes i små biter og blandes inn.  Dette gjorde vi på søndagskvelden.  Vi dekte så til deigen med plastfolie og satt den i kjøleskapet over natten slik at den ble fastere og lettere å jobbe med.  Konditorer er nøye med at ting skal bli ordentlig!

Dagen etter, på mandag så deigen slik ut som på bildet.  Det ser kanskje ikke så bra ut, men jeg lover at det smaker bedre enn det ser ut:)  Og da er det bare å gå igang med å ta ut deig, forme til runde kuler, rulle kulene i sukker, deretter i melis og sette kakene på stekeplate:  https://www.facebook.com/allan.kristensen.984/videos/1261648554310882/?notif_id=1638941090100931&notif_t=video_processed&ref=notif

Pass på å ha god avstand mellom hver av kulene.

Kakene skal nå stekes i ovnen ved 175 °C i ca. 12 minutter.  Det skjer ting med kulene under stekingen, så derfor viktig med avstand mellom kakene på stekebrettet.

Voila!…er vel fransk og betyr vel noe slik som “se her”.  Nå begynner kulene å likne på chocolate crinkle cookies!

Avkjøl kakene på platen i noen minutter før de flyttes over på en rist for videre avkjøling!

Ferdig avkjølt – klar for prøvesmaking!  Og resten legger vi i fryseboksen til jul:)  Jeg gleder meg til å ordne til kakefatet på lillejulaften.  Det blir mye snadder der.  Nå skal mat-og kakebloggeren ta seg en pause. I morgen skal jeg blogge om noe helt annet.  Den som venter får se!  Ha en fin dag:)

(Oppskrift på chocolate crinkle cookies hentet fra www.detsoteliv.no)

God morgen!  Det er tirsdag 7. desember.  I dag blir det matblogging for alle pengene.  Vi skal lage julemat, fra bunnen av, på allensverden.  Ja, du hørte riktig, julemat fra bunnen av, presentert av bloggeren Allan Kristensen (en gang nr. 14 på topplista til blogg.no).  På allansverden tar vi kvantesprang innenfor den kulinariske verden og mat-tilberedning, fra lillelørdagsgrøt for noen uker siden, til i dag når jeg nå skal fortelle dere hvordan dere skal lage hjemmelaget sylterull.  Og det er faktisk ikke tull. Vi lagde sylterull i helga, og nå skal dere få høre hva vi gjorde.  Egentlig ikke så vanskelig, kan man vel si for å være litt pedagogisk, og ikke ta motet fra en stakkars blogg-leser, men dette er noe mer komplisert enn lillelørdagsgrøt – dog det meste er mulig bare en har en godt forklart oppskrift og beskrivelse av tilberedningen.  Alltid greit med en oppskrift som er klar, kort og konsis!  På med kokkehatten – så, er vi straks klar!

Ja, det er meg på bildet, ikke han “kokkejævelen”, men etter å ha vist dere hvordan man lager hjemmelaget sylterull, er det godt mulig jeg må få meg kokkelue med innskript “allansverden”.  Nok prating – nå må jeg vel faktisk komme i gang med å fortelle hvordan man lager denne berømmelige sylterullen som jeg driver og prater så mye.  Ok!  Vi går i gang, ingen vei tilbake nå – følg nøye med:)

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

1. Kjøp ei tynnribbe.  Jeg kjøper tynnribbe uten ben.  Det er enklest slik.  Da slipper vi å ta ut bena med skarp kniv, og skjære langs sidene av benet.  Slik kan kokkejævelen og Hellstrøm få holde på med.  Allan kjøper benfri ribbe.  Rambo-kniven kan jeg bruke senere under tilberedningen av sylterullen.  Jeg sparer den til når jeg virkelig trenger den.  Det gjorde jo Rambo også!  Han brukte den ikke i tide og utide.  Det er forresten en ribbe man lager sylterull av, så det er sagt, så altså sylterullen er ikke noe eget dyr som vandrer rundt oppe på fjellet, og som man kan jakte på, hvis det var noen lillelørdagsgrøt-kokker som trodde det.  Det blir altså sylterull av en ribbe, men det er viktig at ribba er, eller blir, benfri før man går videre.

2. Neste steg i tilberedningsprosessen er å lage en krydderblanding og ha den liggende klar.  Krydderblandingen bør bestå av salt, pepper, nellik, allehånde, sukker, ingefær og gelatinpulver.  Hvor mye?  En liten teskje av det meste sånn cirka, men gjerne litt mer salt, kanskje opptil 4 spiseskjeer.  Dette blir en salig blanding – rør godt rundt:)

3. Nå endelig skal Rambo-kniven brukes!  Om du ikke har Rambo-kniv kan du også bruke en kokkekniv eller kjøkkenkniv, eller samekniv eller annen type kniv, bare den er sånn noenlunde skarp.  Skjær deg godt inn i ribba på langs fra to motgående sider, men ikke så langt inn at kjøttet ikke henger sammen.  Strø krydder og gelatinblanding inn i kjøttet.  Brett det hele sammen slik at svoren fra begge sider møtes.  Nå skal du ha fått en slags rull av ribba!  Men vi er ikke ferdige ennå, ikke på langt nær, for nå begynner vi å nærmes oss det spektakulære og kule når det gjelder å lage sylterull.  Du har nå en slags rull av ribba etter å ha maltraktert den med kniv, rullet og krydret, og nå skal du tre rullen gjennom et femtoms plastrør, og når det kommer gjennom, holder du et rullnett klart og fanger ribberullen inn i nettet.  Og knyt nå godt sammen!!!  Ethvert møblert hjem har selvsagt et femtoms plastrør liggende, men om du ikke har, kan du sikkert få tak i et hos din lokale rørlegger.  En rørlegger har sikkert noe slikt liggende, som de bruker til et eller annet, men jeg vet ikke om jeg ville ha ivret etter å fortelle rørleggeren at jeg skal bruke røret til å lage sylterull.  Det er ikke sikkert det er så vanlig å bruke slike plastrør i forbindelse med matlaging, men uansett, du må ha et slikt plastrør eller noe sånt, og det kan jo hende at kokkejævelen eller Hellstrøm har et kokkerør eller sylterull-rør, men et plastrør fra rørleggeren duger i massevis:)

4. Hvis du nå har fått rullen i nettet og knyttet godt sammen, er vi klar for koking.  Sylterullen skal ligge til koking og trekking halvannen time.  Hiv oppi litt        gulrøtter, løk og helpepper.  Ha også oppi litt laurbærblad – det ser så profft og kult ut med laurbærblad synes jeg, og jeg bruker laurbærblad til mye rart, dog ikke til lillelørdagsgrøt:)

5. Finn frem sylterull-pressa.  Den som har kokkejævel-lue, har selvsagt også en sylterull-presse. Det er en selvsagt ting.  Sylterullen bør ligge i press på ca. 6 kilo natta over.  Om du ikke har en slik presse, kan du  låne minitartyrhunden vår Picasso.  Han er ca. 6 kilo og kan da ligge oppå sylterullen natta over (såfremt han ikke spiser den opp).

6. Vi lagde sylterullen lørdag, la den i press lørdag kveld, og søndag tok vi den opp og la den i saltlake. Til saltlaken bruker vi 4 liter vann, 5 dl grovsalt og 6 ss sukker.  Ikke glem laurbærbladene!  Hiv noen oppi saltlaken:)

7. Sylterullen skal nå ligge og godgjøre seg noen dager.  Vi skal ta opp vår etter ca. 5 dager og sjekke om den er salt nok. Da deler vi den opp og smaker.  Er den for lite salt, kan den ligge i saltlake litt til, og man kan ta daglige smaksprøver inntil man blir fornøyd med sylterullen.  Vipps, så har vi altså laget sylterull, og det her på allansverden!

Nå blir det altså hjemmelaget sylterull til jul, og det er jo så godt.  Begynner for alvor å glede meg til jul nå.  Er det forresten noen som lurer på hvordan det går med rampenissen vår?  Jeg husker i filmen om tante Pose, så var hovedpersonen oppe om natta og forsynte seg av julekakene. Hjemme hos oss er det derimot rampenissen som er oppe om natta og smaker på julekakene.  Han har visst forsynt seg av noen sjakkruter i natt.  Det går fint!  Hvis han derimot er oppe og eter opp sylterullen, blir det bråk!!!

Mot helga skal vi ta opp sylterullen og smake.  Gleder meg til helga!  Prøv dere gjerne på å lage hjemmelaget sylterull til jul.  Det er tidsnok å begynne denne uka og ha den klar til jul.  Husk å stikke innom rørleggeren og få tak i et femtoms plastrør på forhånd:)  Ha en fin tirsdag!

Et lite tips:  Hvis du ikke liker sylterull, men heller foretrekker lillelørdagsgrøt, med eller uten laurbærblad – her finner du oppskriften på lillelørdagsgrøt:  https://allansverden.blogg.no/dagens-middagstips.html

Det er mandag 6. desember i dag.  Dette blir en flott ny adventsuke😊  Jeg har nok ikke fortalt det før, men vi har faktisk to rampenisser.  I natt har de samarbeidet om å gjøre litt rampestreker.  Jeg våknet tidlig i morges fra lyden av miksmasteren som durte og gikk på kjøkkenet.  Det var dog ingen som drev og lagde kake til meg til frokost.  Det var derimot rampenissen som hadde ordnet til tivoli for noen bamser på kjøkkenet.  Det var jo et flott tivoli og karusell – de har god fantasi rampenissene😊

Karusell in action:  https://www.facebook.com/allan.kristensen.984/videos/888189441680210

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

Mandag og nye uke altså.  Det er ennå litt tid igjen til jul for den som har ting å ordne og gjøre før den søte juletid setter inn.  Denne uka bør alle herremenn se over garderoben sin for å sjekke at de har det de trenger av klær å ha på seg i jula, og om noe mangler, er det fortsatt tid få å handlet inn før jula setter inn.  Det er sikkert noen som er usikker på hva de egentlig trenger, og da er det godt å ha en blogger, som helt nylig var på 17. plass på topplista til blogg.no, dermed også en influenser, og som kan fortelle hva julemannen bør ha i sin garderobe.  Her kommer lista!  Følg godt med!!

• Nisselue

Enhver julemann må jo ha sin egen julelue.  Hvis herremannen føler seg som en nisse, kan han også kalle julelua for en nisselue.  Personlig foretrekker jeg en putti plutti pott-nisselue.  Den kan også brukes når man bader.  Når du har en putti plutti pott-nisselue, føler du deg helt og holdent som en nisse😊  Julelue eller nisselue er et absolutt must for en julemann!

• Jule-hårbøyle

Hvis det blir varmt å ha på julelue inn, finnes det heldigvis jule-hårbøyler som en julemann kan bruke.  Det finnes mange ulike typer.  Jeg foretrekker denne reinsdyr-hårbøylen.  Den får meg til å fremstå ekstra intelligent😊  Jule-hårbøyle kan brukes til alle mulige andre juleantrekk, også julepysjamas.  Jule-hårbøyle passer best å bruke innendørs, når man ikke har julebesøk eller det ikke finnes muligheter for at andre kan få øye på julemannen.

• Julelue med blinkende lys

Hvis du har en nisselue, føler deg som en nisse, og likevel ikke føler deg tilstrekkelig nok som en nisse, kan du også gå over til en julelue med blinkende lys.  Julelue med blinkende lys er dritkult.  Det vekker oppsikt.  Når du går inn på butikken med en blinkende julelue, må du forberede deg på like mye oppstyr og oppmerksomhet som en blogger, som har vært nr. 14 på topplista til blogg.no, må påregne når denne besøker butikken.  Jeg tør da nesten ikke tenke på den viraken som ville ha oppstått dersom en slik prominent blogger hadde kommet inn på en butikk med en slik lue på.  Vow!!!

Sjekk den blinkingen da!  Se:  https://www.facebook.com/allan.kristensen.984/videos/10158551387100901

•  Juleskjorte

Julemannen må selvsagt ha en juleskjorte, og den bør være rikelig illustrert med julemotiver som nisser, julestrømper osv osv osv.  Jula har mange dager, så julemannen kan gjerne også ha mange juleskjorter i garderoben.

• Julegenser

Det sier seg selv at enhver herremann med respekt for seg selv må ha en julegenser, minst en, men selvsagt helst en hel kolleksjon.  Det er kult med julegenser.  Julegenser kan kombineres med julelue.  Det er vel ikke noe som er så lekkert som en julemann med julegenser og julelue, vil jeg tro alle damer vil synes.  Hører dere alle ungkarer der ute?  Vi som allerede har en konemor, bruker julegenser og julelue i kombinasjon mest for å gjøre oss til😊

•  Juleslips

Jeg hadde selvsagt ikke glemt juleslipset.  Dette er et absolutt must!!!  Og man bør ha flere.  Jeg har selvsagt…..eh….bare ett.  Jeg må ut på juleshopping jeg også:)

• Julepysjamas

Det er ingenting så behagelig som å gå i en julepysjamas.  Min er todelt, overdel og underdel, men det er julepynt, pepperkakemenn, stjerner, pakker, reinsdyr, juletrær, snøkrystaller, julehjerter og sukkerstenger både oppe og nede, fremme og bak på pysjamasen.  Julepysjamas kan selvsagt også kombineres med julelue, også julelue med blinkende lys.  Jeg anbefaler julepysjamas på det varmeste til alle herremenn:)

•  Julesokker

Julesokker er en selvsagt ting.  Sokker bør enhver herremann bruke, og i jula bruker man selvsagt ikke påskesokker eller halloween-sokker.  Da er det julesokker som det handler om.

• Juledress

Juledress må enhver herremann med respekt for seg selv ha i skapet sitt.  Juledressen kan brukes i de fleste anledninger i jula, spesielt hvis man vil kjøre litt stil. Juledressen er perfekt antrekk til julemiddag, julebord, sjøslag, juletrefester og alle andre begivenheter i jula.  Det er mange interessante farge-og mønsterkombinasjoner å velge mellom blant juledressene.  Du finner helt sikkert en du liker best:)

Juledressen kan selvsagt også brukes til nyttårsfeiring, selv om jeg da egentlig heller da vil anbefale en nyttårsdress.  Men nyttårsbekledningen er en annen historie.  Klær til nyttårsmannen får komme i et senere innlegg.  Kjører forresten julegenser på jobb i dag!  I morgen skal jeg blogge om hvordan man lager deilig julemat, fra bunnen selvsagt. Det blir snadder!  Gled dere til en spennende oppskrift!  Ha en fin mandag:)

Det er lørdag 4. desember.  Det blir stadig færre dager igjen til julaften!  Hvis man skulle ut å reise i disse dager for å få litt julestemning, hvor skulle ferden gå?  Det er et enkelt svar på det.  Vi gjør klar bobilen Bob og setter oss inn – kom og bli med!

Vi starter hjemme i Liveien i Bardu.  Ferden går nordover et stykke, til Nordkjosbotn, Skibotn, og så inn i Finland.  Vi kjører forbi mange steder med finske navn, Kilpisjærvi-Karesuando-Muonio-Kolari-Pello og så kommer vi til målet for vår reise, og det er selvsagt……..trommehvirvel…..trommehvirvel……Rovaniemi!!!  Vi er nå i hovedstaden i finsk lappland, Rovaniemi altså, og her finner vi en høyst spesiell og prominent innbygger.  Og det er trommehvirvel…..trommehvirvel…….selveste julenissen.  Ja, du hørte rett!  Julenissen!!  Nissen bor ikke på Nordpolen, heller ikke i Drøbak, og faktisk heller ikke i Liveien 5 i Bardu, men han bor i Rovaniemi!  Her har han sin egen lille landsby.  Opprinnelig bodde nissen på fjellet Korvatunturi (elsker finske navn) rett i nærheten av Rovaniemi, men for omtrent hundre år siden fikk verden vite om fjellet og hvem som holdt til der.  Mange nysgjerrige besøkende begynte å lete etter julelandet har jeg lest, og for å beskytte privatlivet til nissen, ble det laget en verkstedlandsby i Rovaniemi, og her bor nissefar hele året faktisk og tar imot besøkende. Det er jo prisverdig at at landsbyen ble bygd for å beskytte privatlivet til nissen, og ikke for å tjene penger på masseturisme.  Julenissens landsby er i alle fall et flott sted, en fornøyelsespark.  Det oser av julestemning, hele året, men sikkert ekstra mye i jula.  Da vi var der, var det sommer, men nissen var der da også😊

Kom og bli med en tur inn i julenissens landsby, og videre inn i julehuset😊

Vi gjør oss klar for å besøke nissen!  Vi er forventningsfulle og smiler bredt:)

Det er tull at lærerne, elghunden og julenissen er de “arbeiderne” med kortest arbeidsår.  Nissene jobber året rundt.  Her ser vi dem i sving da vi var der midt på sommeren.

Enda flere nisser…

Noen nisser arbeider – andre spiller i orkester:)

Dette er ikke en nisse (hvis det var noen som lurte).  Det er meg som har satt meg ned på en nissestol:)

I nissens verksted kan besøkende lage julepynt.

Jeg måtte lage meg en nisse jeg også.  Jeg kan ikke helt huske hvorfor jeg hadde klæsjet noe rødt i skjegget til nissen.  Kanskje hadde jeg tenkt at nissen skulle ha spist tomatsuppe, eller så kunne det likne på blod også.  Kanskje nissen har smakt på livets vann i Finland og havnet i et durabelig slagsmål med en annen nisse der inne på verkstedet, som kanskje også hadde smakt på livets vann som de jo pleier å smake på i Finland noen ganger og så havne i slagsmål.  I alle gjorde jo finlenderne det ofte på finske fjernsynsteater på tirsdagene på nrk i gamle dager:)

Vi fikk audiens hos julenissen inne i julehuset, inne i det aller helligste!  Det var et artig og koselig minne fra et kjempefint besøk hos julenissen i Rovaniemi.  På bildet sitter nissen i midten, jeg sitter ute til høyre.  Jeg håper forresten at noen hjelper nissen med å stusse det skjegget hans – det begynner vel å bli noe langt og litt upraktisk når julesuppa skal inntas.

Et besøk i Rovaniemi anbefales!  Usikker på om det er rampenisser i Rovaniemi – vi så ingen da vi var der, men vi har jo vår egen hjemme hos oss da.  Ikke så mye styr med han i natt heldigvis.  Han har derimot hjulpet oss, har melket kua, så det blir frisk melk til frokosten i dag.  Ha en fin lørdag alle sammen:)

God fredagsmorgen alle sammen!  Det er 3. desember, snart helg og 21 dager igjen til jul:)  Rampenissen vår er blitt en liten influenser, har begynt å påvirke flere av de andre nissene og julevesenene våre til å bli med på rampestrekene sine, og i natt har flere kjørt “skotog” gjennom stua.  Hadde kanskje ikke forventet meg slikt fra snømannen Olaf, som jo alltid er så snill og god, men vi vet jo at influensere kan ha stor makt, og rampenissen har åpenbart overtalt Olaf til å velge den rampete vei.  Håper blogg.no ikke slipper rampenissen inn som blogger.  Vi bloggere og influensere må prøve å være gode forbilder.  Kanskje ikke så lurt at jeg da driver og forteller om rampenissens bedrifter, men blir det for ille, så kan jeg alltids sensurere.  Vi får se om det blir rampestrek på allansverden i morgen, eller om det blir sensur! Time will tell:)

Blåfjell 2 er forresten en koselig julefilm.  I denne filmen våkner jo blånissene opp etter høstsøvnen sin til den kaldeste vinteren de noensinne har opplevd, og nede i dalen er det krise hos rødnissene ettersom en stor isbre truer med å knuse gården deres.  Gjennom samarbeid mellom blå og røde nisser løser denne krisen seg.  Nissene drar på leting sammen, etter det magiske blåhornet, som sies å kunne forandre været.  Og med blåhornet på plass ordner alt seg, og nissene lever lykkelig alle sine dager, både de blå og de røde.  Jeg synes denne filmen er en koselig julefilm, og den burde egentlig vært vist på klimatoppmøtet i Glasgow nå i november.  Tenk om alle landene kunne ha samarbeidet, slik som nissene i ulike farger gjorde – da kunne sikkert klimakrisen i virkelighetens verden vært løst.  Samarbeid er nøkkelen ja.  Hadde alle landene stått sammen, og begynt å lete etter blåhornet i lag, hadde vi sikkert hatt større sjanse for å fjnne det i virkeligheten også, og med et blås eller to i blåhornet her og der, så hadde det meste vært løst.  Jeg husker nissene blåste på litt ulike måter og fikset varmere vær eller kaldere vær, alt ettersom hvordan de blåste.  Vi kunne blåst det litt kaldere rundt polene der isen smelter, og så kunne vi blåst litt varmere somrer til Nord-Norge.  Tenk dere Lofoten og Hauklandstranda i nydelig sommervær og varme, fantastisk..!..et lite blås til, så palmer på Hauklandstranda – helt himmelsk, paradis på jord:)  Det måtte da være mulig å finne dette blåhornet.  Når en gjeng nisser klarer det, så måtte da verdenssamfunnet i samarbeid kunne klare det samme.  Jeg vet at Blånisselandet oppe i Målselv Fjellandsby gikk jo konkurs for noen år siden, og det meste av gjenstandene der oppe ble spredd for alle vinder etter konkursen.  Jeg undrer meg på om blåhornet kan ha blitt borte der oppe et eller annet sted i all viraken.  Jeg har sett litt ute rundt selve bygget der blånisselandet holdt til, og som nå huser Basecamp NORD.  Ingenting å finne.  Ingenting inne å finne heller.  De serverer svært gode hamburgere der inne nå, men har ikke sett snurten av noe blåhorn.  Men igjen, jeg er sikker på at om alle statsledere i alle land satt store ressurser inn for å finne blåhornet, så hadde sjansene vært større for at det ville dukke opp, og vipps, klimakrisen løst.  Alle ville vel ha vært positive til et slikt forslag til løsning på klimakrisen.  Det er en enkel løsning og lite inngripende i folks hverdag.  Er overbevist om at Kina også er med:)  Kom igjen skynd dere, vi hak’ke tid for vi må finne blåhornet:)

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

En ting skal han ha rampenissen vår….han tenker på miljøet!  Det er ikke mye forurensing med et sko-tog!lj

Ha en fin fredag:)  Vi ses i morgen – det blir sikkert mer tull og tøys da:)

Torsdag morgen!  Opp og hopp!!  2. desember!  Ny dag venter.  Det har vært action i Liveien 5 i natt.  Det har skjedd ting!  Rampenissen har vært ute på ferde. Da jeg gikk ut i stua i morges, så jeg jo at rampenissen ikke lenger var inne i rampenisse-huset sitt, der han oppholder seg hele dagen, kvelden, frem til vi går og legger oss.

Jeg kastet et blikk rundt i stua.  Blikket mitt festet seg ved julekrybba.  Julekrybba var ikke det den en gang var.  Jesusbarnet var ikke helt seg selv, ej heller Josef og Maria, de tre vise menn, hyrden.  Ingen var seg selv lik.  Julekrybba vår var blitt en K-pop-julekrybbe, og alle figurene, minus dyrene, var nå sangere fra Kpop-gruppa BTS – Jungkook, V, Jimin, Jin, Suga, RM, J-Hope.  En høyst moderne julekrybbe altså.  Om det har vært konsert i løpet av natta vites ikke – jeg har sovet tungt og ikke hørt noe.  Han hadde visst i alle fall hatt det veldig gøy i løpet av natta, rampenissen, for han smilte lurt da jeg traff på han ved siden av julekrybba.  Speilegg-steking i går, K-pop julekrybbe i dag.  Jeg synes det tiltar i tull og vas.  Hva blir det neste?  Det er bare å stålsette seg for morgendagen😊

Jeg skal prøve å dra på jobb i dag.  Foreløpig går det ikke. Felix Askeladden har lagt seg oppå jobb-sekken min, og ønsker visst at at matfar skal være hjemme med han i dag.  Man har vel rett til å være hjemme med syke barn under tolv år, men jeg vet ikke om det er hjemmel for å være hjemme med katta.

Dog vet vi jo at hunder har eiere, mens katter har sin stab, av tjenere.  Kattene gjør som de vil, de gjør ikke som vi mennesker vil, slik som hundene.  Jeg vil anta at katter må se ned på hunder, og tenke at de må være stokk dumme og lite selvstendige.  Hunder er villige til å dra en slede for menneskene sine midt på vinteren, gjennom snøkav i svært ugjestmilde strøk, dag inn og dag ut.  Det hadde ikke vært meg det nei, tenker Felix Askeladden.  Jeg ser forresten ikke for meg at Picasso heller hadde dradd noen slede etter seg, så de er egentlig et bra team Askeladden og Picasso.  Jeg får se hvordan jeg kan løse dagens lille utfordring med å få tilgang til jobb-sekken min.  Jeg vet ikke helt om det er innenfor at en fra tjenerstaben må fysisk flytte på husets herre.  Det ville kanskje ikke tatt seg helt ut.  Jeg tror husets herre ville ha mjauet da.  Vi får se hvordan det går – jeg må ta en avgjørelse snart.  Ha en fin torsdag alle sammen😊

Det er onsdag og 1. desember i dag.  Jeg stod opp klokka kvart på sju.  Jeg visste at rampenissen ville utføre sin første rampestrek nå i løpet av natta, og jeg var spent på hva han hadde funnet på.  Jeg kjente på døra til kjellerstua, den var låst, så han hadde ikke kommet seg ned dit i løpet av nattens mulm og mørke. Gudskjelov! Felix Askeladden kom imot meg, i sine vanlige farger, så han hadde ikke blitt malt grønn i løpet av natta heller.  Det var jo en lettelse det da.  Jeg tror ikke Felix Askeladden ville vært lykkelig som grønn katt.  Jeg svingte inn på kjøkkenet, og der satt han.  Jeg ble lettet.  Jeg hadde egentlig trodd at rampenissen hadde funnet på noe langt verre enn å lage seg frokost på morgenen – speilegg.  Det var egentlig en fin start på adventstida.  Jeg tror og frykter vi har langt verre ting i vente enn dette fra rampenissen.  Jeg fikk smake på et speilegg.  Det var det beste speilegget jeg har spist.  Han er en flink kokk rampenissen.  Jeg er dog spent på hva morgendagen bringer😊

I dag skal det åpnes adventskalendere til mennesker og dyr.  Picasso og Felix Askeladden har selvsagt hver sin kalender.  Det er godteri i kalenderne.  De nyter godteriene på hver sin måte.  Felix Askeladden er forsiktig og rører litt bort i godteriet med poten før han forsiktig smaker, med andakt.  Picasso sluker sine godterier i et jafs, mens Felix enda studerer godsakene sine, før Picasso prøver å få tak i godteriene til Felix😊

I et hus hvor det bor en blogger er det vel på sin plass at det befinner seg en rituals-kalender, altså en adventskalender fra rituals, som inneholder kosmetikk og hudpleieprodukter.  Den er veldig fin.  Er masse små hus med lys inni, og inni husene er altså en liten overraskelse for hver dag.  Den er forresten ikke min hvis det var noen som lurte😊

Ny dag – nye muligheter.  Husk nå på at det er onsdag og lillelørdag i dag selv om det er første desember og advent.  Og det betyr lillelørdagsgrøt til middag.  Det betyr at du ikke trenger å gå inn på kokkejævelen sin blogg for middagstips, og dermed gi han en ekstra sidevisning, men du kan heller sjekke min oppskrift på lillelørdagsgrøt, og gi meg en ekstra sidevisning i min streben etter å nærme meg øvre del av topplista.  Jeg er bare noen få tusen sidevisninger unna, i alle fall ikke mer enn titusen:)

Ha en fin 1. desember!

Husk lillelørdagsgrøten da:

Dagens middagstips…

I morgen er han her igjen – rampenissen, for å utføre sine daglige rampestreker fra første desember og fremover til julaften.  Mens vi andre sover, er rampenissen våken og finner på et eller annet jævelskap.  Og om morgenen finner vi nok ut at ikke alt er som det skal være.  Kanskje er Felix Askeladden malt grønn, kanskje har rampenissen bæsjet i kjøleskapet?  En gang var han nede i kjellerstua, han var visst tørst, det stod en barglobus der nede, jeg tror ikke det er sømmelig å si så mye mer om det, ej heller legge ut noe bilde på noen blogg fra dette forferdelige åsynet som møtte meg om morgenen den gangen.  Det var et syn ikke en nisse verdig:(  Men jeg tenkte faktisk jeg skulle dele noen rampestreker med dere, en for hver dag fremover mot julaften.  Blir nesten som adventskalender på allansverden, en ny rampestrek fra rampenissen hver morgen.  Vi starter i morgen, onsdag 1. desember.  Jeg vet ikke om jeg egentlig gleder meg.  Jeg vet jo aldri hva han kan finne på av pur faenskap.  Jeg er villig til å ta sjansen, og lover da altså et rampenisse-bilde hver dag fremover til jul.  Jeg skal dog låse og boltre fast døra ned til kjellerstua med hengelås og kjetting, for jeg ønsker ikke ha rampenissen ned dit flere ganger, klok av skade etter barglobus-hendelsen!  «You shall not pass» er det eneste jeg skal si om han begynner å mase om komme seg ned i kjellerstua, akkurat som Gandalv i “Ringenes Herre”-filmene utbrøt da han møtte på Balrog-uhyret langt der nede i Morias miner.  Rampenissen blir mitt Balrog-uyhre jeg skal hanskes med de neste ukene!  Wish me good luck!!

Ellers har vi satt opp julekrybba vår i stua.  Den er veldig fin, og så har den lys, og den står og skinner der for seg selv og oss som er til stede.  Vi kjøpte julekrybba da ungene var små, og vi innså at kristendommen hadde svært dårlige kår i Liveien 5.  Da vi kjørte forbi kirka en dag, festet min lille datter blikket på kirkebygget og spør:  «Pappa, hva er det der for et slags slott?»  Bedre ble det vel slettes ikke da min datter trodde isbilen var på vei da hun hørte kirkeklokkene ringe, og det var da julekrybba kom inn i stua vår, for å visualisere overfor ungene hva julen egentlig handler om, ja, og så er den jo veldig fin og pynter opp i stua og passer veldig fint i jula også da selvsagt.  Julekrybba ble absolutt ingen suksess!  Det gikk ikke lang tid før det lille Jesus-barnet ble omtalt som den lille Sofus, og de tre vise menn hadde ikke med seg gull, røkelse og myrra til det lille Jesus-barnet.  De hadde derimot med seg gul, sølv og bronse!

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Ok, da, ikke så lett å huske på akkurat det der med myrraen i alle fall.  Ikke så ofte vi møter på det i hverdagen hverken voksen eller barn, og det er egentlig såvidt jeg vet selv og skjønner hva det er hehe:)  Men det er vel en slags harpiks, et luktstoff, som vel ble brukt oftere før enn nå, og i alle fall lite brukt her vi bor.  Kanskje kunne de likeså godt ha gitt Jesus-barnet gull, sølv og bronse i gave, eller bare en bamse eller en rangle:)

Det får være nok tull og tøys for i dag.  I morgen blir det verre, enda mer tull og tøys.  Da har rampenissen vært på ferde.  Gled dere:)  Ha en fin tirsdag!